Tanker om en bachelor

Jeg prøver så intenst å gjøre dette krampeaktige skippertaket til noe hyggelig. Igjen. Jeg kjøper inn julebrus, nøkkelost, pepperkaker, setter på deilig pianomusikk – fordi klassisk musikk skal fungere positivt på en studerende hjerne – kler meg i behagelige klær, setter meg godt til rette og alt er strategisk plassert og tilrettelagt for en god skrive- og lesekveld. Sett utenfra; en flink student. Men jeg mangler alltid det viktigste: evnen og viljen til å skrive og lese. Motivasjonen. Gnisten. Iveren over det privilegiet det er å få studere noe en selv brenner for, i et av verdens rikeste land. Helt ærlig? De to siste årene har ikke føltes som annet enn et  fengsel, og jeg må le høyt av mitt eget forsøk på å få det til å fremstå som noe annet.

Ja, visst faen er det interessant det jeg studerer. Medier og samfunn og hvordan det henger sammen. Men helt ærlig føler jeg meg ikke veldig mye smartere nå, enn da jeg startet. I oppgavene har jeg stort sett brukt egne erfaringer – erfaringer jeg fikk lenge før jeg ble student. Jeg har referert til en og annen forsker som har funnet ut noe lurt før meg, og reprodusert – i stor grad – det som allerede finnes der ute av viten og kunnskap. Jeg har nok plukket opp et par begreper på veien, som jeg kan forklare uten å slå opp i boka, og jeg har kanskje lært meg en ny måte å tenke på eller to, men utover det?

Fever

Jeg vet ikke, jeg hadde bare så store forventninger til hva en student skulle være – og hva en bachelorgrad er, og hva en person med bachelor i hånda har oppnådd. Jeg trodde naivt nok at en grad skulle gjøre meg til et slags overmenneske; en ny og klok utgave av meg selv, med masse nytt å bidra med i verden  – men ærlig talt er jeg ikke helt sikker på om det resterende halvåret med studier kommer til å føre meg dit, haha.

Det er ikke det at jeg angrer på studiene, absolutt ikke. Jeg har elsket å hate hvert eneste eksamenskjør, jeg har jublet og grått over eksamener som har tatt meg med gjennom hele følelsesspekteret, jeg har vært stolt av oppgavene jeg har skrevet – og jeg har likt å skrive – når jeg først kommer i gang, og jeg har likt å undersøke diverse aspekter ved mediene som omgir oss. Jeg elsker å lære, jeg brenner for faget, men jeg klarer ikke å se at jeg kan bruke det jeg eventuelt har lært til noe. Jeg kan ikke gå ut og fortelle mennesker til våren at «nå er jeg en medieviter – spør meg om medier, og jeg VET!«, det er jo det jeg trodde at graden skulle føre til, haha. At jeg ble et mediegeni på andre siden av dette fengselet. Og når folk allerede spør meg «Ja, du som studerer dette her – hva mener DU om…. hva tenker DU om….» og jeg sperrer opp øynene, får ikke frem en lyd og tenker herlighet, var alle de timene jeg la ned i lesing og læring helt bortkasta? Det var jo ikke det, men forventningene mine har sendt meg ut på glattisen. Kanskje en naiv tankegang, men det var nå det jeg tenkte; bachelor = verdensmester light.

Sånn. Måtte bare få det ut, midt i eksamenskjøret (igjen). Spør meg igjen til våren så er jeg sikkert strålende fornøyd og vet og har lært mer enn jeg klarer å se i dag. I dag ser jeg bare med et lengselsfullt blikk mot fritid igjen. Det å ikke ha 3000 sider med pensum som henger over en til enhver tid. Det skal bli faen så godt. Bare én måned igjen. Hang in there, kids. 

Har du tatt en bachelor og kan gi meg noen trøstende ord? Haha. Eventuelt – studerer du nå?

22 kommentarer

  1. Ååh, dette luktet eksamensfrustrasjon lang vei. Her går det i medisinstudier og jeg må si at da jeg endelig var i praksis og fikk prøvd meg på egenhånd var det som om det gikk opp et lite lys. Et lite sånn «jammen jeg har jo faktisk LÆRT noe jo». Det tror jeg vil skje med deg og, kunnskapen sniker seg inn overalt og tas opp når vi får bruk for den (og blir nogenlunde trygg på den). Stå på siste innspurt! Jeg skal følge din leseoppskrift idag + mobiltelefon BORT.

    1. supermarie

      TAKK, det trengte jeg å lese, haha. Jeg får nok det samme lyset når (hvis) jeg går ut i praksis til våren! Du har nok rett <3 Takk og lykke til med innspurt du også! Mobilfri kveld – I'm in!

  2. Ragnhild

    Er på førsteåret på min bachelor i bevegelsesvitenskap. Syns det er tungt å lese til eksamen, spesielt i exphil! Men egentlig syns eg faga er kjempeinterresante. Det er vel noke med den forventninga om at eksamen skal vere et pes! Og tiltaket det er å sette seg ned å lese..
    Masse lykke til!

    1. supermarie

      Åå, så spennende! Bevegelsesvitenskap har jeg aldri hørt om, sikkert dumt spørsmål: men det er menneskelige bevegelser? Haha. Lykke til du også! Jeg har skrevet om hvordan jeg kom meg gjennom Exphil her, vis det kan være til hjelp: http://www.supermarie.net/2016/02/07/hvordan-naile-en-a-i-exphil/

      1. Ragnhild

        Ja, det stemmer!
        Takk for det 🙂

  3. Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver at jeg veit ikke om jeg skal grine eller le. Jeg leverte bacheloren min før sommeren, og er snart adjunkt med dette fjerde året her. Føler meg like forbaska grønn som da jeg startet! Jeg har med disse åra bare blitt flinkere til å vite hva jeg ikke vet, også får jeg se om jeg kan få brukt det til noe, da.. Men! Bachelor! Skulle egentlig levere språkbachelor i desember 2015, i et fag som vi startet med det semesteret. Da sa jeg bare no way, José, jeg har andre fag og deadlines også. Så gikk jeg gravid med en bachelor-idé sånn frem til mai, satt meg ned en uke før fristen og skrev 6500+ ord som en helt. Det er faktisk mulig å være skippertaksperson også under større oppgaver (dessverre? Lærer meg jo aldri å prosesskrive..). Jeg satt timesvis på skolen uten å skrive et ord, spilte enorme mengder kabal og andre dumme ting. Var først når presset kom at jeg ploppa ut den derre bachelorbabyen. Anyways, you are not alone. Til og med når du ikke ser enden på noe, så er det liksom bare et ellet annet inni deg som sørger for at du karrer deg over på «ændre sia». Lykke til, dette nailer du (kan jeg, kan du, osv) 😀

    1. supermarie

      Nå ble jeg glad, haha! Og SHIT – for en prestasjon, den babyen du skrev. Usikker på om jeg er SÅ god på skippertak, at jeg hadde klart det samme. Men godt å høre at det er mulig! Og ja – helt sant. Et eller annet bærer oss over den magiske målstreken læll. Tusen takk for kommentaren din – det hjalp å lese!

  4. Jeg studerer også nå, kommet like langt i studiet som deg, og har akkurat de samme følelsene!

    Ja, jeg kan svare på noe relatert til mitt studie, men jeg er ingen ekspert…

    Jeg har flere ganger sagt at jeg er drittlei av å være student, og jeg gleder meg så til å begynne i arbeidslivet!

    Stå på, gode du! Heier på deg! Bare 1 måned igjen!

    1. supermarie

      Godt å høre at jeg ikke er alene! Vi nailer det her – snart frihet <3 Lykke til med innspurten!

  5. Kjenner meg veldig igjen i dette… Jeg tok en bachelor i sosialantropologi for et par år siden. På forhånd trodde jeg at jeg kom til å skjønne mye mer om verden etter at jeg var ferdig, men jeg satt egentlig bare igjen med følelsen av at jeg ikke kunne noe som helst etterpå… Jeg føler i alle fall ikke at jeg kan bruke antropologien til noe særlig, selv om jeg kanskje kan noen begreper osv. Nå er jeg snart ferdig med bachelor 2, i nordisk litteratur. Den har jeg nok fått mer ut av, men jeg sitter likevel litt igjen med følelsen av at jeg ikke vet hva jeg skal bruke det til og at jeg ikke kan NOK. Det føles uansett som om man MÅ ha en master for at utdanningen skal ha noe særlig å si på arbeidsmarkedet, men kanskje det ikke stemmer, hva vet jeg. Noe må vi vel kunne bruke bachelorgradene våre til og uansett har vi sannsynligvis lært mer enn vi tror 🙂

  6. Amen. Har derimot hatet hvert eneste minutt av studentlivet, det eneste jeg vil huske og tenke tilbake til med glede når jeg er 40, er nok praksisperiodene. Kan ikke VENTE med å bli ferdig til sommeren. En bachelor rikere, men herrigud – den skrev jeg i vår, og det var da en antiklimaks av dimensjoner?!

    Men som du sier, et halvår igjen. Har vi overlevd snart fem semester så langt på de fem sekundene det føles som det har gått, så er sommeren her på et blunk. Saman er me sterkare!

  7. kristina

    jeg har kommet like langt som deg i studieløpet og kjenner på noen av de samme følelsene som deg. jeg elsker å lære og jeg elsker at jeg omgås en gjeng med likesinnede, som forstår hva jeg mener og tenker. sosialantropologi er min greie, det rette valget for meg. jeg bruker antropologien hver dag, bevisst og ubevisst og det er litt godt å tenke på! jeg har planer om en master på to år også, men det virker så fjernt og uutholdelig nå. tror det er fordi jeg er så nærme målet med en bach og tanken på mer skole gjør meg dårlig, av og til! verdens mester i mitt fag en dag og den andre dagen kan jeg ingen ting… føles det ut som!
    kanskje vi bare er litt lei eksamen nå og trenger en etterlengtet juleferie! jeg håper på nytt mot til våren 🙂
    stor klem til deg, du er flink!

  8. Jeg har en bachelor i Innovasjon og Entreprenørskap, var ferdig desember 2013 (tok fordypning i kultur og økonomi, så jeg trengte et semester ekstra). Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver, mye av det jeg lærte på høgskolen og samtlige oppgaver jeg skrev hadde jeg lært mye om før eller så skrev jeg oppgaver til noe jeg hadde sett/opplevd. Fattet ikke at jeg kom til å få bruk for dette. Jeg jobbet med noe relevant i studietiden og greide ikke helt å se sammenhengen. Så, to uker i ny fast (relevant) jobb med mye ansvar var jeg på en konferanse, husker ikke hva tema var. Men jeg fikk se to modeller på skjermen foran meg, Maslows behovspyramide og Porters 5(?) krefter. Plutselig gikk det opp et lys for meg, jeg fikk en ide, gjennomførte den og fikk utrolig gode resultater. Jeg tror den bachelorgraden du får blir en verktøyskasse, du vil ikke vite ALT om medievitenskap, men plutselig en dag bruker du noe av det du har pugget og bruker verktøyene du kjøpte (pugget) i studietiden og lager noe nytt.

    Jeg vet ikke om dette bare ble babbel eller om du forsto noe av det, men hold ut! Lykke til med eksamen, jeg heier på deg! 😀

  9. Jeg har fulltført en bachelor og er i gang med en ny en nå (all meg gjerne gal) – mitt beste tips til selve bacheloroppgaven: Finn noe spennende, noe du ikke kan så mye om fra før – da lærer du noe nytt 🙂

  10. Jeg har en mastergrad og har nå hatt en fulltidsjobb i snart 1,5 år innenfor faget mitt. Likevel har jeg dager der jeg føler at jeg ikke kan noen ting, og at jeg må «fake it till I make it» ovenfor kolleger og kunder (jeg er ingeniør/konsulent). Men, jeg vet jo innerst inne at jeg sitter med mye kunnskap, og jeg har forstått at man på langt nær er ferdig utlært selv om man er ferdig utdannet! Jeg lærer noe nytt innen faget mitt stadig vekk, og det gjør mindre eldre og mye mer erfarne kolleger også 😉

  11. Dette innlegget traff meg så utrolig rett i hjertet. Jeg har ikke ord. Jeg er på siste måned av studiet (startet på bachelor samtidig som deg, men hadde da allerede tatt noen emner som inngår i graden i semesteret før) og føler meg så utrolig klar for å slippe å ha det presset som pensum er hengende over meg til enhver tid, akkurat som du sier. Lykke til med eksamen og siste semester. Tenk, om ett år er du fri og har vært det en god stund 😀

  12. Marie <3, Er så glad for at jeg fant bloggen din for sånn ca. 4 år siden. Helt ærlig, det å få lese innlegg som dette gjør livet mitt enda litt mer meningsfullt, helt sant. Det er bare så deilig å lese når du klinker til med dine refleksjoner, de treffer så veldig. Og du, du skriver at du kanskje har lært deg en eller to nye måter å tenke på, altså WOW, da har du oppnådd mer med den bacheloren enn de fleste gjør i løpet av et helt liv. Meningen med å studere tror jeg, er som noen skrev over her, at en lærer at en ikke kan noe som helst:) Men samtidig fungerer gangske så greit og kan få til en hel del saker og ting. En bachelor gjorde deg kanskje ikke til verdensmester light, men du fikk noen erfaringer, hvis du ikke hadde studert ville du sikkert tenkt resten av livet på hvordan det hadde vært å ha en bachelor. Lykke til med innspurten! Og plis aldri slutt å skriv!

  13. Jeg følte studiene var mest til for å få noen år med lånekasse hvor man kan teste og prøve alt mulig som man har lyst til! Mine skoler har vært veldig praktiske, men Westerdals handla mye om åssen man tenker om tekst. Det kanskje aller mest matnyttige var selve bacheloroppgaven hvor jeg over laaang tid kunne sette meg inn i én problemstilling – og jobbe med oppgaven til jeg kunne puste emnet inn og ut. Så spør meg om tekst i innholdsmarkedsføring – så kan jeg legge ut og legge ut 😀

  14. Jeg har en bachelor i medievitenskap … er en såkalt «medieviter» og det er kanskje de tre mest bortkasta årene når det gjelder skole (beklagar for å måtte sei d) 😛 Nå skal det sies at utdanningen ble tatt før instagram/snapchat og facebook var nytt i USA. Med andre ord: minimalt/ingenting om sosiale medier foruten blink på db.no. Masse analyse av avisoverskrifter og forsider, filmer og bruk av bilder i media.
    Bruker å si at den bachelorgraden ga meg masse festing/venner/erfaringer. Hadde jeg studert det nå -8 år senere- hadde det nok vært mer spennende! Heldigvis forandrer studier seg litt med tiden og du kommer langt med/uten den utdanningen.

    Har forresten utdannet meg på nytt etter mediebacheloren – så nå er jeg en «medievitende barnevernspedagog» 😛 Klinger bra på CV da 😀

    Lykke til med siste innspurt! Skikkelig god følelse når du er ferdig og det er slettes ikke dumt med en fullført bachelorgrad. Gi det noen år, så blir du pensum på medievitenskap på hvordan man skal bruke sosiale medier og utdanningen! 😀

  15. Jeg ble «ferdig» med min bachelor i mai dette året. Har faktisk lært masse i løpet av de 1+2 årene (3 år i grønt mellom der). Studerte fysisk aktivitet og helse (FAH). Kan masse om livsstilssykdommer, ulike begreper og måter å trene på, har fått et nyansert og reflektert syn på trening, aktivitet og kosthold. Hadde en praksisperiode hvor jeg ble skrytt opp i skyene! Det jeg har lært får jeg bruk for!
    Solskinnshistorie, ikke sant?
    Vel, nei..da jeg skulle skrive min bacheloroppgave, kunne jeg ingenting! Følte at jeg ikke kunne noen ting om hvordan jeg skulle skrive den oppgaven, ting veileder sa jeg måtte gjøre var gresk for meg.. jeg prøvde, jeg utsatte og prøvde mer, prøvde å innbille meg at karakter var ikke nøye bare jeg fikk levert…kollapset i hysterisk gråt og angst over at tre år som student skulle bli en «bare jeg består». Så jeg leverte aldri.. har nå «nesten en bachelor i FAH, mangler bare selve oppgaven, 10stp».
    Føler jeg at jeg kan like mye som mine medstudenter? Ja visst faen gjør jeg det! Jeg har samme lærdom i baggen min, jeg kan det som er relevant for mitt emne, jeg kan bare (tydeligvis) ikke skrive en oppgave. Så da får jeg ikke de jobbene jeg vil da.
    Bacheloren skal skrives, eller jeg skal få de siste studiepoengene på en eller annen måte..

    Skal sies at det var mye som skjedde på privaten det semesteret og, men liker ikke å bruke det som unnskyldning. Mener fremdeles at, hvis den bacheloren er så forbanna viktig, selve oppgaven, så burde man da for pokker lære litt om hvordan skrive den..jeg føler det er kunnskap jeg gikk glipp av, som tydeligvis alle de andre i mitt kull fikk med seg fra en eller annen plass..

    Burde snakke med skolen, burde hørt hva de tenker om min situasjon..men for å være ærlig? Jeg har gravd meg ned siden mai/juni og er for flau til å ringe de jeg..føler meg mislykket. Kanskje jeg skal ringe i dag..

    Haha, for en kommentar..ja, nei, så.. vet ikke hva godt dette skulle føre til, men tror faktisk jeg skal ringe skolen i dag! Kryss fingrene!

    Lykke til Marie! Du er allerede en mester i sosiale medier! Du jobber med det allerede! Folk søker deg og din kunnskap!

    Du ER en medieviter!

  16. Funfact, det var fyst når eg skreiv bachelor at eg følte at eg byrja å få det til. No har eg ein heimeeksamen att før eg byrjar med masteren over nyttår, og eg føler endelig at eg har noko å bidra med! At eg er i stand til å tenkje meir sjølvstendig, få trua på at mi stemme faktisk er viktig og relevant, og at eg har noko å tilføre heile denne fordømte litteraturvitskapen som eg hadde plassert oppå denne pidestallen. No sit eg her og er ueinig med forelesar si formulering av heimeeksamensoppgåve og bruker snart halve oppgåva på å argumentere for kvifor eg er ueinig, kva eg meiner blir meir rett og feste argumentasjon opp mot fagtekster. Neste år skal eg skrive masteren min som fleire forelesarar er interessert i og spent på, innanføre eit opent felt der eg kan ta min plass. Å studere blei ikkje skikkelig gøy for meg før eg fekk trua på at stemma mi også var viktig og at eg hadde noko å seie. Eg trudde heller ikkje at eg kunne kalle meg litteraturvitar, men der tok eg jaggu meg det feil, og det trur eg kanskje du gjer òg!

  17. Kloke ord, kjenner meg litt igjen. Da jeg var student var jeg litt overrasket og oppgitt over meg selv og tenkte, «herregud, jeg skal jo jobbe med dette her, hvorfor er jeg ikke superflittig, dette er jo kjempeviktig for meg». Og det var et «sjokk» å komme ut i praksis og plutselig skulle bruke ting jeg hadde lært i virkeligheten.

    Men studetiden var en fantastisk tid for meg. Også en tøff tid, men det var på grunn av «ytre» ting som virket inn, som ikke hadde noe med studiene å gjøre. Jeg elsket studentlivet, elsket klassen min og miljøet, elsket studiebygden min Sogndal, det var faktisk den beste tiden i livet mitt så langt. Men ja, var definitivt perioder hvor jeg kjente jeg ikke var så motivert, flittig eller «flink» som jeg burde.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *