Fugleperspektiv

For en pussig verden, tenkte jeg da vi fløy inn mot OSL og jeg tittet ned på de bittesmå bilene under oss der nede på bakken; fra avstand ser vi ikke ut som annet enn travle maur som fyker hit og dit, styrer med hvert vårt, og zoomer vi inn i vår egen virkelighet virker alt vi er og gjør så stort og viktig, men egentlig er vi forsvinnende små – sett i fugleperspektiv.

Store ting skjer allikevel, som at jeg har blitt spurt om å være forlover enda en gang, eller da jeg endelig fikk tid til å møte familiens nyeste medlem, eller da den snille togkonduktøren lot meg reise gratis til Hællæwood fordi betalingen min bare krøllet seg, eller da mormor pjusket med håret mitt, eller at han vil at jeg skal være der når han kommer hjem, eller da vi satt i parken i solskinnet i går, jeg og de to som skal gifte seg, og drakk øl og spiste jordebær og snakket om kjærlighet og døden og jeg tror ikke på permanent lykke, men de lykkelige øyeblikkene kommer stadig oftere.

Fem dager igjen, smil.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *