6 dager senere #33

Er det bare jeg som blir kvalm av å tenke på at vi allerede straks er i november? HVOR GIKK ÅRET? Men en kan jo ikke annet enn å dilte etter. Her er et tilbakeblikk på uken som gikk:

«Gjør en ting hver dag som skremmer deg»
Det var faktisk skremmende å publisere et innlegg om forholdisme i Forsvaret – samtidig som jeg var omringet av militære menn og èn kvinne. Jeg visste jo at flere av dem holder et øye med bloggen (hei G1, G1 er best ingen protest), og at de potensielt ville få vite om det lille utbruddet mitt som ble ganske stort med femti delinger på Facebook. Men jeg gjorde det læll, og selvfølgelig ble det lagt merke til, haha! Så dag to av øvelsen registrerte jeg bare ti tilfeller av feil bruk av «i forhold til», mens det på dag èn var femogførti. Makes you think. Kanskje denne evige kampen mot forholdismen faktisk nytter.

Ukens kuleste
Å få bære uniform igjen! Det er som å komme hjem, hver eneste gang. Og så har jeg fått tidlig julegave fra støvet (mamma og pappa) – lamper! Jeg har jo levd i stummende mørke helt siden jeg tok over leiligheten, det skal bli magisk å endelig få litt lys i hjemmet. Og lampa jeg gikk for på kjøkkenet er dritkul! Gleder meg til å vise dere. Jo, og så var det kult å få så mye skryt fra Philips – det er ikke ofte jeg kjører annonseinnlegg på bloggen, så det var ekstra stas å høre at de ble så fornøyd og at de kunne tenke seg å samarbeide igjen. Nå driver ikke jeg bloggen for å tjene penger, men en sånn bonus i ny og ne er gøy!

EDIT kl 10:53: STRYK ALT! Togstreiken er over! ÅRETS kuleste. Livets kuleste. Ende-jævla-lig!

Ukens kjipeste
Skrivesperre. Det skal jeg ha, jeg har sjeldent problemer med å skrive. Tror faktisk dette er første gangen. Jeg skriver en sak for de kamuflerte i skrivende stund (tell antall ganger jeg skriver ordet skrive i det avsnittet her a), men problemet mitt er at når jeg skriver om noe så tømmes jeg samtidig fullstendig for alle tanker og spontane inntrykk. Når det er ute – er det ute, og det er vanskelig å dytte det inn igjen. Så da jeg hadde skrevet en sak nesten helt ut, og sendte over for å sjekke om jeg var på rett vei, og fikk tilbake at de savnet meg selv i teksten? Altså, det er verdens største kompliment, jeg elsker å få de oppdragene hvor de sender meg ut på et og annet grønt eventyr og ber meg skrive hva faen jeg vil om det etterpå – ikke bokstavelig talt, men de vil ha observasjonene mine i tekst. De vil ha skråblikket mitt og tankene mine, og det syns jeg er dritkult, og en forbanna stor ære! Men i denne saken skrev jeg først en sak som om det var en reportasje, og når jeg da skal skrive på nytt som meg selv og ikke som en reporter? Da sliter jeg litt med å dytte alle ordene tilbake i eget hode, og skape det skråblikket. Det er i ferd med å løsne nå, heldigvis, men det har tatt litt tid å komme dit. Hemmeligheten er å late som om jeg skriver til dere, og ikke til de tusen militære som får Heimevernsbladet hjem i postkassa si. Så takk – dere inspirerer meg mer enn dere er klar over! Bare ved å være dere.

Ukens bilde(r)

collagesunday

Ukens tankespinn
Pappa <3

Ukens craving
En øl (fortsatt)

Lyd
LP – Lost on you

Underholdning
Skam! Jeg syns sesong 3 har vært skikkelig tungstartet, men nå begynner det å bli spennende igjen.

Reise
Kjøreturen til Rygge tre morgener på rad, så deilig å ha så kort vei til «jobb» – og så deilig å være tilbake på leir!

Ukens personer
Den grønne familien min på Rygge!

Dere da? Hvordan var deres uke?

3 kommentarer

  1. Fin uke! Hurra for at togstreiken er over 😀
    Jeg er så enig med deg i forh.. (kødda!) når det gjelder Skam!
    Min uke har vært fin, travel, men fin 🙂

  2. Camilla

    Ukens kuleste: Fikk bytte semesteroppg i exphil til en jeg hadde mer lyst på, var flaks siden foreleser hadde for få på den jeg egentlig ville ha, så da var det ikke noe problem å bytte:D

    Ukens reise: Fikk lånt sykkel så jeg kunne sykle rundt i området her hvor jeg studere, går jo så mye fortere enn å gå, og man flyter på en måte gjennom byen.

  3. Ukens kuleste- mestringsfølelse. Jeg har slitt med odontofobi i over 15 år. Har nå kommet med i et prosjekt hvor jeg sammen med psykolog,tannpleier og tannlege skal få bukt på angsten rundt dette. Hadde første time på onsdag,og selv om jeg prøvde å finne hundre unnskyldninger for å slippe så klarte jeg det.
    Ukens kjipeste- tanken på at neste time hos odontofobi-teamet er om 10 dager. Da skal jeg i stolen og få sjekka «ståa» i kjeften,og jeg tenker allerede på hvordan jeg skal få lurt meg unna.
    Ukens person- kjæresten min. Han har tørket tårene mine,holdt rundt meg og nektet å godta unnskyldningene mine for å slippe tannlegen. Han ble med meg,holdt meg i hånda på venterommet og passet på meg. Han spredde om meg med valium-effekten sin sånn at jeg ble så rolig som det var mulig å bli når angsten slet som verst.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *