Odell

Flyreisen til Cuba er sponset av KLM / Jeg er ambassadør

Hey! Cuba kaller! Jeg skrev i siste reisedagbokinnlegg at jeg skulle fortelle dere om cubaneren vi ble kjent med der nede – så her er’n! I tekst, i hvert fall.

Så. Den ene kvelden vi var ute og danset salsa, kom venninna mi i prat med en trivelig cubaner på vår alder. Hun avtalte å møte han kvelden etter, klokka sju i en park. Jeg er som dere veit FANTASTISK paranoid og skeptisk på tur, så alle cellene i kroppen strittet i mot, haha. Men vi var i det minste to, venninna mi med belte i kampsport, og jeg med bakgrunn som fallskjermjeger og skarpskytter, og MMA som hobby. Neida. Men det hender jeg skryter på meg litt ekstra der ute i verden, bare for å skremme.

Uansett – jeg hater å ikke vite hva som skjer, hvor vi skal eller kjenne de vi skal henge med. Jeg var redd for at fyren skulle ta oss med på en fest langt vekk fra sentrum, eller dukke opp med en hel gjeng, eller bare vise seg å være totalt dust, potensielt farlig. Så da klokka dro seg mot sju satt jeg der og bannet i mitt stille sinn og håpet på at han ikke skulle dukke opp. Det gjorde han dessverre/heldigvis – hvilken av de uttrykkene som passer best finner dere snart ut av, haha.

Odell, som han het, kysset og klemte i cubansk stil, og tok oss med til et busstopp – vi skulle cirka ti minutter ut av Havanna, sa han, og den nevrotiske sjelen min revnet med det samme. Enda uvisst hvor og hva vi skulle, og jeg var så anspent. Men jeg bet meg i tunga og lot det gå, noen ganger skjer jo livet et lite busstopp utenfor komfortsonen, hæ?

IMG_1662

Da bussen kom betalte jeg 3 pesos til sjåføren, og Odell var rask til å fortelle meg at jeg akkurat hadde betalt bussen for Carina, meg og han – søtten ganger. Haha! Jeg burde jo ha skjønt såpass – 3 pesos tilsvarer 30 norske, og bussen i Oslo koster jo trettito. På Cuba er det altså søtten ganger billigere, men hei – bussjåføren fikk i hvert fall en fantastisk avslutning på kvelden sin, og for meg var det jo ikke all verden av penger å «miste».

Vi hoppet av bussen igjen etter cirka ti minutter, som han allerede hadde annonsert, i et område tilhørende Havanna som het Cojimar. Derfra gikk vi et lite stykke i et stille nabolag – «the real Cuba», til vi kom til en lokal pizzeria som het Califa. Vi kjøpte en pizza hver (som vi spiste med bestikk fra KLM, faktisk – altså… Haha! En av de mange mysteriene med Cuba, hvordan i alle dager har de havnet der, liksom), drakk malt (cubansk vørterøl – smakte dritt) og så tok Odell oss med til en borg av noe slag, like borti høgget, fra 1512 og spanjolenes tid.

IMG_1660

Den var nesten trolsk der den stod – lyst opp av nattehimmelen full av stjerner, og med ville bølger som slo opp mot steinene. Vi lusket rundt på toppen av borgen, dukket i ny og ne for ikke å bli oppdaget – det var så magisk, og skepsisen min begynte endelig å slippe taket den òg. Han ville jo faktisk bare vise oss en annen side av Cuba, som vi aldri ville funnet på egenhånd.

IMG_1659

Etter å ha hengt i tårnet en stund – med Odell og kameraten hans som jobbet der – dro vi tre tilbake mot Havanna i buss (denne gangen betalte Odell, haha). Vi hoppet av like før tunnelen som fører tilbake til byen, og ruslet oppover mot hans neste favorittsted på jorda: et 51 meter høyt monument av Cristo, altså Jesus.

IMG_1657IMG_1661IMG_1658

Det var noe majestetisk over det hele, der han stod med utsikt over hele Havanna som lå på andre siden av vannet nedenfor. Vi ble sittende på steinen der en stund òg, før vi busset tilbake til byen og Odell fulgte oss helt hjem til døra. Han ville treffe oss igjen, så vi ga han nummeret og sa vi kunne meldes.

Jeg er evig glad for at jeg er så paranoid og skeptisk på tur, men denne kvelden var jeg glad for at jeg valgte å trosse de følelsene òg. Jeg sitter igjen med dèt som et av de fineste minnene fra hele turen, takket være Carina og en trivelig cubaner som viste seg å være nettopp det!

2 kommentarer

    Jeg hadde blitt fra av skrekk på den bussturen. «Nå dør vi!!!»

    Så spennende og skummelt, hehe, jeg er heeeelt lik deg, trenger ikke å være i utlandet en gang :p

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *