Kapittel 7 av 12: juli

Jeg blar bakover i juli i kalenderen min og smiler av hver minste lille avtale jeg en gang la inn med stort iver, og opplevde med et enda større et.

Venninner og Palmesus, jobb og besøk fra Bergen. Vinjerock, løpeturer langs fjorden, hjemmekontor i solveggen og lange samtaler på stranda. Forloveroppgaver og bursdagsgave til han som ga en til meg, og så rundet jeg av måneden med den deiligste båtturen på en mandag og piknik i parken med mamma på en onsdag. Juli var altfor fin, og gikk altfor fort og jeg glemte helt å ta bilder underveis. Sånn bortsett fra de mentale, da.

Hvordan var din juli, på en skala fra 1-10? 

6 kommentarer

  1. Ganske kjip måned egentlig, men staten på August hat vært veldig digg

    1. supermarie

      Så bra <3 Håper august fortsetter sånn!

  2. Så herleg!
    Eg er óg altfor dårlig til å ta bilete, mentale er jo fine, men eg som har elendig hukommelse på harddisken skulle gjerne vore flinkare til å ta bilete! Haha.

    Den har vore ganske så fin, 8-9 trur eg! Jobba og følt meg viktig og flink (stort sett), feira bursdag, vore i bryllup, flytta inn i hus med dama og siste dagen i juli blei eg «tante» til 4 kvalper! Det siste var noget uventa og ikkje heilt planlagt, men men. Gler meg kanskje litt meir til å bli ordentleg tante då, heh.

    1. supermarie

      Ja, jeg også egentlig, haha. For en innholdsrik måned! Også VALPER da <3 smeeelt

  3. Jeg blir varm i hjertet, smiler med lykketårer og synger av glede over dette innlegget Marie ❤
    Mellom hvert ord ser jeg smilet ditt, jeg kjenner bruset i hjertet ditt og jeg blir så glad.
    Du er blitt som en lillesøster jeg må passe på har det bra.
    Helt siden min storesøster ble syk og jeg skjønte at hun ville dø har jeg kjent det på den måten. Jeg tror det har noe med at du skrev om ventesorg akkurat sånn jeg opplevde det, men ikke klarte å uttrykke. Og etter hun døde da høsten kom fant jeg igjen trøst i dine tekster. Og nå når jeg skjønner at du har det bra, da klarer jeg senke skuldrene, la tårene renne og endelig tørre å kjenne litt på savnet etter hun som betydde så ufattelig mye, men ikke husket meg igjen siste gangen vi møttes…

    1. supermarie

      Fine, fine Sess <3 Tusen takk for så gode ord, det er godt å vite at du «er der ute» med meg! Det er så godt å vite at tekstene mine kan være til trøst for noen også, så takk for at du forteller meg det. Savn er så vondt, viktig og godt på samme tid – det er jo tross alt kjærlighet (i en litt tyngre versjon) Stor klem til deg <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *