Archives for the ‘militæret’ Category

AIN’T NO VACATION

I dag fant jeg endelig motivasjonen til å løpe meg en tur igjen, etter jobb, nedover langs Nidelva og rundt på stiene der. Jeg kjenner jo ikke området, så jeg brukte anhver jogger som passerte meg som hare, det må ha sett helt ape ut, jeg FØLTE meg iallfall helt ape. Monkey see, monky do. Da grusstien tok slutt borte ved Bakklandet, ante jeg ikke hvor jeg skulle fortsette for å finne neste grussti, så jeg hang meg i ryggen på ei jente som tilfeldigvis løp forbi akkurat da, og lå i ryggen hennes helt til grusen kom til syne igjen og hun begynte å gå. Da løp jeg forbi og latet som ingenting, sakket ned etter en stund, og så kom en ny mann joggende og jeg la på sprang etter han óg. Og sånn fortsatte det, dere skjønner tegninga. Helt komplett idiot, men jeg fikk meg nå iallfall en tretti minutters løpetur rundt der ute! Beklager til alle som følte seg forfulgt.

Jeg fant en kul løpejakke da jeg var i Haugesund, som jeg tenkte å vise dere, så jeg smilte dritpent og trykket på knappen, men så bare:

Faen.

Og så:

Faen.

Og:

Hahaha, det GIKK ikke! Helt umulig! Blitzen fanget bare opp jakka, ikke noe fjes, og det er ikke så rart for stoffet den er laget av er en eneste stor reflex. Jeg syns den er dritkul, og de gangene jeg løper langs veien hjemme i mørket er den jo en redningsmann i seg selv. Skulle hatt en tights i samme stoff, det hadde sett helt fantastisk sjukt ut!


ph_priv

Den er kjøpt på H&M for 200,- på salg :-). Nå skal jeg dusje av meg svetta og dra ut og finne meg en middag, tenkte å gå på en av de resturantene dere forslo på Instagram (@supermarie) – jeg setter SÅ STOR pris på alle tipsene dere legger igjen der, det er så kult at halve statistikken min bor i Bartby!

How cool is my new running jacket? It’s made out of reflex! Love it. Today I finally found the motivation to go for a run after work, felt amazing. Now I’m going to take a shower and go out for dinner at one of these places you’ve been recommanding at Instagram – @supermarie. Thanks a lot for your tips, it’s so fun to see that half of my stats are living in Trondheim haha!

FLASHBACK

16. september 2010 22:31

Dette bildet er tatt en halvtime før IB, inspiserende befal, kom og ga oss rosignal. For tre år og et halvt år siden lekte deler av den daværende basetroppen lykkelig rundt i gangene på 137 Luftving Rygge. Åh, kasernelivet, dere. Vernepliktige fra hele landet er fanget på en base langt hjemmefra, det blir ikke morsommere enn du gjør det til selv! En blir både kreativ og morsom, nesten automatisk, av å være stuet inn på en kaserne. Svensken, daværende velferdsjeger, hadde kledd seg i snøkamuflasje den kvelden, og gikk i ett med de hvite veggene. Prøvde, iallfall… Jeg skulle egentlig bare gå og tisse litt, men syns hele situasjonen var så innmari fjern at jeg måtte pixelere det, tilfelle jeg en dag ville ta minnet frem igjen og smile litt.

Sånn som nå.

A pic from my time in service at the Royal Norwegian Air Force. A soldier is trying to blend in with the white wall – such a random night, but I took a picture – just in case I wanted to pick it up one day, remember all the fun – and smile about it. Like today.

MUSIC OF WAR

I min forrige tankegang var Forsvarets Musikk en selvfølgelighet som bare var der, like lett å legge merke til som en hvilken som helst dråpe i havet. Det er først nå jeg ser dem. 

Jeg satt med en stor klump blandet med hjerte i halsen og fulgte vantro minneseremonien på TV fra Evenes, etter det ble bekreftet at et norsk Hercules-fly var forsvunnet og meldt savnet i Kebnekaise under øvelsen Cold Respons 2012. Det som egentlig ikke kunne skje hadde skjedd, og fem av våre kollegaer var sporløst forsvunnet under et oppdrag på vegne av nasjonen Norge. Det var surrealistisk, tragisk og med et kontor midt i blant Luftforsvarets øverste ledelse, samt et identisk flagg på min egen arm, følte jeg hele tragedien på kroppen. Pårørendesenteret, kollegaer som kastet seg rundt, redningsarbeidet, alt var plutselig så nært, og så uendelig vondt. Og et levende bevis på at vi er best når det gjelder.

Å skrive følgende i en verdirapport som er laget for nettopp Forsvarets Musikk er kanskje som å stikke hånden inn i et vepsebol; Men det var ikke før da jeg satt der i sofaen og fulgte seremonien på Evenes at det gikk opp for meg: Også Forsvarets Musikk står i beredskap til enhver tid, klare for å løse skarpe musikalske oppdrag når en hendelse først er ute. Det var da det gikk opp for meg at liv og død også er en del av hverdagen til våre uniformerte musikere, og hvor utrolig viktig deres jobb og kompetanse er for Forsvaret og samfunnet generelt. Hva hadde vel minneseremonien på Evenes vært uten Forsvarets Musikk? Hvilket annet musikalsk miljø kan levere med samme presisjon, snu på hælen og profesjonelt spille for sine plutselig savnede kollegaer, og, i verste fall, falne soldater? Det gjorde meg både stolt og rørt av Forsvaret Musikk, følelser jeg tviler på at jeg hadde kjent hvis jeg ikke tidligere i år hadde blitt introdusert for dem og invitert inn til å arbeide med deres rapport. De rammer inn følelsesmessige seremonier, minnemarkeringer, viktige begivenheter og sprer glede som ingen andre kan. Forsvarsmusikken er en så stor og viktig del av det vi driver med, derfor overrasket det meg at det måtte en AHA-opplevelse til før jeg skulle bli bevisst på det.

en kronikk jeg skrev som ble publisert i Forsvarets Musikk sin Verdirapport, 2012.

AFGHAN SKI CHALLENGE

First time I heard about ASC I was so glad – finally a positive letter from Afghanistan! Usually the Norwegian newspapers only deliever us the tragedies, and it is tragic – a lot of it is, but that is no reason to ignore the bright side of the country either. Such as this one! Happy skiing!

Follow the event on Facebook HERE, and read more about the Afghan Ski Challenge HERE. It is open to all.

HERCULES BRING ME HOME


ph_priv, 2012

Throwbacks fra 2012, da Hercules fløy meg fra Stavanger og landet i min egen daværende hage på fine lille Rygge. Jeg gleder meg til å sette meg ned i godstolen om et par år, og fortelle barnebarna mine alle de utrolige eventyrene, små og store, som jeg  var på da jeg var ung.

Throwbacks from 2012, I traveled home from Stavanger in a Hercules – military Aircraft. Such an experience, can’t wait to sit down with my grandchildren in a couple of years (hehe) and tell them about all the shit I did when I was young. I’m starting to realize it’s quite a lot. 

OPERATIVE

Velkommen hjem, Marie. Til ingen verdens ting. Det superkvinnemennesket av en mor jeg har pusset taket mitt mens jeg var i krigen – det begynner å nærme seg et nytt hjem! Det er ekko i rommet bare jeg SER på tastaturet, og en fredagskveld på sofaen foran TV’en kan jeg se ganske langt etter – men Å, så fint det skal bli! Jeg drømmer om bokhyller, speil og kuskinnet som endelig snart skal få omfavne furuen under føttene mine. Gulvet må bare pusses ned først.

I helga ber vi inn hele familien, vi skal male vegger og tak og spise deilige rundstykker med nøkkelost og leverpostei, det blir så koselig at vi må finne opp et NYTT ord for koselig! Jeg er heldig som har en så fin gjeng til opphav.

Nå ligger jeg altså langflat på gulvet mitt og skriver. Den grønne uken er over (faen), og jeg kan slenge på CV’en at jeg har kurs i operativ ledelse. Hvor vilt militært høres ikke det ut? Stor stas å sprade rundt i uniformen igjen, og alt den bringer med seg av mennesker, oppdrag og god stemning. Ber fortsatt på mine knær om å få ha den på litt oftere, og det kan se ut som det sakte men sikkert løser seg. Ni dager i året er for lite for mitt kamuflerte hjerte.

Ps. Kongen har bursdag i dag. Gratulerer så mye med 77, sjef!

Welcome home, Marie. Home to absolutely nothing. My livingroom is all gone, that superwoman – my mom – has made my roof ready to get painted while I was out in war. Tomorrow my whole family will meet here to paint that, and the walls. It’s gonna be so nice when we’re done! 
With no furnitures – I’m laying straight out at the floor writing. The green week is done, such a joy to jump around in my uniform again. I’m a Press officer in the Home Guard, for those of you that doesn’t know. And I love it, but I only get to do that for 9 days a year. I’m begging them to give me more days, and it finally seems like they can fix that! Fingers crossed. 

MILI MOMENTS


ph_priv, Army 2011

Det rørte noe i meg da jeg på rekruttskolen ble fortalt at troppsjefen ikke spiser før nestkommanderende har spist, nestkommanderende spiser ikke før lagførerne har spist, og lagførerne spiser ikke før laget deres har spist. De tenker på de nederste først, spiser ikke de – spiser ingen. Herregud, for en vakker næringskjede! Jeg humret litt da jeg fikk høre at guttene måtte levere en skriftlig søknad hvis de ville anlegge bart eller skjegg, med en god begrunnelse om hvorfor. Ironisk nok er batteriet i et skarpt bombefly (F-16) knall rosa, og sokkene i marsjtøvlene skal være nøytrale. Der lever jeg litt på kanten, med mine Hello Kitty og hjertesokker på.

Nyter nest siste dagen i grønt i dag, ha en fin torsdag!

MIKE ALFA ROMEO INDIA EKKO



I dag har jeg sett skogens konge løpe forvirret stolt forbi Heistadmoen militæreleir mellom snøkrystallene, fortalt liksompressen at det ikke er vanlig praksis i Forsvaret å brenne ned telt – uhell skjer, og spist bringebærgelé til dessert. Jeg ble så grillet av journalister (på liksom, men herregud så ekte det føltes akkurat der og da) under øvelse Hovedstad i fjor høst, at alt etterpå bare blir som en litt bitter vaniljesaus til gelén min. Det la liksom rustningen for resten av karriera, prøver noen å stikke meg i magen med den skriveglade blyanten sin igjen knekker spissen mot metallet.

Today I saw a big moose run by our base, told the fictive press that we don’t burn down tents by purpose – accidents do happen, and had rasberry for dessert. I was so grilled by journalists (it was a play, but still – felt so real) during the training in Oslo last fall so everything after that feels like a piece of cake. 

 

POSTCARD FROM KONGSBERG

Sengestrekken døde visst sekundet jeg dimma fra førstegangstjenesten. Sjekk, a. Jeg prøvde LENGE, virkelig, men måtte til slutt gi opp og legge meg ned på en eneste stor krøll i stedet. Sovna som et spebarn allikevel.

Jeg kom som dere vet frem til Heistadmoen i går kveld, og det deilige med å komme kvelden før en øvelse knekker i gang er det pusterommet jeg får mellom det sivile og militære livet mitt. En litt svevende tilstand hvor jeg ikke har noe jeg skulle gjort annet enn å pakke ut, ringe en fin fyr og lese en god bok fremfor pensum til jeg sovner. Synd, trist, leit men veldig veldig greit at befalskaserna ikke hadde internett – en tvinges ut i offlinemodus, godt for hjernen og hjertet óg.

Sånn her bor iallfall jeg denne uken. Ikke noe primus, knappetelt og kuldegroper til seng denne gangen heller. Finner nok Z’ene allikevel. God natt!

My military crib this week. I guess I failed on stretching my bed haha. Forgot all about that the second I finnished my duty. 

ØVELSE SØLVBYEN

Hei sveis. Tar meg et lite sølveple* før neste punkt på programmet. I dag har vi stort sett bare hørt på briefer og fått en myk start på øvelsen. Like myk som fleecen på bildet, hadde den vært en mann hadde vi vært GIFT – jeg er så glad i den jakka! Jeg holdt en brief selv i dag også, skulle fortelle forsamlingen hva en PIO** er og gjør for å vise ledelsen at jeg har forstått rollen min. Nervene mine beslagla et par viktige detaljer, men det viktigste er jo at jeg kan det og forstår hva jeg er satt til den grønne verden for å gjøre – ikke at jeg har hukommelse nok til å dekke all verdens briefer. Menneskelig svikt.

Jeg går en kul, kul militær tid i møte, den nye generalinspektøren for Heimevernet som er så gira på kommunikasjon (er lik vårt beite som PIOer, er lik stort engasjement og motivasjon i mitt hjertet) og sjefen min her på Heistadmoen slang et drømmeforslag ut i luften i dag og jeg sitter bare og gnir på vinklene mine og har stjerner i siktet. Jeg har det beste fra to verdener – sivile måneder å jobbe, reise, tulle og studere på, med et krydder av deilige grønne døgn med en brennende penn og nypussa marsjstøvler. HVA MER, dere. Hva mer? (Hodepine, men den går nok over når jeg får råd til nye briller)

Skrives senere! Hva gjør dere i dag? Har dere vinterferie? Hva er ferieplanene?

*MacBook **Presse- og informasjonsoffiser

Military training started up today – ah I love these green days. We have had a soft start with presentations of all the sections in our staff all day long. I held a short brief myself, about my role as a Public Affairs Officer. Forgot a couple of details, but hey – the most important thing is that I know what I’m doing and why, right? Gotta go, google translate all above if you want to read more about my day and green future! Hugs