Archives for the ‘when my heart speaks’ Category

RUN TO THE MOUNTAIN


ph_priv, Trysil, Norway

Fjellet er delt i to for meg, hvor den ene delen er slalomski og brett i nypreppa bakker, øl i ryggsekken, skåle i stolheisen, ramle med vilje i de bratte henga fordi du ikke er modig nok til å ta farta, og så le og le og le, og ende kvelden brisen – snart full, på afterski, med Markolio og Dromhus, etter en rask matbit hjemme på hytta som du deler med en feststemt gjeng på minst fire.

Og så er det fjellet med solveggen, snøen som drypper sommerlig ned fra takrenna, skogen som murer ute all verdens lyder og telefonsignal, du må gå et stykke før du finner nærmeste nabo, nyte en appelsin med sukkerbiter oppi, kvikk lunsj og langrennski i skisporet du må gå opp selv, og et glass rødvin til kvelds med føttene krølla sammen foran peisen mens stjernehimmelen ligger som et trygt teppe over hyttetaket og lager ikke en lyd. Du får ikke Instagrammet øyeblikket ditt om du VIL en gang, for signalene når ikke så langt opp og inn i fjellet, og det er så deilig.

Jeg elsker begge deler, men i dag elsker jeg det andre fjellet litt mer og det er dit jeg drar. Bloggen kommer til å gå av seg selv, så dere som IKKE går offline i påska må bare stoppe innom og si hei! Jeg er her, jeg, uten å egentlig være her!

Ha en GOD PÅSKE, alle sammen! Nyt nuet, spis godteri, slutt å tenke og begynn å være i stedet, fordi dere fortjener det. Alt til sin tid, og nå er tiden inne for å hente seg igjen for det er når dagene er røde at vi endelig har muligheten. Grip den! Love you! Gi meg en klem!

Going to the mountains has two different meanings. One of them is downhill skis and snowboard in new prepared hills, beer in your backpack, cheers in the chairlift, falling with purpose in the steep areas ’cause you’re too afraid of getting high speed on your skis, laugh, laugh, laugh and end the night tipsy at the afterski, with Markolio and Dromhus, after a quick bite at the cabin you’re sharing with at least four other party people.

And then it is the mountains, with the sun wall outside the cabin, the snow melting from the gutter, the forrest that closes out all the sounds in the world, even the signals, you have to walk for a while to get to the closest neighbour, enjoy an orange with a piece of suger in, a chocolate and cross country skis in the ski trails you’ve to make yourself, and a glass of red wine to the evening with your feet curled together in front of the fire place while that starry night is laying as a safe blanket above the cabin roof. You won’t be able to check in on Facebook even if you WANT to.

I love ‘em both, but today I love the second the most – and that’s where I’m going. The blog will be running itself, so if you’re not going offline this Easter – feel free to stop by and say hello! HAPPY EASTER, everyone! Enjoy the present, eat candy, sign out and find peace. You deserve so. Big hug.

LIGHTS

Jeg craver årets første iskrem i solskinnet. Foten min er fortsatt gul og blå etter helgas uhell i Trysil. Plantene mine lever enda (bank i bordet), men Hawaii-rosene har klappet sammen. Huden min er lettere solbrent etter å ha grillet leoparden* et par dager denne uken, og i går fikset jeg selvangivelsen – voksenpoeng pt. 2!

Jeg burde sette meg ned og forberede foredraget jeg skal holde i Haugesund på lørdag, men hodet mitt er tusen steder på en gang og noen ganger glemmer jeg ratt hvor jeg er, og hvordan jeg kom meg dit. Her om dagen, for eksempel, hadde jeg parkert bilen i et parkeringshus. Og så stod jeg der plutselig, med armene fulle, på vei til bilen og ante ikke hvor bilen stod, og ikke hvordan jeg kom meg dit. Helt blank! Hvor faen går jeg, var alt jeg klarte å mane frem av tanker. Null historikk på hvor jeg gikk hen da jeg forlot bilen der i parkeringshuset in the first place. Jeg fant bilen til slutt, og nå ler jeg litt av det men samtidig er det ikke så gøy, for jeg vet jeg stresser for mye. Har tatt på meg “Now”-klokka mi igjen, og ser ned på den og tenker at nå er tiden inne for å gå ned i kiosken og kjøpe den iskremen. Og så skal jeg skrive det foredraget etter det, sånn at tusen ting å tenke på blir til nihundreognitti.

Ps. Så glad for at konkurransen falt i smak, selvom kommentarene deres måtte lokkes frem av gratis ting er det godt å høre fra dere igjen – smil!

*lysbehandling, UV-stråler som fikser psoriasis

SAY HELLO, APRIL


Utsikten fra takvinduet mitt da jeg våknet i dag tidlig, åh hei vakre verden vår

//the view from my roof top window when I woke up this morning, well hello there beautiful world of ours


Stuen min som begynner å ta form, der hvor bøkene står skal jeg fylle hele veggen med bokhyller og jeg vil ha en god lenestol der, til å krølle sammen beina i og sitte og lese i under stjernehimmelen som takvinduet slipper inn.

//my living room starting to look like a living room. The wall to the right will be filled with book shelves and I want a comfortable chair there so I can sit down with my legs curled up underneath the starry night that my windows will share with me when it’s dark and clear outside.


My book-babies, lots of love


Table

Hawaiian rose

Ingen har klart (les: ingen har prøvd, heldigvis for jeg er ganske naiv, selv på en dag som denne) å lure meg i dag, men tirsdagen har vært full av smil allikevel:

  • Jeg fikk med meg soloppgangen, den var rosa og så uendelig nydelig
  • Fadderbarnet mitt på ett og et halvt ringte meg da jeg var på vei hjem fra jobb, made my entire world
  • Jeg ble ringt etter for å jobbe enda noen timer på fredag, og det føltes fint for da gjør jeg tydeligvis noe riktig og bra der ute i butikkene, når de vil bruke meg enda mer mener jeg
  • Jeg var på møte med en potensiell samarbeidspartner etter jobb, og jeg følte det gikk ganske fint! Det er så spennende med sånne ting, og blogghjertet pumper masse blod ut i fingerne og ned på tastaturet igjen. Han tar meg med på så mye rart, den bloggen!
  • Fikk igjen på skatten i går, er lik nye skatter i verden å oppdage! Neida. Joda.

Jeg må klamre meg til alt som skaper smil i dagene fremover også, for nå har jeg akkurat satt meg inn i et tog som løper løpsk og jeg er livredd for å bli like stressa og skral som jeg var de siste månedene mine i grønt, da jeg var på flyshowturné med jagerflyet mitt og feiret hundre år med luftmakt. Denne uken jobber jeg helt ut, fredag etter jobb drar jeg rett til Haugesund og lørdag tilbake til Oslo igjen, og søndag kjører jeg bil fra Oslo helt til Trondheim og blir der i en uke, og når bartebyen spytter meg ut igjen og jeg må kjøre tilbake til Oslo, setter jeg meg rett på et fly ned til Danmark etter en søvnløs natt på veiene, og tilbake igjen til Norge dagen etter – og så skal jeg hjem. Medalje til de som klarte å henge med på den ukeplanen, hodet mitt snubler allerede når det kommer til torsdag…

Trøst 1: Klokken min, som minner meg på nåtiden og at alt annet kommer tidsnok

Trøst 2: Når toget har rast seg ferdig er det påske, og jeg kan få igjen pusten med noen deilige fridager!

Nå skal jeg få ryddet litt i stua, den delen av den som jeg IKKE viser dere på bildene over ser nemlig ut som et takras…
Si meg, hvor mange av venninnene deres “ble gravide” i dag? Har dere blitt lurt?

__________________
No one has managed (/tried) to fool me today, but 1st of April has been full of smiles anyway:
– I got to see the sunset, it was pink and so beautiful
– My bestfriend’s son (1,5 years old) called me on my way home from work, that made my entire world
– I got a call today, they want me to work a couple of more hours on Friday which is good ’cause then I’m obviosly doing something right out there
– I had an exciting meeting with a potential blog partner today, that makes my blogging heart pump out blood to my fingers and down on my keyboard again – it’s so fun when my blog’s sending me on those new adventures!
– I got money back from last year’s taxes, that means new places to go!
I’ve to stick to those moments that make me smile the next weeks aswell, I’m going into a stressed time with work, traveling and it’s quite a Solitaire to make it all happen without getting killed for the lack of sleep. I’m comforting myself with my new watch (“NOW”, on the pic above) which tells me to stay in the present, and to the fact that when these 11 hectic days are over – it’ll be Easter Holiday and I can catch my breath again. SO. Tell me. Did you get fooled today?

TRYSIL


ph_priv, Trysil, Norway

Hej! Jeg er hjemme igjen etter en helt fantastisk helg på Trysil. Det var akkurat hva jeg trengte! Og jeg kommer hjem med så mye mer enn jeg hadde da jeg dro; gode minner, magemuskler (vi lo og lo og lo), en deilig bukett med nye jenter jeg har blitt kjent med (jeg kjente bare ei fra før av, og vi var til sammen seks stk), et solbrunt fjes og en lærdom som kommer til å sitte i en liten stund: ALDRI dra på afterski i joggesko… Jeg ble hoppet på av en voksen, dansende mann i slalomstøvler, au au au. Det var så vondt at jeg ble både svimmel og kvalm der jeg stod. I dag er foten min både feit og blå, det blir spennende å se hvilke sko som passer i morgen! Bigfoot blogger.

Hva har dere gjort i helga?

Hi! I’m home again after one wonderful week at Trysil. Just what I needed! And I came home with so much more than what I had when I left Friday: good memories, abs (we laughed it on), a lovley bouquet of new girls I got to know (I only knew one of them from before, and we were six!), a sunkissed face and a wisdom I’ll be struggeling all week: NEVER go to Afterski with sneakers on… I got jumped on by a dancing man in alpine boots, ouch ouch ouch. It hurt so bad that I got dizzy and felt sick where I stood. Today my foot is fat and blue, it’ll be interesting to se which shoes that’ll fit tomorrow. Bigfoot blogger.

DET VIKTIGSTE

Flukt er et fjernt begrep for de fleste av oss som har vokst opp i trygge, fine Norge. Heldigvis har vi fantasi og evnen til å forestille oss hvordan det er, og jeg bruker ordet ‘heldigvis’ fordi det er en så viktig egenskap å ha – det å kunne sette seg inn i andres situasjon, og på den måten kjenne at man BRYR SEG. Empati og medfølelse for andre mennesker skaper engasjement, og med engasjement er du allerede ett godt stykke på vei til å bidra til en bedre verden. For det er ikke alle som har det så godt som vi, jeg kan ikke få skrevet det ofte nok!

Se for deg at du kryper under dyna di om kvelden, gjesper, slukker lyset og faller inn i en dyp, deilig søvn. Du har akkurat lest ut siste kapittel av en fantastisk god bok, sjekket Facebook for siste gang og gleder deg til å entre drømmeverden i nattens mørke. Du er omfavnet av trygghet, en indre ro og absolutt lykkelig uvitende om skjebnen som venter bare et par timer senere.

Det smeller. Du bråvåkner. Hjertet hamrer vilt. Huset rister. Du forstår at noe er alvorlig galt. Det smeller igjen – øredøvende, og huset skjelver faretruende. Du hører hjerteskjærende hyl trenge gjennom luften fra naboens hus. Det eksploderer igjen. Kan det ha vært garasjen til gamle Alf tvers over gaten som ble sprengt i filler? Du får panikk. Du kaster deg ut av sengen, og styrter gjennom husets mange rom for å finne familien din. Dere har ikke tid til annet enn å flette fingerne i hverandres, komme dere ut i det dere står og går i av klær, og du rekker bare å gripe med deg din aller viktigste gjenstand.

Hva tar du?

Jeg river med meg en bok hvor kulepennen sitter festet i permen. For mens familien min og jeg, hvis vi er så heldige å være sammen, er på flukt fra nattens plutselige bomberegn må jeg skrive. Jeg må skrive! Trykke følelsene mine ned i papiret, ventilere, sørge for at opplevelsene og den grusomme historien jeg har foran meg blir skrevet ned og ikke forblir i mitt eget hode. Ordene, inntrykk og brannen bak ribbeina skal flyte fritt fra pennen min, for at andre skal få innblikk i en flyktnings liv, for at andre skal få lese om hvor uutholdelig situasjonen på flukt er og for at andre skal kunne plukke opp dagboken min og jobbe for at ingen, ingen havner i den situasjonen igjen. At ingen noen gang igjen blir tvunget på flukt fra sitt eget hjem, sitt eget land.

Lørdag 26. april er det TV2s Artistgalla, og i tiden frem til det vil Flyktninghjelpen sette fokus på barn som er på flukt gjennom kampanjen #detviktigste. Det er over 22 millioner (!) barn som er på flukt fra krig i verden i dag, et svimlende høyt tall det er umulig å forholde seg til fra en sofa hjemme i Norge. Derfor hjelper de oss litt på vei, ved å gi oss en forestilling hvor vi SELV blir tvunget på flukt.

Flyktninghjelpen spurte meg hva #detviktigste ville vært for meg dersom jeg måtte flykte, og nå spør jeg dere:

Av alt du eier og har, hvilken gjenstand ville du tatt med deg om du måtte flykte og kun fikk med deg én eneste ting?

Det kan være en mobiltelefon, et fotoalbum, en flaske med vann – bare for å sette i gang tankespinnet deres. Og når dere allikevel har begynt å tenke – gjør de tankene om til handling, og bli med å sette norsk fokus på den humanitære krisen vi har der ute i verden ved å gjøre noe så lite som:

1. Ta et bilde av deg selv med denne gjenstanden.

2. Skriv noen linjer om hvorfor akkurat den gjenstanden er #detviktigste for deg

3. Legg ut og del bildet og teksten din i sosiale medier, med hashtag #detviktigste, og utfordre alle dine venner og følgere til å gjøre det samme.

Legg igjen linker til blogg/instagram etter dere har lagt ut bilde, da, jeg er faktisk skikkelig nysgjerrig på hva den ENE tingen dere ville tatt med er. Hva skal en liksom velge, når hele det livet du kjenner blir revet opp med roten? 

W-DAY

K-a-l-d-t. I dag har jeg:

- Grillet leoparden, for den klorer smått og syns våren i år er vinterkjip. Det gjør jeg óg.
- Vært på jobb og delt ut smaksprøver på New Day hos Narvesen på Byporten
- Hilst på Ina (og matet henne óg), og det var kult for henne har jeg smuglest på helt siden jeg oppdaget konseptet blogg! Det ble til at jeg glemte at jeg var introvert, for det føltes ut som om jeg kjente henne fra før av.
- Lest masse på toget, og nok til at jeg kan anbefale dere å lese “Ut og stjæle hester” av Per Petterson! God bok!
- Pakket til afterski og solvegg, til helgen skal jeg til Trysil! Hurra!
- Hamstret masse digge friluftsklær hos G-Max, og sagt adjø til lønna mi som nettopp sa hei

Hva har dere gjort?

C-o-l-d. Today I have:
- Grilled the leopard, ’cause it’s scratching me and thinks the Spring this year is silly and cold. And so do I.
- Been at work = giving away free samples of foccacias and sandwiches to people that pass by
- Met Ina, and that was cool ’cause I’ve stalked her blog since I discovered the concept ‘blog’! I totally forgot that I was shy, it felt like I had known her forever.
- Read my book at the train
- Packed for afterski and sunny weather, this weekend I’m going to the mountains in Trysil!
- Bought a lot of warm and comfy clothes and said goodbye to my salary that just said hello
What about you?

 

 

THAT’S NOT MY NAME

Jeg lider av midlertidig hjertesorg, Marie-smykket jeg fikk av besteforeldrene mine til jul for flere år siden er BORTE! Sporløst! Jeg føler jeg har mistet hele navnet mitt. Jeg er som strippet for identitet, dratt opp med roten, min egen dåp kan bare slettes fra historien, bildene kan rives ut av albumet, verden kan ikke gå videre før det smykket henger rundt halsen min igjen. Den har vært med meg gjennom så mye, jorda rundt, hele min grønne karriere, leopardsafarien min, åh APOKALYPSE!

Men dere andre Marie’er – GRATULERER MED NAVNEDAGEN*! Stek og spis vafler til den store gullmedaljen, de er til ære for oss!

*perfekt unnskyldning til å legge ut tusen bilder av meg selv, da

Edit: HAHA jeg jinxa det baklengs! To minutter etter at jeg skrev dette innlegget, fant jeg smykket i en jakke jeg hadde på i Gøteborg! Press play på verden igjen, og ha en deilig tirsdag videre!

Do you celebrate ‘name days’ outside of Scandinavia…? Never thought about that. Anyway today is my name day, congrats all of you Marie people! I’m celebrating with my Marie necklace wich I got happily reunited with after I lost it for a couple of weeks. Totally forgot that I put it in one of my jacket’s pocket while I was in Gótenborg…. Anyway – happy Marie and waffles day!

ADULT POINTS!

Voksenpoeng på en søndag: svidd av nesten en tusing på Plantasjen. I mitt hode fortjener det å ta inn levende planter i flertall for aller første gang, en egen kategori under “Livshendelser” på Facebook – med påfølgende x antall “plantene mine – minutt for minutt”-statuser. Litt i samme gate som de oppdateringene alle unge mødre legger ut om barna sine hver jævla dag. Neidajoda, men det er meg det er snakk om – jeg har aldri klart å holde liv i noe annet enn en plastikkplante tidligere, så det her er STORT! Jeg er spent på hvor lenge vi kan leve i skjønn, grønn harmoni før mamma må komme til unnsetning og sette i gang livreddende førstehjelp.

Apropos – dere husker den ene fredslilja jeg satt opp som et mål på den o´store Day Zero-listen min?
67. Kjøpe en potteplante og holde den i live gjennom hele 1001-prosjektet.
Den planta omkom nesten i oppussingen, stakkar, men med litt munn-til-munn-metode i går og i dag ser den heldigvis ut til å overleve – igjen. Den dør og oppstår fra de døde igjen anhver uke. Og der har dere standaren for min evne til å ta vare på det levende rundt meg.

Optimismen står det ikke på, iallfall, kontoutskriften min etter i dag er et stående bevis. Jeg klarer å holde liv i en katt (…fordi mamma stepper inn 80% av tiden fordi jeg enten er ute og reiser eller jobber), klarer jeg disse plantene også så tror jeg jammen vi kan si at jeg er klar for å få barn, hæ?

Hva er deres “must have” i leiligheten/rommet deres? (Driter egentlig i det, det jeg EGENTLIG lurer på: Er dere flinke til å holde liv i planter/dyr/barn, eller er det bare jeg som er fantastisk håpløs?)

Adult points on a Sunday – I spent almost 1000 NOK at the local plant store! In my head – that deserves a BIG Facebook-update with following statuses “my plants – minute for minute” like the updates young mothers are giving us on their children. Jk. This is huge for me, before this – all I’ve been able to keeping alive is plants made of plastic. I’m so excited to see how long we can live happily all together in a green harmony before my mom has to step in and do first aid on my new friends. Haha. Are you just as hopeless as I am, or do you actually manage to take care of your plants?

EARLY BIRD


ph-priv

Tidlige morgener har noe ved seg som resten av dagen aldri kommer til å få. Et slags buffer midt i mellom, gårsdagen er forbi mens dagen enda ikke riktig helt har kommet. Jeg var ute i gatene nøyaktig klokken seks i dag, og alt var så stille. Ingen viktige avgjørelser tatt enda, ingen avtaler satt ut i live, ingenting åpent, trikkene hadde så vidt begynt å dra seg gjespende av gårde bortover skinnene. Jeg følte at jeg tjuvstartet på et vis, at jeg fikk to ord med Oslo før resten av byen våknet til liv, at Oslo og jeg delte en liten hemmelighet med soloppgangen. Kanskje jeg skal gjøre B’en min om til en A og komme meg tidlig opp litt oftere – friskt og godt for sjela!

I dag har jeg spredd focacciaer og rabattkort på Nationaltheatret og Tøyen. Det er en så fin jobb, folk blir så innmari glade! Særlig i dag, jeg antar det var fredagshumøret som fylte gangene på stasjonen der. De smittet meg, iallfall, jeg har fått så mange smil i dag at jeg kan leve på de ut kvelden og langt inn i morgendagen.

Nå skal jeg straks gjøre meg klar til å møte to av de diggeste jentene jeg vet om for øl og middag, men før jeg møter dem ansikt til ansikt skal jeg se på hun ene på TV-skjermen. Skru på NRK1 kl. seks dere óg, og smil og vink til den vakre tyrkeren med de kloke ordene.

Hva skal dere i helga?

Early mornings have something special that the rest of the day never will get. A kind of buffer in the middle, yesterday has passed by while the day hasn’t really started yet. I was out in the street already 6 am this morning, and it was so quiet. No important decicions taken yet, no deals gone live, nothing open, the trams had just begun to pull themselves yawning along the rails. I felt like I was one foot ahead of the others, like I got two words with Oslo before the rest of the city woke up. Like Oslo and me shared a little secret with the sunrise. I think I have to wake up early more often – so good for the soul and mind!

Now I’m out for dinner and beers with my best friends, what are you up to this weekend?

MINGLE

Hej fra hovedstaden! I morgen skal jeg være operativ på jobb fra klokken halv åtte om morgenen, og rekke å stelle i stand før det igjen, noe som betyr at jeg måtte ha stått opp rundt klokken 3-4 i natt for å rekke det, hvis jeg skulle startet dagen hjemme i Fredrikstad. Jeg sjonglerer angst og sarkasme bare av tanken. Så da unnet jeg meg selv et par netter på hotell i stedet. Bonus: det føles ut som om jeg er på reise. Bonus 2: fritiden går med til annet enn å pendle.

I kveld har jeg vært på lansering av et nytt interiørmagasin, Mitt Hjem, som gis ut hos Jernia-butikker over hele landet. Det kunne jo ikke ha kommet ut på et bedre tidspunkt, midt i danderingen av mitt nye rede! Lanseringen fant sted på Bar Vulkan, og jeg dro med meg en venn støttekontakt. Jeg stod så langt bak i køen at de gikk tom for evnen til å mingle, da den ble utdelt.

PLUTSELIG kom Margareth Berger ut av ingenting, og sang et par låter for oss. Hun har modnet fullstendig i årene etter hun prøvde seg i Idol, helt sommerfugl! Hun har blitt så bra!

Og så kom døden:

Vi fikk med oss goodiebags, og det var jo rene julaften som utspilte seg der nede i posen, med Eva Solo og Rosendahl og alt. Jeg følte nesten jeg begikk ran bare av å gå ut av døren med posen i hånda. Tusen takk, Jernia og Chili! Godt å være litt bloggete igjen.

Nå skal jeg hive meg ut i havet av Z’er, vi snakkes i morgen! Fyll opp kommentarfeltet mitt med litt kjærlighet så lenge, jeg savner å høre fra dere!

Pictures from my night at Bar Vulkan, Oslo during the launching of a new Interior Magazin named “My home” in Norwegian. Such a nice event, with Margareth Berger as surprise artist – you heard her sing in Eurovision last year. She’s amazing! Now I’ve got to sleep – early up for work tomorrow. See you later, super stars! write to me!