Kapittel 7 av 12: juli

Den tredje dagen i juli tok vi et siste farvel med pappa. Den tyngste dagen i livet mitt så langt, selv om begravelsen var nydelig og presten var så fin; måten han hadde flettet inn samtalen han hadde med oss uken før, inn i sin egen preken. Og minnetalen. Jeg sa noen ord selv, for å fortelle hva slags pappa han var for oss. Det gikk (nesten) helt fint, dagen var tung men jeg klarte meg – helt til vi skulle bære kista og det gikk opp for meg at det var pappas vekt jeg bar på og jeg knakk og jeg gråt hele veien ut til hans siste hvilested.

Resten av juli gikk med til forsiktige forsøk på å stable en ny normal på beina, en hverdag igjen, det gikk sånn halvveis, og jeg dro til Bergen og var med venninner og tok båtturer til andre siden av fjorden og var på brudekjoleshopping med brura og dro på Vinjerock med han og så en etterlengtet ferie til Aruba og her er vi fremdeles.

Du var ganske fin, juli, du var det. Tross alt.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *