Et helt nytt kapittel

Vi har snart skrevet oss èn uke inn i det nye kapittelet allerede. Kapittelet hvor barndomshjemmet mitt har gått videre til neste generasjon; min bror bjørnen, og støvet* har flyttet. Herlighet, det har gått så fort og så sakte på en og samme tid. Jeg husker da mamma ringte og forsiktig la frem at de skulle begynne å tenke så smått på å flytte etterhvert, og at kanskje broren min skulle kjøpe huset – hvis det var greit for meg, og JA, så klart, og så husker jeg nesten ingenting av det som har skjedd siden da. Men her er vi, altså. Uke èn i vårt nye kapittel.

I helgen bodde jeg inn det jeg kaller for mitt nye barndomshjem, for selv om huset jeg vokste opp i er fullt av minner, er det tross alt menneskene i det som ga meg den fine oppveksten jeg hadde. Og jeg er så glad for at jeg fremdeles kan spasere inn i det som en gang var, at min trygge havn forble i familien og ikke havnet hos en fremmed. Med byggmester som yrkestittel kunne det ikke havnet i bedre hender enn min storebrors heller, den gutten kan trylle frem en villa ut av en tannpirker, null tull.

Og mitt nye barndomshjem er SÅ fint! Jeg føler meg allerede hjemme, men det gjør jeg jo overalt hvor støvet er. Mamma og jeg brukte helgen til å rydde ut av esker, handle, drikke rødvin og gå tur og få besøk av andre i familien. Og jeg så pappa gliste. Så selv om kapittelet skulle vært skrevet annerledes, og kanskje begynt litt senere i boka enn akkurat her og nå, så ble det jo en fin start – tross alt.

Gleder meg til å fylle et nytt hjem med minner! Hjerte

*mamma og pappa

2 kommentarer

  1. <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *