Luke 1: Logg av

Slutt å mas, tenkte jeg i mitt stille sinn. Bare la meg være, et lite minutt eller to? Så jeg kan være tilstede i min egen virkelighet, og ikke konstant dras inn i din?

Satt i gang tiltak. Skrudde av varsler på Snapchat. Skrudde av varsler på Facebook, på Instagram. Sånn. Litt færre lenker å bli holdt fast av, litt mindre dragning mot en skjerm som er bitteliten men som allikevel overskygger det meste i vår vide verden, enda det er den som er enorm. Jeg vil ikke gå glipp av verden og virkeligheten, fordi en liten skjerm på vet ikke hvor få tommer, «tvinger» meg til det, jeg vil ikke. Varlser av – tilstedeværelse på.

SLUTT. Å. MAS! skrek jeg mellom sammenbitte tenner, til skjermen som lyste opp og vibrerte oftere enn jeg blunket. Jeg hadde skrudd av alle varsler, på alle apper – unntatt Messenger. For Messenger er nesten som tekstmeldinger, det er ikke så ofte noen skriver til meg der – men når de gjør det, vil de meg noe og jeg vil være tilgjengelig for dem. Men så kom gruppechat. Etter gruppechat. Etter gruppechat…. Og telefonen glødet, og jeg ble nesten gal. Jeg ble jo det, jeg satt og skrek til telefonen i min egen stue, bare meg og den, enda det var ikke den som var problemet – det var appen jeg ikke hadde skrudd av varsler på, og gruppechatten med menneskene der var heller ikke kilden til bristepunktet mitt, det var bare for mye. Altfor jævla mye over altfor lang tid. Selvforskyldt? Definitivt. På samme måte skal jeg sørge for min egen redning.

Jeg klarer ikke mer. Å være tilgjengelig for alt og alle i alle kanaler som finnes, døgnet rundt. Samvittigheten min driver meg til å svare hver eneste en som skriver til meg, alltid, «jøss, jeg forventer ikke at du svarer på alt, Marie» skrev en følger til meg på Snapchat, og jeg svarte på det óg. Fordi jeg er sånn. Jeg elsker dialogen, og hater å se ubesvarte ord. Men jeg elsker det bare når jeg har overskudd til det.

Når jeg ikke har det føler jeg at jeg blir dratt i alle retninger, jeg føler tusenvis av hender strekker seg etter meg, river i genseren min og vil ha oppmerksomheten min, og i høst har det blitt for mye. Jeg har skrudd av varsler på x antall gruppechatter, for jeg var seriøst redd for å KLIKKE. Nå får jeg bare varsler på enkeltsamtaler, og når mamma har spilt Wordfeud. Resten av Internett kan føkke off – med mindre jeg selv oppsøker det, når jeg er klar for å være «på». Skjermen krever ingenting fra meg lenger. Jeg har skjermet meg selv istedet.

Jeg vet jeg maser om dette titt og ofte, men jeg nekter å tro at jeg er alene om å bli gal av lenkene som følger med den såkalt «smarte» telefonen vår. Den smarte og dumme som jeg elsker og hater på samme tid. Vi har blitt slaver av egen teknologi.

Så første luke til dere i kalenderen er et oppdrag; LOGG AV. Plis. Bli med meg inn i virkeligheten kl 21:00 i dag, og la Internett være avskrudd frem til i morgen. Skru av wifi, skru av mobildata, skru av world wide web og skru på øyeblikkene. Pusten, pulsen, sansene.

Den første timen er snål, jeg lover deg. Du føler at du går under jorden, at du tar et stort skritt ut av resten av samfunnet, at du midlertidig melder deg ut av hele Norge, hele verden. Ingen får tak i deg med mindre de gjør det på gamlemåten: sender en tekstmelding, eller ringer. Det er så snålt, men åh så befriende.

Som om du plutselig eksisterer igjen, i den virkelige verden. Det gir en frihetsfølelse, og et velbehag som gir deg den deiligste nattesøvnen du har hatt i år – jeg tuller ikke. Ha øyeblikket her og nå helt for deg selv – ikke del det, og ikke ta del i andres heller. Les en bok, gå en tur, rydd, vær offline med meg. Så kan vi være sammen i våre stille sinn, og ikke møtes via en skjerm. For én kvelds skyld.

Luke 1: logg av Internett kl 21:00 i kveld.

Regler: INGEN sosiale medier. Ingen spill. Ingenting. Eneste unntak: TV/Netflix (hvis du er avhengig av nett for å se det), jobb eller hvis du er student og trenger nett for å lese/jobbe med pensum eller eksamen.
Varighet: 1. desember kl 21:00-09:00 2. desember. Gjenta det gjerne hele måneden – det ER. SÅ. MAGISK.

Legg igjen et spor hvis du blir med, da. Så jeg vet hvem jeg er offline sammen med i kveld! 

24 kommentarer

  1. Jeg er med! Har generelt lite varsler, og legger fra meg telefonen kl 20.00 hver kveld. En helt ny ro i kropp og sinn 🙂

    1. supermarie

      Åh, så deilig! Helt enig – det er en helt ny, gammel verden <3

  2. Jeg skal henge meg på! Irriterer meg grønn over hvor mye tid jeg bruker på telefonen selvom jeg ikke engang synes det er noe særlig spennende.. På tide å bruke tiden min til noe jeg faktisk liker

    1. supermarie

      Jaaa <3 gleder meg til å henge med deg offline og mentalt i kveld!

  3. Neiiih! Hvorfor sa du at Netflix var lov?? Jeg hadde akkurat lagt offline kriseplan: Skrive årets eneste julekort, tegne litt, lese en bok eller rett og slett dra fram eskene med dekorasjonsmateriell og lage noe fint. Hmh. Nei. Bedre at Netflix ryker enn at jeg ryker på nok en Netflix! 😛

    1. supermarie

      Haha! Bra plan! Netflix utgår!

  4. Eg fekk testa ein versjon av dette da eg bada mobilen min (ufrivillig) i appelsinjuice tidligare i haust. Det verste er egentlig å ikkje vite kva klokka er (note to self: kjøp ei klokke). Det å ikkje vere konstant på og tilgjengeleg er ein heilt fantastisk og befriande følelse. Eg fekk til og med lest ut ei bok! Synd eg kjøpte ny mobil og vart kobla på den store verden igjen…
    Mitt første mål er å passe på å legge frå meg mobilen FØR eg legger meg og ikkje sjekke alt mulig rart når eg ligg i senga.

    1. supermarie

      Haha, uff! Men det kom jo noe godt ut av det – det ER virkelig befriende! Fint mål – man sover så mye bedre når man ikke scroller seg i søvn <3

  5. Har heller ikke på noen varsler, og har telefonen på «ikke forstyrr» slik at kun familie får tak i meg. Herlig.

    1. supermarie

      Lurt! <3

  6. Jeg har ut fra det jeg har lest i pensum dette semesteret funnet ut at jeg ikke er mobil- eller internettavhengig. Jeg er informasjonsavhengig. Må alltid være oppdatert, sjekker nettaviser konstant, oppdaterer alt, alltid. Så dette tror jeg jeg har godt av. Det ironiske her er jo at jeg studerer informasjonsvitenskap.

    1. supermarie

      Jaa, føler jeg er lik! Jeg er en slave av podcaster, nettaviser, nyheter – whatever som forer informasjonsbehovet mitt. Er hvert fall bevisst på det – så prøver å være flink til å logge helt av alt sammen!

  7. Kjekk julekalender, gleder meg til å se hva som kommer i morgen!!

    1. supermarie

      Glad du liker den!

  8. Jeg skal også logge av denne måneden! Dette kommer da som en naturlig effekt av at mobilen min døde etter et uheldig møte med toalettet forrige søndag, men all fritiden jeg har hatt etter dette? Magisk!
    Synd å si det, men det var det lille sparket jeg trengte for å klare å holde meg borte fra tidstyvene Snapchat, Instagram og Facebook.

    1. supermarie

      Jaaa, IKKE SANT?! Plutselig har man jo et HAV av tid!

  9. Jeg er med! Gleder meg til neste luke.

    1. supermarie

      Jippi! <3

  10. Joiner den, jeg! Har sittet hele dagen med innlevering/insta/facebook/(blogg)/aviser. Når jeg kommer hjem ikveld skal jeg høre på musikk og strikke julegaver

    1. supermarie

      Nå ble jeg glad! <3 Kos deg masse i kveld!

  11. Jeg prøver å bli MYE flinkere til dette. Blir litt vel mye når man sitter med sosiale medier hele arbeidsdagen, også er det rinse and repeat når man kommer hjem. En ting jeg absolutt må venne meg av er å publisere noe – for så å følge med hvordan det går med posten/videoen/blogginnlegget i real time etterpå.

    Å ha færre notifications er kjempedeilig, og av og til legger jeg vekk mobilen med vilje. For jeg orker ikke å måtte være tilgjengelig for alt og alle hele tida. Da må jeg pensjonere meg før jeg blir 29.

    1. Åh! En annen ting jeg har blitt megafan av er å bare ha opp én fane av gangen i nettleseren. Ro <3

  12. Har faktisk skrudd av varsler på så innmari mye unødvendig i det siste. Nå har jeg bare den røde prikken på noen av appene, sånn at hvis jeg først åpner telefonen så vet jeg hva jeg skal se etter. Men offline etter klokka ni er det værre med, jobber turnus + at jeg har en kjæreste i USA som ligger seks timer bak, så kjekt med varsler fra han! Men elsker idéen!

  13. Det er så rart hvordan man frivillig utsetter seg for medier som aldri slutter å mase. Hvordan man føler man må følge med. Få med seg alt. Men man må ingenting. Blir skremt av tallene som vises i «Moment». Må jeg virkelig sjekke mobilen så mye?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *