Kapittel 5 av 12: mai

Kom mai, du skjønne milde, og du kom, og du fikk, ga faen og gikk. Det femte kapittelet av 2019 har vært kaldt og varmt, lyst og mørkt. Litt lysere enn jeg trodde det skulle være, for på fredag var det 365 dager siden jeg fikk beskjeden om at pappas kropp var i ferd med å gi opp. 365 dager siden jeg stod der i første etasje på kontoret og leste ordene som frøs verdenen min til is mens kollegaer fartet uvitende forbi. 365 dager siden jeg gikk inn i det jævligste venteværelse jeg noengang har befunnet meg i. Men hawaii-rosen har blomstret på ny og sola skinner, og mai var ikke så aller verst, den var faktisk ikke det.

Den forvirret meg med alle fridagene sine, jeg drakk ut èn av to bruder, bestilte bunad, var i København og Tsjekkia, ble intervjuet av Dagbladet, var full og fin (og full og dum), fikk noen nye arbeidsoppgaver på jobb igjen; jeg er en slags redaktør nå, spilte inn tre podcast-episoder og brukte fritiden med venninner og én til.

Nå er jævla juni her, og kroppen min støter den fra seg som et fremmedlegeme. Full av indre uro og en irritasjon jeg ikke aner hvor kommer fra. Men jeg tar det humøret jeg får, jeg! Det kan jo alltids brukes til noe, som å trene litt mer, og til å lage noen nye, aggresive broderier.

Hvordan var din mai?

4 kommentarer

  1. Min mai var slitsom. Jeg hadde eksamen (fikk A, sykt fornøyd), holdt kurs i førstehjelp hele Kristihimmelfartshelga, tok akutthjelperkurs og hadde foreldremøte på jobb. Men det har vært gøy også da 🙂

    1. Gratulerer med A! SÅ SJUKT BRA!

  2. Så spennende at du endelig får bunad! 🙂 Juni blir nok en litt tyngre måned for deg enn den er for oss andre som møter sommeren, jeg vet dessverre så alt for godt hvordan det føles når sånne merkedager nærmer seg Håper du tilbringer den og andre dager med mennesker som gjør deg godt

    1. Tusen takk for gode ord, Aurora <3 Det skal jeg!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *