Hvorfor meg? HVORFOR?

Nå ligger jeg på gulvet i leiligheta. På teppet jeg kjøpte for et par år siden, fra den tiden jeg var obsessed med å hamstre møbler og interiør «til den dagen jeg kjøper meg hus», sa jeg ambisiøst, og trodde den dagen lå tusenvis av dager frem i tid, men så var den dagen plutselig på mandag og det er en vakker tilfeldighet at fargene i teppet passer perfekt til det mørke gulvet mitt. Perfekt. Som om det stod skrevet i stjernene at jeg skulle ligge akkurat her på dette teppet, i denne leiligheten, på dette gulvet – akkurat nå.

Jeg har flyttet fra tidlig morgen til sent på kveld i tre dager nå, med et unntak på åtte timer i går, for da måtte jeg snike inn en arbeidsdag i mellom, og det er ikke før at jeg tar en ordentlig pust i bakken (bokstavelig talt), og kjenner på følelsen av det som har skjedd. At jeg faktisk har flytta til Moss, i min egen leilighet, jeg betaler tusenvis av kroner (bare fem, faktisk. To tusen kroner mindre enn jeg betalte i husleie i Oslo) TIL MEG SELV hver måned, fra og med september. Jeg blir nesten rørt, haha. Og alt har klaffet så urettferdig bra.

Dere vet den leiligheten jeg skulle slenge inn et bud på i slutten av juni, mest på tull fordi jeg nektet å tro at jeg faktisk kunne få lån i den situasjonen jeg er? Vel, den leiligheta er to hus bortenfor den jeg faktisk endte opp med å kjøpe. Jeg føler at ringen er sluttet. Det var meningen at det var her jeg skulle ende opp. Og 11. august, den dagen megleren skulle ringe meg og fortelle om forkjøpsretten ble brukt eller ikke, om leiligheten faktisk ble min eller ikke? Akkurat den dagen – innenfor de tjuefire timene 11. august var – hadde vi i Gjensidige kampanje på innboforsikring til 200 kroner for et helt år. Som om det stod skrevet i stjernene det òg, at jeg skulle få leiligheten på den dagen – for så å forsikre innboen min til årets billigste pris sekunder etter at megleren hadde lagt på røret. Seksten kroner betaler jeg i måneden, i et helt år. Det er nesten for godt til å være sant, og dere skal vite at jeg har klamret meg til rattet alle de turene jeg har tatt frem og tilbake fra Oslo med flyttelass de siste dagene, for det er så typisk at når alt er på stell – når livet smiler og man har sikret fremtiden sin, når alt har gått som planlagt frem til nå? Da er det så typisk at det skal skje noe. Men det skjedde ikke noe. Og nå er jeg her, i Moss, nå har jeg lagt Oslo bak meg, leiligheten er tom og det mangler bare å gi fra meg nøklene, og vaske ferdig til helgen, så har jeg avsluttet kapittelet i hovedstaden for godt. Byen som jeg elsker og hater om hverandre. Jeg står fremdeles på mitt, at Oslo er finest på avstand, og nå har jeg fått den avstanden jeg trenger for å trives. Åh, som jeg kommer til å trives!

Jeg er så takknemlig for alt sammen. Borettslaget virker som verdens herligste, jeg har møtt 5-6 av dem, hver for seg, på vidt forskjellige tidspunkter, og samtlige har ønsket meg varmt velkommen, møtt meg med et smil og et fast håndtrykk, og bedt meg bli med på en øl eller kaffe – alt til sin tid – ute i bakgården. Spør meg om jeg trenger bærehjelp, spør meg om jeg har husket å fikse internett enda. Jeg er helt overveldet, og så innmari takknemlig, og samtidig frustrert for jeg forstår ikke hvorfor jeg skal være så latterlig heldig med alt, alltid? Med timing, med menneskene jeg møter, med muligheter som dukker opp og sjanser som byr seg. Dere husker verdensreisa, dere som var med meg på den via bloggen? Det var en eneste lang rekke av flaks og englevakt holdt av alle menneskene jeg møtte, som passet på meg og hele tiden dyttet meg i trygge retninger. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene så mye bra i livet, og jeg skriver det her med tårer i øynene, haha, jeg tuller ikke, for jeg er så takknemlig, og så ydmyk. Og jeg føler meg så ufortjent heldig. Jeg vet jeg kjefter på dere når dere kaller meg heldig, for man er strengt talt ikke heldig når man oppnår store ting fordi man har gjort noen riktige valg og prioriteringer i livet, og jobbet for å oppnå en stor drøm, men herregud, jeg ER heldig! Hvilket annet ord skal jeg bruke? Heldig med hun jeg tilfeldigvis fikk som rådgiver i banken, hun som sørget for at jeg fikk lån, det er ikke sikkert kollegaen hennes hadde tenkt likt eller gjort det samme, med mitt utgangspunkt; student og deltidsarbeider. Heldig med sjefen min, som skrev de magiske ordene som gjorde at jeg kunne ta opp lånet i det hele tatt, det var fader ingen selvfølge det heller, heldig med datoer, heldig med bolig, jeg har vært så himla heldig med rett tid, rett sted, rette mennesker.

Hvilken grusom skjebne er det som venter meg langt der fremme, som karmaen min jobber så fælt med å kompansere for nå? Haha, men helt ærlig. TAKK. Jeg aner ikke hvem eller hva jeg takker, jeg må bare takke.

17 kommentarer

    Haha herregud! Jeg bare tenker at du må jo dø av lykke den dagen du blir mor, når dette er det du føler av en leilighet!! Gratulerer så mye Marie <3 vet ikke om du husker meg, min syke mor og bror men vi var veldig aktive på bloggen i perioden kirsebærtreet levde (og døde), og jeg titter fortsatt innom deg selv om jeg ikke skriver noe! Men dette fortjener en kommentar. Du er rå! Og jeg er stolt av deg. Du vil alltid være et forbilde for meg.

      Haha! Tusen takk! Og jo, selvfølgelig husker jeg dere. Håper alt står bra til med alle tre! <3 Og tusen takk for en så fin kommentar, det gjorde dagen min! STOR KLEM

    Det er så herlig når alt faller på plass sånn der 😀 Og ikke minst fantastisk.

    Gratulerer så mye!

      Tusen takk, Tonje!

    Det er vel fordi du er så bra! Du fortener det (Because you’re worth it, haha!) 😀
    Dette virker så utruleg riktig, og det er så fint å lese. Du strålar gjennom skjermen! Måtte du kose deg der i mange, fine år!

    Oslo på avstand virkar fint, trur det er mest riktig for meg óg. Får følgje i dine fotspor, berre i motsatt retning, haha!

      Tusen takk! <3 Ja, best å komme seg litt ut, haha. Ble spist levende der inne!

    Gratulerer så masse fine du!

      Tusen takk, Elise <3

    så herlig Marie!!! Jeg er så sinnsykt glad på dine vegne. At alt falt så bra på plass, og herregud spesielt med innboforsikring og alt! jeg vet ikke hvorfor jeg ble så glad for dette med at du fikk dette med innboforsikring til en såå god pris, men herregud for et røverkjøp!

      TUSEN takk! Jaa, det kunne jo ikke ha passet bedre! Åh

    Haha, er det lov å være litt ekkel som psykologistudent nå…? For vel, jeg har det på akkurat samme måte! Da jeg var på verdensreisen min (som absolutt var inspirert av din!), hadde jeg også veldig flaks med de jeg møtte og absolutt alle var hjelpsomme. Jeg velger å takke det gode i mennesker for det, og ikke minst å tro på at de aller fleste mennesker er gode.. for det er de jo!

    Da jeg begynte på psykologi, lærte jeg om «bekreftelsesbias». Det er noe alle mennesker har, og det er en slags «tankefeil» som hindrer oss i å være objektive. Bekreftelsesbias gjør at vi oppsøker, fokuserer og husker den informasjonen som stemmer med vår egen oppfattelse. Jeg ser også på meg selv som kjempeheldig, og fokuserer hele tiden på at alt var den beste løsningen. F.eks: «Åh, vi kom ikke inn på samfundet fordi det var fullt, nei? …men da er det sikkert varm og ekkel luft og like greit å dra på et annet utested der det er plass til å danse».

    For å demonstrere enda mer: før jeg begynte på psykologi, trodde jeg at det stort sett ikke regna når jeg var ute og gikk. Det var jo en ganske fascinerende tanke, å skulle tro at været innrettet seg på det viset. Etter jeg leste om denne bekreftelsesfeilen og beynte å legge merke til regnet litt oftere, la jeg det fra meg, haha!

    Jeg tror du har det samme: det er ikke egentlig at du er ekstremt mye mer heldig enn andre mennesker, det er perspektivet ditt og fokuset det handler om. Du er imidlertid heldig som har perspektivet du har, og flaks er definitivt delt litt ut her i verden. Poenget mitt er at du kunne ha fokusert på ting som var dårlige i livet ditt også, det er jo for eksempel ikke ideelt å ha en syk pappa eller en hudsykdom (selv om perspektivet ditt på den også er helt fantastisk!) og det er helt sikkert en rekke andre ting vi blogglesere ikke vet om.

    Det er imidlertid veldig fint å være takknemlig og ydmyk, selv om jeg ærlig talt synes du fortjener dette av hele mitt hjerte. SOM du står på og jobber! Slik jeg ser det er du ikke heldig, men ambisiøs, arbeidssom, og kreativ – også kan du jo alltids være takknemlig for at mor og far gav deg akkurat den kombinasjonen av gener og oppdragelse til å gi deg de brillene å se livet gjennom med! Mvh. psykologistudenten, haha 🙂

    Ps: Enig i at Oslo er penest på avstand (jeg hater Oslo). Jeg begynner nå på masteren i Trondheim, og åh som jeg skal trives! :)))

      Jaa, det er faktisk en annen leser òg som dro frem dette, etter at jeg blogget om at verden «raste» bak meg, i alle land jeg dro til skjedde det noe elendighet så fort jeg forlot landet. Veldig interessant, og det virker veldig logisk! Men det er selvfølgelig litt mer magisk å tenke at karmaen jobber for meg <3 Hehe.

      Tusen takk for så mange gode ord, åh! <3 DU ER SÅ FIN! Og studiet ditt virker dødsinteressant – jeg håper du stortrives 🙂

      TRONDHEIM! Jeg falt pladask for den byen! Håper jeg snart skal dit igjen selv, haha. Kos deg så masse i bartebyen 😀 Og tusen takk igjen for at du la igjen en kommentar, sorry at jeg (som vanlig) er treig til å svare… Story of my life!

    Fordi du er en bra person og fortjener alt godt!

      Åh fine du <3 Tusen takk!

    Takk for at du også innrømmer at du er litt heldig, Marie! Må forøvrig si meg veldig enig med Sigrid sin kommentar over her. Perspektiv har så ufattelig mye å si. Samtidig er du veldig flink til å gjøre mye ut av det du har. Du har ikke norges mest leste blogg, men har likevel klart å få deg jobb i Gjensidige med sosiale medier og blir sponset av KLM nettopp på grunn av bloggen. Så jeg tror det er en god blanding her – flaks, hardt (og strategisk) arbeid samt perspektiv.

    Uansett så tror jeg du fortjener det. Nyt livet og at det smiler til deg, det fortjener du 🙂

      Åh, tusen takk! <3 Jeg gjør så godt jeg kan 🙂 Og TAKK, det er stas med alt som har kommet ut av bloggen! (Gjensidige-jobben kom forøvrig utenom, det var den første jobben jeg faktisk måtte gjennom to interjvuer for, haha. Litt stolt av det, så der skal ikke bloggen få noe ære!)

      Tusen, tusen takk <3 Jeg blir så glad!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *