Det eksploderer

Kanskje jeg bare er sulten. Kanskje jeg bare er lei av den øredøvende stillheten som plager meg mer enn jeg vil innrømme. Kanskje det er årstiden. Kanskje det er uka før uka, jeg er alltid en vandrende ulmebrann uka før mensen. Hvert minste lille vindpust fra en eller annen kant kan få meg til å blusse opp og bli et helt branninferno. Ikke pust på meg nå.

(Kanskje jeg burde sjekke det p-pillebrettet).

Kanskje jeg bare føler at jeg gir mer enn jeg får, i de fleste relasjoner, og kanskje jeg begynner å bli lei av det. Det minste jeg kan få er et svar på en føkkings melding, tenker jeg, og kaster nesten mobiltelefonen i veggen i affekt – enten fordi jeg er sulten, pms eller bare utsultet på følelsen av å bety noe.

Ikke overse meg, ikke i dag, er du snill.

Kanskje jeg er ensom, jeg har aldri vært det før, hvordan føles det, blir man sint da?

Kanskje jeg bare er sliten. Kanskje det var dumt av meg å ikke ta ferie før til høsten, sent på høsten. Sommerferie om høsten, blir det høstferie, da?

Kanskje jeg bare har fått nok av ytre forventninger og forpliktelser, av å si ja når jeg mener nei, av å bli med når jeg helst vil la være. Kanskje jeg skal slutte å føle at jeg skylder noe til alle, til enhver tid, selv han fremmede som ville ta en kaffe her om dagen, ja sier jeg og angrer med det samme, men biter det i meg og stiller opp allikevel – hva skylder jeg den fremmede, egentlig? Hvem faen er han, og hvor kommer den konstante skyldfølelsen for alt og alle fra?

Kanskje det er kostholdet. Jeg kan ikke huske sist jeg lagde meg en fullverdig, næringsrik middag. Kanskje jeg mangler d-vitaminer igjen, sist lunta var i ferd med å brenne ned fikk jeg d-vitaminoverdose fra legen og plutselig var jeg like blid som den sola som egentlig skal gi meg de vitaminene.

Kanskje det er følelsen av å aldri være god nok, for noe eller noen, og streben etter å bli det gjør meg mer eller mindre gal, om ikke gal, så i hvert fall sint. Fryktelig sint. Kanskje det er derfor jeg er så sint.

Kanskje jeg bare føler for mye, tenker for mye.

Kanskje det bare blir litt mye, alt sammen, til tider.

Skrevet på en sånn dag

(ps det var visst uka før uka)

10 kommentarer

  1. Du er mer enn god nok akkurat som du er, og om noen ikke ser det er det deres problem og ikke ditt. ❤️‌ Klem

    1. <3 du

  2. Jeg har akkurat samme uka og du uttalte alle mine tanker i dine, så vi er visst ikke alene – og jeg har hørt at også slike uker går over

    1. Godt å vite at jeg ikke er alene om å miste det helt den uka! (Det var forrige uke – så den er heldigvis over, haha)

  3. <3 føler denne. Takk for at du delte dette!

    1. Derfor jeg deler <3 Takk selv!

  4. Takk for beskrivende ord!

    1. <3

  5. Du skriver så BRA!
    Hilsen en av de som aldri finner ut hvilken av kanskje’ne det var

    1. Åh tusen takk <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *