Beautiful strangers

Det tok noen dager før jeg orket å fortelle hele verden om at pappa er død.

Pappa er død.

Fy faen, for en jævlig setning å skrive! Jeg skjønner det fortsatt ikke. Jeg vet det jo, men jeg skjønner det ikke.

Prøver igjen:

Det tok noen dager før jeg orket å fortelle, jeg gruet meg til tsunamien av hjerter, kondolanser og medfølelse, som jeg så for meg at ville komme, jeg tenkte den ville ta knekken på meg. Og helt ærlig, det gjorde den nesten, men på en god måte. Herregud, dere. Jeg blir så rørt, og overveldet, og jeg begynner nesten å grine av hvert ord dere legger igjen – selv om jeg ikke orker å svare leser jeg alt sammen, jeg hører på alle sanger dere sender, snapper og quotes og dikt, og det betyr så mye at dere tar dere tid til å skrive, selv om vi ikke kjenner hverandre. Det rører, og det varmer. Jeg ville bare si det.

Tusen takk <3

Nå er jeg på vei til Oslo, broren min og jeg skal på eminem og timinga kunne ikke ha vært noe bedre – oppi alt. Oss to og noe annet å tenke på for en kveld. Jeg gleder meg!

Håper dere har en fin helg, superhær <3 Takk for at dere er her!

5 kommentarer

  1. ❤️

  2. Hei, Marie

    Ville bare si at jeg føler med deg. Tør nesten ikke tenke på hvordan du har det. Men siden fremstår som en usedvanlig sterk og reflektert dame, er jeg sikker på du klarer det her. Det kommer til å bli bra igjen. Annerledes, men bra.

    Og du: Kjærligheten du har for faren din, skinner tydelig igjennom på bloggen. Sikker på at faren din visste hvor glad du er i ham.

    Alt godt!

  3. ❤❤❤

  4. <3

  5. Håper du og broren din koste dere på Eminem og fikk koblet av. Tenker på deg!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *