State of mind

Jeg har jobbet iherdig med mitt eget hode de siste månedene, jeg prøver å dekorere en helt ny tankegang, med fløyelsmyke tepper og vakre bilder på veggene, og det fungerer. Til en viss grad, hvert fall. Jeg må fortsatt gå inn for å beholde den tankegangen like fin, for det er veldig fort gjort å gli tilbake i den gamle – med overtenking, tunge tanker, bekymringer og stress, men hver gang hodet begynner å gire seg opp puster jeg med magen, og tenker på det her for å komme tilbake inn i den fløyelsmyke tankegangen:

PAPPAS KLOKE ORD om å ta ett kvarter av gangen. Jeg fokuserer ene og alene på det jeg har foran meg – maksimum femten minutter frem i tid – og det hjelper så innmari. Da faller de unyttige og unødvendige tankene som fluer, og alt jeg forholder meg til er det jeg fysisk har rundt meg for øyeblikket. Å bekymre seg for noe som ikke har skjedd enda, blir som å lide to ganger. Ta det som det kommer (hvis det kommer)!

THIS TOO SHALL PASS. Kjærlighetssorg går over. Kjipe tider passerer. Sjelen din reparerer seg selv. Sår gror. Når du står midt oppi noe vondt og vanskelig; tenk på at det blir bedre et sted der fremme, for det gjør som regel det. Lykken din kommer alltid tilbake og det går over, dette óg, og den tanken har en tendens til å stoppe raset av vonde tanker, hvert fall hos meg. Se på det som en prosess du må gjennom, ta den tiden du trenger og drøm om den dagen du står på andre siden av helvetet – som et sterkere, mer reflektert og litt gladere menneske!

VÆR TAKKNEMLIG for det som har vært. Jeg er selvfølgelig knust over at pappa ikke fikk bli med oss videre i livet, men jeg er samtidig takknemlig for alle de årene vi fikk sammen. Takknemlig for at han fikk bli lenge nok til å se at vi klarer oss, den vesle flokken hans klarer seg – alle tre, og jeg håper det ga han ro i sjela før han døde. Takknemligheten hjalp meg mye i bruddet for et par år siden óg; i stedet for å gå til grunne over at det ble slutt, hjalp de gode minnene og lærdommene meg til å sørge på en sunn måte – jeg hadde jo så mye fint å se tilbake på, selv om fremtidsutsiktene forsvant

TILLAT ALLE FØLELSER, bare la kropp og sjel reagere som den må. Grin når du trenger, le når du må, få alt ut av systemet – det er så viktig

SNAKK OM DET. Jeg er så «»»»heldig»»»» (misforstå meg rett) å ha mennesker rundt meg som vet hva det vil si å miste en forelder, noen som har vært gjennom en stor sorg, og det er så godt å ha noen som forstår, noen jeg kan snakke med som skjønner hva jeg sier. Kjærlighetssorg óg; snakk det ihjel!

DU ER IKKE ALENE. Jeg har en tendens til å glemme resten av verden når jeg faller ned i dypet, jeg tror jeg er overlatt til meg selv med alt sammen, men det er jeg jo ikke. Aldri. Jeg har tette bånd til familien min, nære venninner som jeg vet stiller opp hvis jeg bare ber om det (noe jeg aldri gjør, men det hjelper å vite at jeg har dem), kolleger som bryr seg og som forstår. Ikke GLEM det oppi alt!

Hva gjør du for deg selv når livet stormer?

8 kommentarer

  1. vaniljesilje

    Hei superdupermarie.
    Jeg har fulgt med deg i 7(!) år nå. Det begynte med å få inspirasjon , tips og mot før jeg gikk inn i førstegangstjenesten . Jeg husker en video der du tok pushups – haha! Det hjalp meg veldig
    Siden har jeg fulgt med på alle opp- og nedturene, militærkarrieren din (dritkult!), ditt forhold til din pappa ❤, dr.Phil, leoparden, reisene, barten, dype tanker som er så rått formulert, tiss i bånd!

    Og denne posten hjalp så utrolig idag ❤

    1. supermarie

      Åh ER DET SANT? Nå ble jeg så glad – både for å lese noen ord fra en som har «vært her» så lenge, og for at ordene mine har betydd og fortsatt betyr noe for noen <3 Tusen takk for at du forteller meg det!

  2. For ei fin liste!
    Særleg det med takknemlegheit kan eg bli betre på, generelt i livet. Og pappas kloke femten minutter om gongen. <3

    Trur eg har brukt mest tid før. Det går over liksom.

    1. supermarie

      <3 ja, tid er vel det sikreste våpenet!

  3. Ordene dine har en spesiell evne til å virkelig sette seg, grave seg inn, bety noe. Det er så mye mening bak hvert et ord, og det kjenner man virkelig. Vurdert å skrive en bok?

    1. supermarie

      Ææ! Tusen takk! Nå ble jeg glad <3 Mjaa, vet ikke helt hva den skulle handlet om, men… kanskje en dag?

  4. Dette var nydelig skrevet. Jeg hadde lett kjøpt boka di!

    Jeg synes at frisk luft og en gåtur gjør alt litt bedre, enten med podcast eller bare med tankene.

    1. supermarie

      Tusen takk, Ingrid! Åh <3 Ja, frisk luft er alltid en god idè 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *