Ritualer før et foredrag

Det begynner å bli en del av dem nå, jeg sier jo ja til alt og alle nesten før de i det hele tatt rekker å spørre, og enda så mye jeg gruer meg. Hver. Eneste. Gang. Jeg sliter med prestasjonsangst. 95 prosent av kroppen min stritter i mot disse foredragene med all dens makt, men 5 prosent av den syns det er litt stas òg. Det er jo det. Og jeg jobber med å lage mer plass til «dette er stas»-delen i hodet mitt, og for å klare det, går jeg gjennom noen forberedelser før jeg skal i ilden.

Her er ritualene mine før jeg skal holde foredrag:

Før:

  • Visualisering: jeg ser for meg dagen, så detaljert som mulig. Turen til der jeg skal holde foredrag (bil, buss, trikk eller går jeg?), hvilken følelse jeg ønsker å ha i kroppen ha den dagen, hvilket humør jeg ønsker å være i, luktene, lydene. Ser for meg publikum, visualiserer meg selv som står og holder foredrag, alt, alt, alt. Jo mer du rekker å visualisere – jo tryggere blir du situasjonen, og når dagen omsider kommer? Da føler du at du har «vært der før» i hodet ditt, så mange ganger før.
  • Perspektiv: når livet allikevel skal kaste så mye elendighet etter meg, tenker jeg at jeg like godt kan bruke den til noe konstruktivt. Så når presentasjonsangsten kommer snikende? Tenker jeg tilbake på da pappa var så sjuk, og hvilken frykt jeg DA følte på. Presentasjonsangst er ingenting i forhold. Å snakke foran mennesker er ingenting i forhold. Hva er et lite foredrag, i den store sammenhengen?
  • Øvelse: jeg øver på foredraget. Printer ut slide for slide, klipper dem til små kort jeg skal bruke under selve foredraget, og holder foredraget 2-5 ganger for meg selv i egen stue. Det hjelper å gå gjennom det du skal si flere ganger, samtidig som du får tatt tiden og sjekket at du er innenfor tidsrammen du har fått tildelt
  • Lapper på speilet: det er herlig teit, men det funker. Jeg skriver lapper til meg selv med påminnelser om at jeg er kunnskapsrik, flink og modig. Og så henger jeg de på speilet på badet, sånn at det er det første jeg ser når jeg står opp – og det siste jeg ser før jeg drar hjemmefra for å holde foredrag

Selve dagen:

  • Power-låter: det er noen sanger jeg bare klikker helt av, som gir meg masse energi og selvtillit. Dette har jeg ikke prøvd før, men i dag skal jeg sette på Skrillex – Scary Monsters and Nice Sprites før jeg skal på scenen. Forhåpentligvis funker den der, som den gjør her hjemme; jeg klikker og eier verden. Haha.
  • Kontroll på pusten: jeg intervjuet tilfeldigvis sjefspsykiateren i Forsvaret i går, om nettopp frykt og stress. Han sa at det eneste vi kan kontrollere ved frykten er pusten. Å ta noen skikkelige magadrag før jeg skal snakke? Det hjelper. Kroppen blir roligere. Og så prøver jeg å legge alle nervene og energien de drar med seg inn i foredraget i stedet, og gjøre det til noe positivt
  • Kroppsspråk: jeg retter meg opp i ryggen, hopper kanskje litt, løfter hodet og slår neven i håndflata, som om jeg er klar for slåsskamp, rett før jeg går på scenen. Det går visst an å lure kroppen sin til å tro at du har selvtillit på den måten, har jeg lest. Opptre som om du stråler av troen på deg selv – så gjør du det òg. Kunne bare ønske hodet var like lettlurt, haha
  • De hater meg ikke: jeg har en slitsom tanke om at publikum er haier, og at de er ute etter å ta meg. Så i timene før jeg skal på, minner jeg meg selv på at publikum er der for å lytte til det jeg har å si, for å lære og bli inspirert. De skal ikke spise meg levende, og de er ikke ute etter å drite meg ut

Underveis:

  • Drikker vann: jeg blir fort tørr i kjeften der jeg står
  • Pauser er ikke flaut: jeg har det med å rase igjennom alt jeg skal, for å bli fortest mulig ferdig. I det siste har jeg blitt flinkere til å stoppe opp underveis, tillate meg selv å hente meg inn igjen – og fortsette. Pauser er ikke bare nyttig for deg, det er nyttig for publikum òg – sånn at det du nettopp har sagt kan synke inn, og jeg reagerer aldri når andre foredragsholdere tar pauser – så hvorfor skulle de ha reagert?
  • Fokus: jeg pleier å finne noen å se på i hver del av salen, holdt jeg på å si – men nå juger jeg. Jeg holder stort sett foredrag uten brille/linser, og ser ikke en dritt. Men jeg later jo som, og lar blikket gli over «alle»! For de som ser: velg deg ut noen få som du veksler mellom å se på.
  • Jukselapper: jeg har enda til gode å holde et foredrag uten notater i hånda. Jeg er relativt flink til å løsrive meg, så det ikke blir opplesning – men jeg MÅ ha ark i hånda, tilfelle jeg faller ut. Og det er greit, så lenge du passer på at arkene ikke bråker eller forstyrrer
  • Kroppspråk: de færreste husker hva du sier, de husker følelsen du ga dem. Så hvis du har et godt kroppsspråk og klarer å formidle det du skal si på en grei måte, så har du kommet langt på vei

Les også Lisa sitt innlegg med 5 tips til deg som skal holde foredrag.

Har du noen ritualer før du skal gjøre noe du gruer deg til?

7 kommentarer

  1. Kjenner meg så sjukt igjen i det punktet om hat. Jeg er og der at jeg tenker at de skal «ta» meg, men det er jo helt fjottete! Veldig bra innlegg, og tusen takk for SO! 🙂

  2. Da jeg sto mye på ski og skulle hoppe på et stort hopp eller prøve et nytt triks måtte jeg alltid puste litt dypt og fort og slå på hjelmen (ja, hjelm er viktig!). Fantastisk merkelig men slo liksom litt vett inn i skallen, eheh.

  3. Hei Marie! Dette er ikke relatert til innlegget ditt i det hele tatt, men er i en veldig stressende situasjon og er helt desp., så jeg må bare prøve: Reiser til Cuba i juli og bloggen din kom opp som et av de første treffene da jeg skulle prøve å finne ut av dette visum-greiene. Ser at du var der for ikke så altfor lenge siden og den ‘smørbrød-lista’ du har publisert ser jo innmari grei ut, så jeg skal faktisk bare prøve meg på den.. Men det er én ting jeg stusser på som jeg håpet du kanskje kunne svare meg på, før jeg prøver: I punkt 4 og 5 skrev du (1.11.2016)

    «4.Send av gårde skjemaet + kopi av passet + en tom konvolutt i en konvolutt adressert til ambassaden
    5.VIKTIG: i konvolutten må du altså også legge en tom konvolutt med frimerke og din egen adresse på, det er denne konvolutten de sender deg visumet i. Og de betaler ikke frakt – det må du gjøre sjæl, på forhånd»

    Jeg forstår det slik at jeg skal legge ved KOPI av passet, ikke selve passet. Men får jeg altså bare et visum tilsendt i posten? Er ikke det noe som skal klistres inn i passet, eller er jeg helt på jordet? Har liksom reist ganske mye selv, så føler meg litt dum nå, men må jo bare spørre.. Er det slik at du bare fikk en «papirlapp» i posten som var visumet ditt, du trengte aldri å levere fra deg selve passet slik at de kunne lime/feste visumet der? Så bare tok du med deg denne papirlappen til Havana og det var nok?

    Igjen; Unnskyld for at jeg spør deg om dette som om du skulle vært en reisekonsulent eller Cuba-ekspert, bare syntes det innlegget ditt var så enkelt og greit at det faktisk ga meg litt tro på at jeg kunne klare dette. Haha. Men så ble jeg også litt forvirret da vet du, så tenkte det var greit å høre før jeg evt. prøver.

    TUSEN HJERTELIG TAKK for evt. svar, og om ikke annet; en oversiktlig sjekkliste for Cubareisende nordmenn som ikke hadde tatt visum helt i betraktning da dem spontanbestilte ferien i år….. Krysser fingrene!

    Klem

    1. supermarie

      Hei! Åh, så spennende – Cuba er magisk! Ja, kopi av passet ditt – og så får du visum i retur. Bare en lapp 🙂 De fester ingenting i passet ditt, kun stempel! Så papirlappen er nok, det var i hvert fall det for oss i desember – og jeg antar at det ikke har endret seg på SÅ kort tid, haha. Bare hyggelig at du spør – godt å høre at innlegget kom til nytte!

      Håper det ordner seg like enkelt for deg – og GOD TUR! Klem

      1. Åååh, jippi! TUSEN TAKK for raskt svar – det setter jeg så sykt stor pris på!! Gleder meg SKIKKELIG, spesielt nå som jeg har lest alle Cuba-innleggene dine og sett de fantastiske bildene. Dette kan jo ikke annet enn å bli bra.

        Takk igjen, Marie – det innlegget gjorde en ellers så stressende dag veldig mye enklere, så det var absolutt til stor hjelp! Krysser fingrene for at ting ordner seg da 🙂

        Klem

  4. Superbra tips, Marie! Jeg har med meg mange av de samme fra politikken og det funker 😉

    1. supermarie

      Takk! Ja de har noe for seg!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *