Der traff du noe

God kveld! Nå er jeg nesten et halvt tonn med fliser rikere. I dag hentet vi Ageless Gris til veggene mine! HerreGUD, så tungt det var å bære bare én pakke med stein, for ikke å snakke om den stakkars bilen. Hadde ikke flisekompanimannen nevnt at grensen for totalvekt stod skrevet i vognkortet, hadde det aldri falt oss inn å sjekke at dråget på fire hjul faktisk holdt oss + alle pakkene med fliser. Det gikk akkurat! Stor shoutout til fantastiske venner som alltid stiller opp <3 Takk, takk, takk!

Nå har jeg akkurat spist taco, og sett ferdig Skal vi danse. Apropos dét, det skjedde noe helt absurd istad, under dansen til Sophie Elise? Jeg satt og spiste fredelig ved kjøkkenbordet og så tv-en fra avstand, kjente jo at jeg ble rørt av historien hennes (om netthets og hvordan hun opplevde det da det stod på som verst), og måten hun uttrykte alle følelsene og styrken sin gjennom dans. Rørende, absolutt!

Men så PLUTSELIG – som lyn fra klar himmel – brøt jeg ut i ukontrollert hikstegråt midt i en ny munnfull med taco, og jeg ble så satt ut at jeg fikk latterkrampe i tillegg; tårer og latter og taco overalt, jeg har aldri vært så glad for å være alene i hele mitt liv, hahaha. I alle jævla dager, tenkte jeg, hvor kom dét fra.

Det var bare noe med den sangen, tror jeg (2WEI sin versjon av «survivor«), budskapet i dansen og mitt eget hode for tiden, den kombinasjonen ble visst for mye for meg en stille tacokveld. Det å gå gjennom noe tøft, og hva og hvem du kommer ut som på andre siden. En del av meg lengter sånn etter å komme dit, til den andre siden, og jeg vet det ikke finnes noen snarvei og at sorg tar tid, og jeg har tid, jeg skulle bare ønske det fantes en rasteplass underveis. Et sted jeg kan ta en liten pust i bakken og en pause fra tankekjøret, før jeg går videre.

Men jeg skal ikke klage, jeg har hvert fall kommet meg hit – hvor avstanden mellom de dårlige dagene stadig blir større. Så selv om den ikke har noen rasteplass, er jeg hvert fall på riktig vei.

ps (dansen til Sophie Elise kan dere se her)

5 kommentarer

  1. Unnskyld, men eg lo mest av dette, ser det slik for meg! Huuff, haha! Minna litt (ikkje eigentleg, men kom på det no) då eg skulle ete middag fyrste gong hjå svigers (tirsdag denne veka forsåvidt, høh), fekk ein tekopp etterpå og hugsar ikkje kva det var, men fekk plutseleg latterkick så eg spruta varm te(!) på kjæresten og sofaen. Då kunne me godt vore åleine, haha.

    Meen, dans altså, og musikk! Gler meg til å sjå dansen seinare 🙂

    1. supermarie

      Hahah, det var meningen – det VAR hysterisk! Og; haha, sånne ting er så fælt! Og litt sjarmerende óg, da <3

  2. haha! feel you! Viste klippet til kjæresten min etter å ha sett det en gang, og andre gang TRILLA tårene som bare det!

    1. supermarie

      Haha, bra det ikke bare var meg!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *