Nasjonaldagen

Hei superhær! Håper dere hadde en nydelig 17. mai. Om det så innebar fest, familie, venner eller bare en dag på jobb eller hjemme i sofaen. Jeg tilbragte den med mamma; først hos storebror og familien hans, så i Fredrikstad hvor vi stod på det vanlige stedet vårt sammen med resten av familien og så på barnetoget (elsker det toget – i år hadde de fleste klassene kledd seg ut etter byens historie fra 1700-tallet og fremover i tid, inkludert to bybranner – hvor de bar rundt på flammer i papp, til og med Fredrikstadbrua hadde de laget og bar rundt på! Fantastisk!), og så dro vi til pappa.

Jeg har alltid to tanker i hodet på dager som det her, særlig etter det som skjedde julaften, da vi endte opp med å tilbringe mesteparten av julekvelden på sykehuset. Den kvelden ble for meg bare en dato. 24. desember. En hvilken som helst dag. For alle dager er jo i bunn og grunn det, hvis vi skreller bort alt av tradisjoner, egenskaper og forventninger som vi gjennom historien har tillagt dem. Jeg er ikke negativ til julefeiring, grunnlovsdag og andre merkedager, absolutt ikke. Jeg er stor fan av både jul og 17. mai, frigjøringsdagen og alle andre dager som minner oss om det som var – og det som er. Disse dagene er superviktige, og bør definitivt markeres for historiens og tradisjonens skyld – med takknemlighet og ettertanke for de som kjempet frem så vi i det hele tatt KAN feire 17. mai i et fritt og selvstendig Norge – med egen grunnlov. Hipp hurra for dem!

Men.

For mange mennesker er 17. mai bare nok en dag, som kanskje blir ekstra lang og vanskelig å komme seg gjennom, fordi «hele Norge» er i festmodus. Forventningene om at du skal være så glad gjør det enda vanskeligere å ikke være det. At «alle» har venner og familie å feire dagene med, gjør det enda vondere å stå alene.

Og det er viktig å ikke glemme det, mellom alle saluttene, iskremene og sprettende champagnekorker (drita folk i bunad er forresten det styggeste jeg ser, men det er en annen sak). Ikke legg så mye i det. Det er bare nok en dag som har passert, på lik linje med alle andre dager vi får tildelt her på jorda. Om du kommer deg gjennom den i bunad eller joggedress, med tårer eller smil, alene eller sammen med noen; det spiller ingen rolle. Drit nå i de forventningene. Snart er i dag i går, og i morgen kommer en ny dag. Det viktigste er å ta vare på hverandre, og deg selv. Uansett hvilken dato det er.

6 kommentarer

  1. Helt enig i det du sier, feiring er flott, men kan dessverre foeles som et ekstra nederlag aa ikke kunne feire paa den «rette» maaten.

  2. Likar veldig godt at du har to tanker i hovudet, og at du skriv om dei!

    Drita folk i bunad er verkeleg ikkje pent. Eg likar jo generelt dårleg drita folk då, høh.
    Eg gjorde ingenting i går, og det var heilt greit. Kanskje fordi eg har vore forberedt på det ei stund, før har det ikkje vore særleg moro. Særleg når ein føler «alle andre» har ein gjeng å feire med.
    I tillegg synes eg det er trist at nok ein dag skal handle om fyll (føles ut som det har blitt meir dei siste åra, men har vel med at ein blir eldre).

    1. Ja, enig! At 17. mai var en fyllefest oppdaget jeg ikke før jeg flytta til Oslo. Prøvde det i fjor, og jeg må si jeg foretrekker den gode gamle familietradisjonen i Fredrikstad, uten alkohol.

  3. Godt skrevet! De siste 17.mai-ene har jeg grugledet meg til 17.mai siden jeg ikke har hatt noen fast gjeng å feire med, og det er ikke like gøy å bli invitert som et femte hjul på vogna fordi man ikke er bedt noen andre steder,(burde vel være glad til bare man blir invitert i det hele tatt, men ja..) Valgte å bli værende på på studiestedet isteden og hadde en av de fineste 17.mai-ene på lang tid. Men merka også det er en større drikkekultur på 17.mai enn jeg er vant med. Ble champagnefrokost, men ble ikke drita av den grunn.

  4. Så enig! Selv elsker jeg 17. mai, beste dagen i året! Det har ihvertfall vært det de siste årene, men i år så var jeg litt bekymra på forhånd. Har hatt en fast frokostgjeng og en fast ettermiddagsgjeng å feire med, men nå som vennene er ferdig på studiene så er det så mange som har flyttet fra byen at begge gjengene har gått i oppløsning! Måtte lage både ny frokost- og ettermiddagstrafisjon. Det gikk heldigvis veldig fint og jeg koste meg masse hele dagen, men jeg rakk å føle litt på ensomheten i forkant da jeg trodde jeg ikke hadde noen å ferie med, og det var en skikkelig ekkel følelse! Mange klemmer til de der ute som er ensomme!

    Ellers er jeg SÅ enig i det med fulle folk i bunad! Eller generelt fulle folk midt på dagen på 17.mai – ikke classy! Så flere som var dritings i 15-tida, og det syns jeg er så unødvendig! 17. mai skal jo være barnas dag. På kvelden så jeg ei som var så full at hun ikke klarte å gå selv, og måtte spy. I bunad!! Hadde aldri klart å se mamma i øynene igjen hvis jeg hadde fått spy på bunaden min! Håper virkelig hun ikke fikk noe på den, og at hun har lært å drikke litt mindre sprudlevann til frokost neste år 😉

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *