En siste hilsen

Hawaii-rosen min har aldri vist tegn til å blomstre på ny. Planter og blomsterstell er liksom ikke min sterkeste side, og i månedsvis har den bare stått der med bladene sine og ventet på bedre tider – uten noe løfte om nytt liv, nye farger.

Men da jeg kom hjem igjen til leiligheta etter å ha tatt farvel med pappa, stod den plutselig så gul og fin, akkurat da – akkurat der. I vinduskarmen ved siden av bildet av han og meg. En siste hilsen, tenkte jeg og smilte.

Akkurat som ringen rundt solen – solfenomenet «halo» – som åpenbarte seg på himmelen bare noen timer etter at han hadde forlatt oss.

Jeg er ikke så troende av meg, men jeg liker å tenke at det var deg alt sammen, pappa. En ring til mamma, ett glemt minne til broren min, og en blomst til meg.

Selv døden klarer du å forvandle til noe litt finere enn den i utgangspunktet er.

Du var enestående sånn.

Du var enestående.

Punktum.

18 kommentarer

  1. Så utrolig fint

    Jeg er heller ikke noe særlig troende av meg, men jeg vet at mammaen min sitter på månen og passer på meg ✨

  2. Nå fikk jeg frysninger igjen. Tenker på deg<3

  3. Vakkert skrevet ❤ Tenker på deg.

  4. Jeg gråter sammen med deg kjære Marie. Jeg kjenner sorgen og savnet du føler. Ta vare på hverandre ❤

  5. Så fine tilfeldigheitar som ikkje var tilfeldig, men akkurat det far din ville seia til dykk ♡ Eg hadde akkurat dei same tankane som dei du beskriv her då far min gjekk bort for nokre år sidan, og det hjelp og kjennes godt. Varme tankar til supre deg ♡

  6. Snart 1 år inn i sorgen etter min mor og føler fortsatt jeg får små hilsen fra henne. For meg er det sommerfugler, aldri har jeg sett så mange sommerfugler som dette året.

    Du har skrevet så fint om ventesorg og med 10 år som pårørende så har jeg kjent på det. Tøft og vondt men hvis jeg skal snu det til noe bra så er det måten vi utnyttet og satte pris på hvert eneste gode øyeblikk vi fikk sammen. Hadde vi satt pris på det på samme måte hvis vi ikke visste at vi levde på lånt tid?

    Dette diktet rørte meg og nå deler jeg med deg♥️

    GODE DU GIR

    Det gode du gir
    blir aldri borte
    Det ligg att som varme
    i dei menneska
    som blir møtt
    Det logar som bål
    i dei som får del
    i ditt forråd

    Om du vinn heile verda
    Om du når dei høgaste tindar

    Det er det gode du gir
    som blir gøymt
    djupt i takksame hjarto

    Bente Bratlund

  7. Så fint <3

  8. åh, Marie.. sender deg og dine all verdens gode tanker <3

  9. Så fint skrevet! <3

  10. Så vakkert beskrevet! ❤️❤️❤️

  11. Som Julekaktusen jeg fikk av min farmor, som blomstret med en blomst den uken farmor døde, i april. Og siden bare har hengt med bladene. Kondolerer

  12. Herreur, får helt frysninger jeg. Noe så trist, og du skriver så fint ❤ sørget og følelsene nå må være helt ubeskrivelig. Selv om jeg ikke kan forstå det helt siden jeg har begge mine foreldre, kan jeg fortsatt forstå det litt etter tap av for mange venner og familie. Du og dine er i mine tanker, enda jeg er her i cascais er dere, som ikke kjenner meg, med meg ❤

  13. Sender masse kjærleik din veg <3

  14. Du skriver så fint<3
    Jeg kan på ingen måte forstå hvordan du har det nå, og det er vanskelig å finne ord, men jeg tenker på dere <3

  15. Helt enig! Ikke troende jeg heller, men det er noe inni meg som sier at Pappan din hadde en liten finger med i spillet her.
    Jeg har hatt samme opplevelse selv. Min bestefar døde på lillejulaften et år vi ikke hadde hatt et FNUGG snø enda, og fem minutter etter vi fikk beskjeden, lavet snøen ned….. Jeg liker å tro at han sendte en siste hilsen! Han var også en liten jævel som elsket å se folk slite i snøstorm og sånn, og dagen vi skulle begrave han, var det fullt snøkaos på gravplassen, og bikkjekaldt. Jeg tror også det var hans siste stikk til oss ❤️

  16. Så vakkert skrevet, Marie. Jeg kjenner igjen mange av de følelsene du sitter med nå, da min pappa døde for tre år siden i oktober. Ventingen er helt grusomt, det kan jeg skrive under på. Å miste en forelder er nok noe av det vanskeligste et menneske kan oppleve. Men, som Siri Nilsen så fint synger, «det skal gå over». Til tross for at det var helt forjævelig (unnskyld ordbruken, men det finnes ingen bedre ord for det) å miste han, og det er ingenting jeg heller vil enn å ha han her, så er det også en lettelse. En lettelse for at han fikk slippe å leve med smerter, og en lettelse for at vi får slippe å bekymre oss, så vi kan senke skuldrene litt. Det vil komme en dag hvor ting gir mening igjen. Sender deg mange store klemmer. ❤️

  17. Klarte ikke å la være å felle noen tårer her! Fine hilsner fra pappaen din, og godt skrevet. Kondolerer så mye! <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *