Kvelden før kvelden

Tony og Andrew – kameraten til Juan som jeg også møtte sist jeg var på Guam, og nevøen til Priscilla og Juan/privatsjåføren min, hehe.

Nicole – sangerinnen som skulle opptre på festen også.

Leonard, Yu og jeg. Yu er fra Hong Kong, har akkurat sagt opp jobben sin og solgt alle tingene sine for å reise på ubestemt tid.

Priscilla og Juan <3

Danserne fra Japan som skulle opptre i bursdagen – vi fikk en smakebit kvelden før.

Leonard og Juan.

Yu og jeg, Leonard fikk oss til å prøve sigar. Ikke min greie, men det visste jeg jo fra før. Må liksom alltid prøve på nytt – for å være høflig, enda jeg vet hvor grusomt det er, haha.

Bildedryss fra førfesten hos Juan forrige fredag. «Forrige fredag»…. Noe så hverdagslig om noe så storslagent, haha. Uansett. Kvelden før det store 80-årslaget inviterte bursdagsbarnet til fest hjemme hos seg selv, med sine internasjonale gjester, familie og noen kamerater. En av sønnene var grillmester, det var mat og frukt og kaker nok til hele øya, jeg tuller ikke. En del av chamorro-kulturen er at man lager en hel haug og lar gjestene få med seg rester hjem når kvelden er over. Det er tegn på velstand, og et ønske om at gjestene skal ha en god følelse om festen i ettertid. Ikke at jeg trengte noen doggybag for å få til dét – å bare få være der var jo ren eufori i seg selv.

Det var ekstra stas å se igjen noen av vennene hans som jeg møtte i 2012 også, de fungerte som et klyp i armen – en bekreftelse på at verdensreisen faktisk skjedde i sin tid, at minnene derfra er ekte og ikke bare en fjern drøm – som de ofte føles som. Jeg traff også noen nye fjes jeg aldri vil glemme, menneskene på Guam er så hyggelige at jeg etter bare et håndtrykk føler at jeg er et familiemedlem; en fjern niese som endelig har kommet hjem. Til neste gang jeg kommer til Guam har jeg nå eget hus jeg kan låne, egen sjåfør og «call me if you need anything at all». Åh, hjertet mitt.

Etter festen tok Andrew meg og Yu med på en beach bar – egentlig for å nattbade, men vi trakk oss da vi kom ned til havet og så at alle krabbene i hele Stillehavet hadde samlet seg for strandfest. Så det ble med vassing, og så tok vi en drink i stedet og sammenlignet kulturene våre; en amerikaner, en kineser og en nordmann. Vi ble en fin trio, vi tre.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *