Pause

Det er så rart å se hvordan verden bare går sin gang rundt meg, helt uanfektet.

Bilene som passerer meg på gata, mennesker som haster forbi, jeg scroller meg gjennom mil på mil med bilder på Facebook, av båtturer, ungdomsskoleavslutninger, festivaler, øl på brygga, solnedganger og nyskapte sommerminner; venners liv som bare leves sånn helt uten videre, mens mitt eget har stoppet helt opp.

Jeg står her og ser på at verden spinner videre, uten meg, og blir både fascinert, provosert og takknemlig.

Fascinert over at vi befinner oss på en og samme planet, jeg med min pauseknapp og alle andre som har satt på både play og fast forward; de farter hit og dit og driver på med sine ting, seg og sitt. Helt uanfektet. Og her står jeg – på stedet hvil, og bare ser på og lar meg fascinere.

Provosert over at alle tilsynelatende bare lever videre som om ingenting har skjedd, enda jeg vet godt at det i deres verden ikke har skjedd en dritt, for det skjer i min, men vi lever jo i en og samme verden alle sammen, og hvordan kan de bare fortsette som før når ingenting er som før? SE PÅ HVA SOM SKJER HER DA, MENS DU SITTER DER PÅ BRYGGA OG DRIKKER ØL!

Og takknemlig. Fordi verden tross alt går videre. Jeg finner en slags fattig trøst i at kassadama på kiwi bare ser på meg med et tomt blikk, slik hun ser på en hvilken som helst annen kunde, og spør om jeg vil ha pose, noe så alminnelig og normalt i en tid hvor ingenting er som normalt. Takknemlig fordi den verden som bare går sin gang forblir den samme gamle, helt upåvirket av det som skjer i min, og det trenger jeg at den er – den samme gamle altså – når tiden er inne og jeg er klar for å trykke på play igjen, jeg òg.

Takknemlig for at solen går ned, akkurat som før, som om ingenting har skjedd. Selv om ingenting er som før, og ting skjer. Men solnedgangen, den forblir den samme.

11 kommentarer

  1. supermarte

    Ååå, Marie, skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg Får vondt i sjela og hjertet av ordene dine. Livet gjør vondt noen ganger, ass.
    Ordene dine minner meg også på å ikke ta dem for gitt, så nå skal jeg gå og klemme på de jeg er mest glad i.
    Klem på deg

  2. Camilla Albertine

    Det du sa!

  3. Dette gjør vondt å lese, men husk at det er greit å trykke på pause og ta seg tid til å finne tilbake til roen igjen

  4. jeg har egentlig ingen gode dype ord å si.. så istedenfor å si noe kleint, sier jeg heller: klem <3

  5. <3

    1. supermarie

      <3

  6. Det du skriver ❤️ tårene triller…
    Vit at jeg tenker på dere!
    – Karine (usikker på om du vet hvem jeg er ved bare navn)

    1. supermarie

      <3 tusen takk, Karine! (tror jeg vet <3)

  7. Klem <3

  8. Önskar jag kunde säga eller göra något för att hjälpa.. Men vill ändå skicka dig en massa kärlek och styrka ifrån mig. Kram

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *