Koh Phangan

Ååårh, jeg fryser fortsatt ihjel her hjemme, så la oss dra tilbake til Thailand og vår tredje og siste øy i løpet av ferien:

Dagen før fullmåne tok vi ferje fra Koh Tao og videre til Koh Phangan. Rundt den 20. hver måned har de full moon party, og selv om fordommene mine skrek «neiiii, Marie, du vil ikke drikke deg dritings på en strand sammen med hundrevis av fulle nittenåringer fulle av maling ute på sin første backpacking-tur», ville vi sjekke ut greia. Vi var ute kvelden før også, og jeg syns egentlig kvelden før var gøyere enn selve fullmånen, men for all del –  det var jo gøy det óg! Og det var folk i alle aldre, så de fordommene mine druknet jeg i en bøtte, som drinkene ble servert i.

(De bøttene var livsfarlige)

Koh Phangan var øya vi ble lengst på, vi bodde på Sunrise Resort (RETT ved siden av den store festen, men det var faktisk lite støy inne på rommet allikevel), hvor vi brukte flere dager ved bassenget, i tillegg til å dra på thaiboxing-kamp, på snorkletur, og hadde flere koselige kvelder på stranda. Vi ble stamgjester på Bayshore, et spisested med utrolig god mat, og man føler seg veldig som fiff når man spiser der – enda prisene er latterlig lave. Servitørene steller sånn med deg at hjelp. Den lå også på stranda «vår», Hadriin Beach, cirka 40 sek å gå fra hotellrommet. Anbefales! (Bare husk at hotellet heter SUNRISE – solnedgangen er helt på andre siden av øya).

Her er noen bilder fra bassenget og området rundt hotellet:

Veldig gøy å få med seg en thaiboxing-kamp også, den var i en treningshall cirka fem minutter unna der vi bodde.

Snorkleturen vi var på gikk forøvrig til Koh Tao og Koh Nangyuan, utrolig lite gjennomtenkt å dra på en sånn tur fra en helt annen øy når vi allerede hadde vært på Koh Tao, men vi fikk aldri ut fingeren da vi var der så sånn ble det. Det var en fin dag, selv om jeg med hånden på hjertet ble litt skuffet over undervannsverdenen…? Jeg så noen fargerike fisker, joda, men jeg har snorklet bedre steder i verden. Eventuelt var vi bare veldig uheldige med sjødyrklientellet den dagen, hehe (herregud, hør på ilandsproblemene, a).

Koh Nangyuan ser sånn her ut:

Vi hadde noen timer der som en del av snorkleturpakka – inkludert lunsj. Vi brukte de til å gå opp til utsiktspunktet, hvor bildet er tatt fra, og sitte under parasol eller være i vannet for HELLIGE DRITT, så varmt det var der ute. Rundt klokka tre gikk båten tilbake til Koh Phangan (speedbåt – brukte cirka en time).

Vi brukte ikke tid på å se noe særlig mer av Koh Phangan – utover det vi hadde rundt oss der vi bodde. I og med at vi reiste ganske mye rundt til å være på en såpass kort ferie (tolv dager), var det digg å bare holde seg i ro for å slappe av og sørge for at tiden ikke gikk for fort. Vi dro fra øya i fire-draget på morgenen den siste dagen, for å rekke flyet fra Surat Thani tilbake til Bangkok. Det var en turoperatør rett oppi gata som hjalp oss med billetter til hele turen; transport til piren midt på svarte natta, ferja og buss fra havna til flyplassen. Veldig enkelt og greit!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *