Åja, så det skulle være stengt

Flyreisen til Havanna er sponset / Jeg er ambassadør for KLM

Ny morgen i Havanna, 2. januar 2017! Dette er utsikten fra balkongen til Casa Nini (casaen vi bodde på):

Frokosten til Nina er MAGISK, jeg savner den fremdeles:

Jeg hadde med meg det store objektivet mitt og gjorde sport i å ta snikbilder av mennesker langt unna. Jeg elsker å fange hverdagslige øyeblikk verden over – det er det som er magisk, ikke nødvendigvis verdens syv underverker.

Denne dagen skulle det være et politisk opplegg på revolusjonsplassen (igjen), hvor alle cubanere «måtte» stille opp og butikkene holde stengt. Så vi busset i stedet ut til stranda igjen, fra Parque Central:

Denne mannen var så søt – han oppførte seg som en guide, sørget for at alle turistene holdt plassene sine i køen og var veldig opptatt av at reisefølget mitt og jeg var de som sto fremst – vi skulle først på bussen når den omsider kom, FOR Å SI DET SÅNN. Jeg vet enda ikke om han faktisk jobbet for noen, eller om han bare gjorde det av ren og skjær lyst – men dagen vår gjorde han uansett! For en herlig mann!

På stranda leide vi to solsenger, det blåser ganske mye på Playa del Este – og første dagen vår her lå vi regelrett i sandstormen og prøvde å slikke sol. Det orket vi ikke en gang til, så vi oppgraderte og ble liggende på hver vår solseng hele dagen.

Da vi kom hjem hadde Ninas medhjelper vasket rommet vårt. DET var ikke vi forberedt på, vi hadde forlatt rommet vårt som en slagmark – klær og ting overalt. Nina fortalte oss at hjelperen hennes hadde åpnet døra til rommet vårt, og umiddelbart skreket «NIIIINAAAAA!», hahaha! Hun ante jo ikke noe om oss, og ville ikke bli anklaget for å stjele noe – dersom noe av en eller annen grunn skulle bli borte i løpet av vasken hennes – så hun turte ikke å røre tingene våre overhodet. Nina måtte med andre ord steppe inn og rydde rommet vårt, «Slapp av, jeg kjenner disse jentene – de bryr seg ikke om vi flytter på tingene deres», sånn at hun andre fikk vasket. Jeg dævver, så utrolig flaut. Det ble rent og pent, i hvert fall, og vi ble glade for dèt! Og lærte at vi alltid skulle rydde rommet før vi dro ut igjen, haha. Jeg har aldri forstått dette maset hjemmefra om å rydde rommet – før nå.

På kvelden ruslet vi ut for å finne en restaurant, men så og si alt var stengt så vi endte opp med å la ei dame føre oss til et italiensk sted, for to pesos. God mat og drikke, men de brukte en halv jævla time på å gi oss regninga etterpå, så vi rakk å hisse oss relativt mye opp før vi gikk derfra igjen – uten å legge igjen en eneste peso i tips. Vi spurte seriøst fire forskjellige servitører – og ingen av dem klarte å gi oss regninga, det endte med at vi måtte trampe bort til disken og kreve den selv. Vanligvis er jeg ekstremt tålmodig og tenker at alle sånne ting er i-landsproblemer (som det jo er), men denne gangen klarte jeg ikke kontrollere sinnet mitt, haha. Enda jeg var mett (jeg blir som kjent veldig matsur). Skulle gitt mye for å kunne dra et par gloser på spansk på slutten der!

2 kommentarer

  1. Herregud sjukt kule bilder!! Og veldig gøy å høre om Cuba 😀

  2. Åh, hadde bare KLM sponset alle som ville bli sponset!! (les: meg) Men det hjelper mye å få være med deg på tur da, så fine bilder – hverdagsøyeblikk er den fineste typen underverker 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *