Det er rart

De to her kom drassende på en flaske vin, klemmer og blomster til meg i går, og vi lagde taco sammen og oppdaterte hverandre på livet (og døden) og så på fotball og lo og jeg er så takknemlig for de menneskene jeg har rundt meg i livet, som bare er seg selv og lar alt være som før selv om ingenting er som før.

Så.

Jeg er tilbake i jobb, midt i sommerferien til de fleste, så det ble en myk start med en stille innboks og få mennesker å forholde meg til, og det er i grunn deilig.

Dagene fortsetter å gå og jeg rusler sakte men sikkert etter mens jeg svever inn og ut av tankedypet, det vanskeligste er å få tak i virkeligheten, det at han faktisk er borte. For godt. Tanken ER der jo, men den virker så overfladisk, så fjern, selv etter begravelsen, selv etter å ha sett ansiktet hans på folderen i kirken, og navnet hans på korset ved graven.

Fra ventesorg til det å vente på sorgen. Eller så har den allerede kommet, uten at jeg skjønner det selv.

Rart er det, hvert fall, alt sammen. Men dagene går, og jeg kommer sakte men sikkert etter.

Nå får jeg besøk igjen, så vi skrives senere. Heia England!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *