The speech

26th of August 2017, Sheraton hotel, Guam

Thank you so much for inviting me! It’s an honour to be here. I live in Norway, and many would say that living on the other side of the world is a valid excuse for not showing up in someone’s Birthday party. 

Well. Not in my world. 

I met John 5 years ago, when I travelled the world and Guam happened to be one of my stops. I didn’t know anything about this place, I hadn’t even heard about it until I came here. 

But of all the 11 destinations I visited during my travel – Guam turned out to be my most beloved memory, thanks to John and his family. He told me the history of the Island, he shared his own story with me, he showed me around, and he and Priscilla were so kind and helpful. I will never forget that.

I also write a travel blog, with a couple of thousands daily readers. They followed me around the world back in 2012 as well, and they were SO excited when I told them I was going back to celebrate this old man. You’re kind of famous back home in Norway, you know. It’s almost weird you didn’t get run over by young girls when you visited me in Oslo two years ago. 

Dear John.

Happy Birthday. You’re a true inspiration, and our friendship is so special to me. 

I admire you as a soldier, as a person and as a friend. And I’ve already booked my flight for your 90th Birthday. 

Jeg spikket og spikket på talen, inne på notater på telefonen min, nesten helt frem til kveldens program omsider bikket «international friends». Min tur. Først ut.

Når jeg først stod der klarte jeg ikke lese noe som helst. Jeg var for nervøs og for opptatt med å ta inn øyeblikket. Hundrevis av Juans venner foran meg, alle øyne min vei, jubilanten til høyre, det galopperende hjertet mitt bak ribbeina, og jeg hadde spikket så mye på talen at notatene i bunn og grunn ble overflødig. Hjertet mitt bare rant ut, nesten ordrett, latter på de stedene jeg håpet de ville smile, stor applaus og det var det. Så mange minner, tanker og følelser, komprimert ned til ett minutt eller to. Jeg kastet nesten mikrofonen på neste taler, og skjente til høyre for å gi han en siste gratulasjon og en klem. «Thank you», sa han lavt, og klemte tilbake.

6 kommentarer

  1. Ingrid Tjosaas

    Åh tårene renn! Tenk å ha ein så god venn på andre sida av jorda Du er heldig, og det er han óg!

    1. <3<3

  2. <3 <3

  3. skulle gjerne sett en liten dokumentar av vennskapet deres <3

    1. Haha, åh <3 Det hadde vært fint!

  4. Dere to <3 <3 SÅ utrolig vakkert!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *