Vi bare bor her, vi

Sett i retroperspektiv: det måtte jo bare si stopp. Først et vanvittig kjør med militærøvelse, århundrets studieskippertak og bryllup (hvor jeg var forlover), og så full fart mot et foredrag som sugde livsgnisten ut av meg på grunn av nervetsunami, og så rett videre på jobb – uten helgen å hente seg inn igjen på, for jeg jobbet da også, haha. Så her ligger jeg med papir i hvert nesebor og venter på bedre tider, full av forkjølelse.

Men åh, så gøy det har vært! Foredraget på torsdag gikk bra, sies det, selv følte jeg at pusten sviktet så jeg ble andpusten, henda skalv og nervene lå utenpå kroppen – men jeg prøver å tro på det de sier; det var ikke synlig. Jeg fikk i hvert fall inspirert (minst) tre i salen som kom bort etterpå, og da er jo målet nådd.  Snapchat er livet (det er altså det jeg holder foredrag om).

På fredag bar det til Elverum for Gjensidige Cup med herrelandslaget i håndball – og det var så BRA! For en gjeng, de er så joviale og jordnære at jeg ikke engang husker å bli starstruck.

På lørdag spiste vi middag med dem på Gaarder Gård – hvor deler av Kongens Nei ble spilt inn. Se på bildene over – der bor det folk til vanlig?! Jeg blir svimmel bare av tanken, så innmari fint. At de tusen hjem i dag stort sett består av hvite, sterile vegger med teksten «home sweet home» på veggene er til å grine av i forhold. Tusvik og Tønne stod for underholdningen på kvelden, og jeg lo så jeg ikke fikk puste. De eier jo ikke sperrer, haha.

Sånn. Det var det jeg orket. Nå skal jeg halvsove videre til den nye sesongen av Orange is the new black. Jeg skal egentlig leke med håndballjentene på jobb i morgen, men jeg vet ikke om jeg tørr. Jeg vil ikke være «hun jenta som smitta gulljentene» bare dager før en landskamp i Oslo spektrum.

Hvordan går det med dere? Fortell meg noe fint, a! Har dere sommerferie enda? 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *