Begeret #7: SE PÅ HVA JEG GJØR, DA!

Jeg dro kortet for en hel middag den dagen. Fader, tenkte jeg på andre siden av kasseapparatet, noen hundrelapper fattigere og x antall matvarer rikere. Glemte handlenettet mitt. Plastposer har jeg omtrent sluttet å si ja til, og jeg sa nei denne gangen også, selv om varene i enden av båndet var mange nok til at en pose ville vært naturlig for folk flest. Bor tross alt ikke langt unna butikken, så jeg tenkte jeg kunne bære alt hjem i armene mine – fremfor å betale 1 krone for litt mer plast i verden. Fornøyd med egen avgjørelse og med armene fulle av innkjøp la jeg ut et bilde på Snapchat, med en bildetekst i stilen «alt for å ikke kjøpe plastpose!». Hvordan jeg i det hele tatt fikk det til mellom alle varene lurer jeg fremdeles på.

Det tok cirka 10 sekunder, før det begynte å renne inn på chatten.

«…sa hun og kjøpte boil-in-bag????»
«Det hjelper jo ikke det, når du kjøper boil-in-bag-ris!»
«Det er plast i risen din også da….»

Og der døde den lille gleden over å ha bidratt mikroskopisk til litt mindre plastforbruk i verden.

Vi har blitt ganske godt kjent med hverandre i løpet av de ni årene jeg har blogget, og mine fire år på Snapchat. Dere vet sånn cirka hvor jeg står – vi har relativt like verdier her i livet, og vi er enig i at verden er vakker og at planeten må tas bedre vare på. Og jeg gjør mine små ting for å bidra. Jeg gjør det.

Jeg har sluttet å ta plastposer til frukt og grønt når jeg handler, jeg legger de rett i kurven. Jeg kildesorterer, jeg plukker søppel jeg kommer over i naturen, jeg gjenbruker fremfor å handle nytt – og det jeg bruker, det får jeg til å vare LENGE. Jeg dusjer kort, bruker lite strøm, spiser mindre kjøtt enn jeg gjorde før. Jeg gjør mine små ting i hverdagen, og noen ganger deler jeg det på Snapchat i håp om å inspirere andre til å ta bedre valg for miljøet i sine hverdager også. Små valg som ikke krever store livsendringer.

Men jeg gjør aldri nok. Ja, jeg burde ha kjøpt vanlig ris fremfor boil-in-bag-ris for å unngå plasten. Ja, jeg kunne ha droppet tallerken helt, i stedet for å lure på hva som var mest miljøvennlig av papptallerken eller porselen i kantina på jobb, via Snapchat i forrige uke. Hver gang jeg legger ut et bilde av at jeg gjør mine små valg for miljøet i det daglige, får jeg en storm frisk bris av meldinger om alt jeg IKKE gjør. Du droppet plastpose, men kjøpte boil-in-bag. Du droppet å bruke tallerken, men du bærer maten din i en plastpose? OG du drikker kumelk????? (Det stod et melkeglass ved siden av matpakka mi….)

Seriøst?!

Jeg blir så passiv-aggressiv, selv om jeg vet det er ment positivt for verden. Og jeg er evig glad for engasjementet, virkelig, at vi er så mange som bryr oss om en grønnere fremtid. Men jeg er så lei av at det alltid skal fokuseres på hva jeg IKKE gjør, fremfor hva jeg faktisk gjør. Det er mer frustrerende enn det er inspirerende når det kommer pekefingre fra alle kanter, de gangene jeg prøver å formidle at jeg faktisk gjør noe positivt for miljøet, uansett hvor lite og ubetydelig det er i den store sammenhengen. Jeg gjør noe! Dere har helt rett i at jeg kunne ha gjort mer, at dersom jeg tok andre valg i tillegg ville det ha vært enda bedre, men jeg PRØVER jo! Ser dere ikke det? Jeg prøver, i det små – men jeg prøver. Det er bedre å gjøre NOE enn ingenting, er det ikke?

Vær heller en engasjert og støttende verdensvenn som oppmuntrer og applauderer små og store tiltak og endringer hos folk, fremfor en som får det hele til å føles håpløst og uendelig. Det er hyggelig at dere kommer med gode innspill og tips, men det er forskjell på å si «OG SÅ HAR DU MATEN DIN I PLASTPOSE???» og «Du, du har ikke vurdert matboks, da? Den kan du jo ha for alltid!». Flertallet tilhører dessverre den første måten å si det på.

Snille dere. La meg redde verden (litt) i mitt eget tempo, på min egen måte. Et skritt av gangen, sakte men sikkert fremover mot en grønnere verden.

Til slutt ei lita shoutout til Stine Friis som formidler sine forandringer i hverdagen på en helt fantastisk måte, uten å «prakke» det på andre, uten å kjefte på meg de gangene jeg forteller om mine små tiltak, som i bunn og grunn burde bli sett på som positivt. Hun bare gjør sin greie, i håp om at andre vil følge etter. Det er det som inspirerer. Det er det som gjør at jeg får lyst til å følge etter. Når jeg kan gå frivillig – og ikke dyttes.

Ps. Jeg ønsker meg matboks til jul. Ta det helt med ro*

*se dagens MyStory på Snapchat: superbrud

19 kommentarer

  1. <3<3<3 Noen blir aldri fornøyd. At jeg i det hele tatt puster luft er jo klimafiendtlig (satt på spissen). Vi folk kommer alltid til å ha et forbruk, og det blir for dumt å koke klimadebatten ned til pappfat/porselensfat. Det viktigste er at man gjør _noe_. Så får man ta ting litt som de kommer. Man skal leve også, sånn tross alt. Også lærer man av sine feil osv.

    Thænx 4 shoutout <3

    1. supermarie

      Nei, og når alt man gjør er feil får man jo bare lyst til å gi opp, haha. Helt sant <3 Takk sjæl, for at du inspirerer så mange til å gjøre litt som igjen blir til mye!

    2. Å, jeg digger dere begge to, Marie og Stine! Tenkte på deg Stine da jeg leste dette innlegget, for jeg likte så godt videoen du la ut på YouTube om dine smååå zero waste-fails. Og så elsker jeg dette innlegget. Jeg mener det viktigste er at man ønsker og prøver å bidra, ikke at man skal redde verden helt alene, for det greier ingen. Om alle hadde gjort litt, hadde vi gjort veldig mye sammen!

  2. Eg er SÅ for at ein skal få lov til å gjere ting i sitt eiget tempo.
    Då eg flytta på hybel og endeleg hadde full kontroll over eiget matforbruk grov eg meg for langt ned i informasjon om «rett» og «gal» mat, kjøtt, grønnsaker, økologisk, you name it. Eg enda opp med å ha skikkeleg store problemer med å skulle kjøpe mat, fordi eg aldri kjøpte det som var rett nok. Satt på spissen: Strevet etter å kjøpe det som var mest miljø- og dyrevenleg førte til at eg i perioder nestan ikkje fekk i meg mat eg hadde kjøpt sjølv.

    No er det betre, men eg må stadig minne meg sjølv på å sette meg sjølv først. Er eg sliten og lei (og deprimert, for det er jo også ein ting oppi det heile) er det faktisk livsnødvendig for meg å sette på skylappane og kjøpe det eg har lyst på. Uavhengig av klimaet og dyrevelferda.

    1. supermarie

      Helt enig – og skjønner så godt hva du mener med informasjonsoverload som fører til man blir helt handlingslammet. Det går bare ikke, man må gjøre det lille man kan og så heller bygge på videre når man har én ny rutine på plass, og er klar for flere tiltak. Hvis alle gjør litt blir det jo mye til sammen <3 Glad det går bedre for deg nå – balanse er viktig!

  3. Nei men ikke høre på sånne folk. Uansett hva du gjør, så blir de jo ikke fornøyd. Det er helt sant at hver lille ting vi gjør for å gjøre verden litt bedre teller! Og å ikke kjøpe plastposer teller jo i hvert fall! <3

    1. supermarie

      Det er det jeg tenker også – mange små ting blir jo til sammen ganske mye <3

  4. Omg. Du sa nettopp det jeg har tenkt lenge. Takk!!! Det må da være mer enn godt nok å gjøre det man kan!!!

    1. supermarie

      <3 agreed

  5. Ingrid Tjosaas

    Heilt einig! Ein gjer berre sitt beste, og det er godt nok. Eg har ønska meg masse zw-ting til jul(fordi eg må bruke opp alt eg har fyrst uansett). Men eg gjer alt eg får til og har råd til no, og det er nok. At du har kutta ned på kjøt veg tyngre enn ein plastpose til nista, forresten.

    1. supermarie

      Det beste man klarer er definitivt nok <3 Ja, har lagt mer innsats i veggismaten enn i matboksproblematikken, kandusi! En ting av gangen – så får jeg håpe jeg får en matboks til jul! Hehe

  6. Milla sa nøyaktig det jeg skulle si! Omg ass.. Takk!

    1. supermarie

      <3

  7. Altså,etter den berømte Toro-episoden så er jeg litt glad for at du velger boil-in-bag. Det er kanskje mer miljøvennlig å velge et annet alternativ,men verden slipper jo en potensiell matsur Marie da- og jeg vil nok si at det er ganske fint for nærmiljøet om ikke annet☺ #vivilseMariepåMasterchef

    1. supermarie

      Hahaha! #neverforget

  8. #vivilseMariepåMasterchef indeed, hahaha!

    Så einig med deg! Har ikkje tenkt tanken ei gong om å kjefte om slike ting. Er óg veldig fan av Stine Friis si tilnærming til dette, show don’t yell (høh, kom på den no. Kanskje den fins allereie? Yeye). Ein blir jo meir motivert av heiing enn å få ein stor peikefinger opp i ansiktet. Fint med tips óg, om nokon har det.
    FOLK ass. I blant.

  9. Live Andrea

    E tykjy du æ flink! Tænk um æille hadde skjønt at det ikkje æ så vanskele å bli litt snillare mot planeten vår – da hadde mykjy våre gjort. Fortsætt slik

  10. Gunhild Stordalen redder verden bit for bit (med EAT) og kjører privatfly hit og dit innimellom. Altså, det handler ikke om å være 100% i ett og alt, det handler om å gjøre NOE. 🙂
    Jeg flyr aldri (mest et økonomisk spørsmål enn et miljøspørsmål), og har valgt bort å ha bil. Det frustrasjonsnivået kollektivtrafikk med småbarn og masse matvarer medfører – unner jeg ingen! Så jeg valgte å bruke kolonial.no til matvarene for å få ned frustrasjonsnivået og spare tid, men de kjører jo BIL, og da er man nesten like langt? Nei, for jeg tar fortsatt kollektivtrafikk hele uka, og kolonial har en ordning hvor de gir rabatt i leveringsgebyret om du velger samme utleveringstidspunkt som en nabo. Selv de, med alle bilene sine, gjør sitt for miljøet. Panteflasker tar de seg også av, riktignok i egne (plast)poser, hehe.

    Har noen kritisert flyturene ennå? Du kan bruke av kvoten til meg og mine, om du vil. 😛

    Jeg ser på dette litt som slanking. Man kommer ingen vei om man gjør skippertak, for det funker i ti dager og så er det rett tilbake på «sukkerkjøret». Det handler om å gjøre små valg i hverdagen man kan leve med, da blir det mye enklere å opprettholde de gode vanene. 🙂

    Vi kjøper for eksempel takeaway en gang i blant, men vi kjøper heller pizza (i papp) enn kebabtallerken (i isopor). Er det mulig velger vi noen som har sykkelbud, men i regnvær håper jeg virkelig de setter helsen først og setter seg inn i en bil…

    Apropos politikk, man kan muligens sammenligne mitt miljøengasjement mer med Venstre enn med MDG. Bruker alltid hodet i miljøspørsmål, men har ikke tippet helt over, liksom. (Sånn helt uten å ta standpunkt til øvrige saker.)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *