Hvert måltid er plutselig en fest

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til at jeg pleier å reise en god del, men det gjør jeg altså. Derav reisebloggen. HEHE. Jeg vet jeg er en av de som ødelegger verden litt, i mitt evige jag etter å oppleve den. Til mitt stusselige forsvar reiser jeg som oftest langt – og blir der lenge, det er de korte tur/returene som visstnok skader mest, men uansett; jeg tenker på miljøet, jeg gjør jo det, og føler på samvittigheten, og for å kompansere for den og flyreisene mine prøver jeg å være flink i hverdagen som jeg har fortalt dere om (i en litt hissig tone) tidligere (klikk). Blant annet ved å kutte ned på kjøtt.

Jeg tror ikke jeg har nevnt at jeg regelrett suger på kjøkkenet heller? (Og alle bare: «Hehe, stekt Toropulver-episoden») Joda, jeg passer på å rope det ut så ofte jeg kan for å jekke ned forventningene til de av mine fremtidige ektemenn som tilfeldigvis måtte scrolle forbi her.

Grunnen til at jeg til stadighet må google ting som «Hvor lenge skal egget koke» og «må man skrelle en squash» (dere skulle seriøst ha sett søkehistorikken min på Google – det er krise) er at det er så forbanna kjedelig å lage mat bare til meg selv. Dessuten kommer jeg sent hjem fra jobb, som regel, og er DRITsulten. Sulten og ildsint. Null tålmodighet til å skulle begynne å diske opp en femretters (alt utover Toro føles som en femretters når jeg er sulten), å bruke tid på mat er det siste jeg har tid til på tom mage. Så jeg tar til takke med en ferdigpakke pannekaker i microen, og skapet fullt av Toro-poser. Blir jo mett, si.

Men på mandag fikk jeg (takket være Greenbonanza) et spontant innfall om å ha en vegetaruke! Da kan jeg ikke lenger bare steke kjøttdeig til Toro eller hive meg over en boks Spagetti ála Capri som så mange ganger før. Jeg må faktisk være kreativ, kjøpe ingredienser og råvarer, kutte, skjære og styre. Og de to siste dagene har jeg gjort nettopp det.

Og jeg gjør det mens jeg danser – selv på tom mage, jeg tuller ikke.

For med vegetarmaten har matlaging faktisk blitt en kul greie her hjemme. Rett etter rett minner meg på den deilige mestringsfølelsen jeg sitter igjen med etter et velsmakende måltid jeg har kokt sammen helt selv, og for hver oppskrift dukker det opp rare ingredienser jeg aldri før har hørt om. Kikerter og squash, for eksempel, hadde jeg aldri rørt før jeg begynte å rote meg inn i vegetarverden for noen år siden. Og etter denne spontane, grønne uka igjen nå husket jeg plutselig hvor morsomt det var å oppdage nye ting, og det å se hvor fort gjort og enkelt det kan være å lage mat som ikke kommer ferdig på boks eller i pose, og jeg begynner nesten å tro at jeg er i ferd med å LIKE meg på kjøkkenet? Er det en mulighet? Jeg har akkurat malt det sort – og plutselig er det fylt med farger.

I dag, for eksempel, kjøpte jeg inn grønnsaker til en kjøttfri bolognese – inkludert squash. I god tro om at spagetti også var en del av opplegget, men da jeg kom hjem leste jeg oppskriften på nytt og det skulle ikke være pasta til. SQUASHEN var spagettien! Første reaksjon var NEHEI!!!!, men så hadde jeg jo allerede kjøpt den der squashen, og jeg måtte jo bruke den til noe. Så da ble det squash som tagliatelle. Fremgangsmåten? Skrell squashen med en ostehøvel, legg strimlene i et dørslag og hell over en liter med kokende vann – FERDIG. Jeg stod seriøst og hoppet i ekstase, ga fra meg et par høylytte hvin og syns det var SÅ FANTASTISK at en squash kunne fungere som spagetti, jeg ble ærlig talt skuffa da literen med vann var borte og jeg ikke kunne lage mer fordi alt allerede var laget og klart til servering. Det var så stas å lage squashetti, og det beste av alt: det smakte himmelsk! Squash bolognese – I kid you not.


Jeg kommer nok aldri til å bli helvegetarianer. Jeg spiser det jeg blir servert, og sier ikke neitakk til en biff. Men vegetarmat har faktisk gitt meg matgledeEKSTASE – jeg som alltid har vært en katastrofe på kjøkkenet klarer å trylle frem middager som er gode og miljøvennlige og hysterisk fascinerende å lage. Så det kommer jeg til å fortsette med her hjemme – når det uansett bare er meg.

Og det jeg egentlig prøver å si mellom linjene her er at hvis du er som meg? Alene, matsur og lei av å diske opp bare fordi du ha middag – ikke fordi du nødvendigvis har LYST på den? PRØV VEGETARMAT. Det er seriøst en helt ny verden av grønnsaker, smaker og retter. Og det er som oftest gjort på 20-30 minutter! Plutselig er middagen en skattejakt og et forskningsprosjekt, i stedet for den kjipe «føøøøkk, hva skal jeg lage i dag daaa» etter å ha rundet Toro og Fjordland-sortimentet for søttende uka på rad.

Gi det en sjanse. Hvert fall squashen som spagetti, for det var seriøst årets høydepunkt der jeg stod.

5 kommentarer

  1. Ada Emilie

    Selv så kaller jeg meg fleksitarianer. Ergo; jeg spiser ikke kjøtt hjemme, men hvis jeg er på restaurant eller blir servert middag/lunsj/whatever av noen andre så spiser jeg kjøtt. Mest fordi jeg ikke vil være til bry for andre, siden det er et valg og ikke grunnet allergi eller noe sånt. Jeg synes det fungerer veldig fint 🙂

    1. supermarie

      Ja, jeg heller nok mer den veien selv! Syns det er en fin mellomting 🙂

  2. Haha, så mye matglede over en squash er ganske herlig. Gleder meg til å prøve!

    1. supermarie

      Haha! Det bør du! Magi <3

  3. Den retten der er så himla god 😀 Tilbereder som regel min egen mat og da blir det vegansk mat. Men av og til unner jeg meg litt sjømat om jeg blir servert.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *