Dagene som går

Siden sist?

Jeg har blitt tjueni år, fortsatt verdensmester. Kjøpt meg ny sofa, og dratt kortet på halve bunaden, en sum det gjorde fysisk vondt å taste pinkoden til. Jeg har vært på Idyll-festivalen for første gang, og tatt celleprøve for gang nummer to. Før legetimen svingte jeg bortom sykehjemmet, hvor jeg ikke har vært siden juni i fjor. Jeg ble stående brydd på utsiden og se inn gjennom et vindu som ikke lenger skiller meg fra min egen pappa, men fra en vilt fremmed. Det var både godt og vondt å være tilbake der hvor livet slik jeg kjente det ble snudd på hodet for ett år siden.

Jeg har begynt på en ny bok («Pust for meg» av Cecilie Enger), lært meg begynnelsen på Beethovens Für Elise på piano på nytt og startet på det årlige eventyret kalt buss-for-tog.

De to neste ukene blir heldigvis korte; jeg drar til Bergen på torsdag, og Kristiansand neste torsdag, så får Vy styre med sitt i mellomtiden. De har hvert fall innført et slags køsystem i Moss denne gangen, én kamp om tilværelse mindre per dag. Men jeg gruer meg allerede til jeg skal finne meg en buss tilbake fra hovedstaden, det er de som skal hjem igjen som er mest brutale.

Den tid, den sorg.

Har dere tatt ferie enda?

6 kommentarer

  1. Gratulerer med dagen på etterskudd! Og gratulerer med bunad <3
    Har en sommerjobb, så jeg har på en måte tatt meg ferie i en uke sist uke 🙂

    1. Tusen takk! <3 Hørtes deilig ut 🙂

  2. Gratulerer med dagen som var 🙂

    1. Tusen takk, Sandra!

  3. Gratulerer med dagen som var 🙂

    1. Tusen takk! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *