Femhundre kilo lettere, femhundre til i morgen

Fy fader. Tidlig i februar fikk jeg spørsmål om å reise til Tromsø og holde foredrag ved Universitetet. I nesten tre måneder har det hengt over meg som en stor, mørk sky av prestasjonsangst og nerver. I går var det hele over, i løpet av tre små kvarter. Å sette seg ned igjen etter å ha stått der og lagt ut om bruken av Snapchat for de ansatte ved UiT? Det var som å bli født på ny. Ikke at jeg skal kimse av den jobben du gjorde i 1990, mamma, men jeg føler meg som et helt nytt menneske. Tusen kilo lettere. Litt som etter en eksamen.

Jeg har allerede sagt ja til neste foredrag, i oktober, det vil si seks nye måneder foran meg med svetting, haha. Jeg er fast bestemt på at en vakker dag skal jeg være så trygg på meg selv og egen kunnskap at foredrag ikke lenger tar fra meg livsgnist og nattesøvn, og for å komme dit MÅ jeg bare tvinge meg selv til å stå der. Gang på gang. Foran en haug med mennesker som forventer å lære noe, eller å bli inspirert, eller begge deler – av meg og den kunnskapen de åpenbart mener at jeg har. Og jeg har den jo, selv om jeg tidvis (altfor ofte) sliter med å se det selv.

I kveld tar jeg en rolig fredag for å hente meg inn igjen, i morgen er det nemlig full dag med United Influencers kick-off, fra tidlig morgen til sent på natt. Og dèt er et helt nytt kapittel med nerver, og kanskje ikke sosialangst, men i hvert fall et enormt ubehag ved tanken om å måtte mingle. Småprate. Det er ekstremsport for meg. Jeg snakker godt med et par av dem, det gjør jeg jo. Men jeg aner ikke om de skal dit. Og jeg er ikke en person som valser rett bort til mennesker jeg aldri har snakket med før, bare for å slå av en prat og bli kjent. HERREGUD, jeg gruer meg. Hvis gårsdagens foredrag var Kilimanjaro, er morgendagens sosialisering Mount Everest.

Ønsk meg lykke til! Jeg har forresten SnapKollektivet i morgen, og temaet er «sosialliv» – så det passer jo fint. Legg oss til på Snapchat for å følge meg! For dere som ikke har snap: det kommer garantert et dagen derpå-innlegg, hvor jeg forteller om hvordan det gikk/ikke gikk. See you!

4 kommentarer

  1. Lykke til Marie, bare husk at du er super 🙂

  2. Ville bare si at du er helt rå! Stå på, Marie!

    1. supermarie

      Åå tusen takk for gode ord, fine deg!

  3. Lykke til 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *