Forbilder

forbilde

eksempel, ideal (‘fɔɾbɪldə)
substantiv nøytrum 

noen en ser opp til

Hey, blogg-Norge, sorry for at jeg kommer litt sent på banen i denne «å operere eller ikke operere»-debatten, jeg har vært opptatt med så mye annet, som for eksempel å trene på hvordan vi skal forsvare landet vårt dersom det blir krig og fred og sånn, vet dere. En operert rumpe blir liksom litt meningsløst oppi alt.

Neida, vi har alle våre liv og interesser her i verden, og det skal vi ha – det er helt greit, men ærlig talt, kan vi SLUTTE snart? Jeg har lyst til å ta rennafart og sprinte opp på toppen av verden og skrike SLUTT til halsen min slår sprekker. Vær så snill og slutt! Dette evige gnålet om kroppene våre – døgnet rundt, året rundt, og når jeg trodde det ikke kunne BLI verre, så har fokuset blitt flyttet fra den evigvarende jakten på et umenneskelig ideal, til nå å normalisere det mange plutselig omtaler som selve «fasiten» på alt her i livet: skjønnhetsoperasjoner.

Processed with VSCOcam with b5 preset

Jeg skal ikke legge ut om dét en gang til, dere vet allerede meningen min – den fikk dere i dette innlegget (klikk). Det som provoserer meg mest i denne debatten er ikke selve kniven du legger – eller ikke legger deg under, alle får gjøre som de selv vil – din kropp, ditt liv, blabla, det er ikke dét som får meg til å hamre løs på tastaturet akkurat nå, men det er mine medbloggeres manglende evne til å fatte og forstå at UANSETT om de vil eller ei? Så er de et forbanna forbilde.

«Jeg har aldri bedt om å være et forbilde, jeg skulle bare skrive litt om livet mitt på internett, jeg», og ja – tittelen kan sikkert føles urettferdig – forbilde – og det er mulig du aldri hadde lyst til å bli det for noen, du kan ha blitt kronet mot din vilje, men når bloggen din leses av så og så mange tusen mennesker, og gjerne unge, lettpåvirkelige jenter? Da ER du et forbilde. Samme faen hva du selv ønsker. Og med den tittelen du har fått tredd over hodet ditt følger automatisk et ansvar, som jeg ikke kan fatte og begripe at du ikke ønsker å ta din del av. Hvorfor tar du ikke ansvar?! Du kan ikke bare fraskrive deg det! Du kan ikke!

Jeg forstår ikke hvorfor du på død og liv må være så himla ærlig og dele absolutt ALT helt inn til innvollene dine – de innvollene du nå er i ferd med å flytte rundt på med kniv – når det potensielt sett kan gå på helsa løs til personen som sitter i andre enden og leser om det. Er det verdt det? Er det virkelig verdt det – å fortelle verden om de nye puppene dine, nesa di, rumpa di, leppene dine, sinnarynkene dine som plutselig forsvant, som om det var like vanlig dét, som å bytte truse i hverdagen, er det virkelig nødvendig å dele så himla mye, når du VET at det sitter unge jenter der ute på den andre siden av skjermen og ser opp til deg? Ønsker å bli som deg, se ut som deg, drømmer om å få råd til å operere seg som deg? Jeg leser at bloggere skryter av ærligheten sin, at «samme faen hvor skadelig bloggen min er for andre, så lenge jeg er ærlig og står for det jeg gjør». Kan du stå for dette, virkelig? At du med den o’ store ærligheten din muligens trigger et annet menneske til å ta avgjørelser vedrørende eget utseende i en så altfor ung alder, som de aldri aldri aldri kan angre på i ettertid? Vil du være en del av det? Vil du virkelig det?

Ærligheten lenge leve, men ikke når den sprer seg som gift i neste generasjons evne til å sette pris på seg selv som de er. Gjør hva du vil med egen kropp, og vær så ærlig du bare vil om deg og ditt, for all del – men vær samtidig klar over hvilken påvirkningskraft du har. Å holde tilbake informasjon er ikke å være uærlig. Du trenger ikke å dele alt. Ytringsfrihet er ikke det samme som ytringsplikt.

Nei, leserne dine er ikke dumme, de fleste klarer forhåpentligvis å tenke selv og motstå fristelsen til å følge blindt i dine fotspor, og JADA mye av ansvaret ligger hos foreldre og generasjonen over oss óg, men fristiller det deg fra det ansvaret DU som blogger har? Nei. Det er så forbanna trist med bloggere som skal være så sta og ærlig og kul at de regelrett driter i konsekvensene det får i den andre enden av tastaturet. Og ideelt sett skulle selvfølgelig hver og en av oss ha klart å tenke selv og ta ansvar for eget selvbilde og forhold til egen kropp, stått i mot presset fra alle kanter og vært glad i sitt eget utgangspunkt fra naturens side, men sånn er det ikke. Kroppsfikseringen og skjønnhetsidealet har tatt fullstendig over, ÅRET RUNDT debatterer vi den samme driten om og om og om igjen, refrenget går på repeat til jeg nærmest imploderer, og vi påvirkes av massemediene, av kjendiser, av venninner, familie, venner og av bloggere som til en hver tid forteller oss hvordan vi burde se ut, hva som er vakkert – og hva som ikke er det. Jeg blir sprø! Du som blogger – vær så snill og vær en motstemme til galskapen, du som har påvirkningskraft til å gjøre en bitteliten forskjell her på Internettet. Fortell oss at vår eksistens her på jorda dreier seg om mer enn hvordan vi ser ut, fortell oss som leser at ambisjoner, drømmer og en snill og god personlighet er viktigere enn fyldigere lepper. Fokuser på det som kommer UT av leppene dine, ikke hva som sprøytes INN!

Du ER et forbilde for noen der ute, enten du vil eller ei – ha det i bakhodet når du taster i vei om all verdens inngrep på veien mot et ideal ingen kan leve opp til naturlig. Gjør hva du vil med kroppen din, men gjør det for ditt eget speilbilde og indre ro – ikke for et publikum på flere tusen, mange for unge til å forstå at med årene kommer sannsynligvis selvtilliten til å vokse av seg selv, fra innsiden. Den kommer ikke via en operasjon.

Andre blogginnlegg verdt å lese i denne EVIGVARENDE debatten:

Hva mener dere? Kan en blogger fraskrive seg alt ansvar? Kan vi slutte å gnåle om kropp nå, og heller konsentrere oss om livet?

Faen. Så. Lei.

8 kommentarer

  1. Ingvild

    TAKK. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor alle toppbloggerne fortsatt skal fraskrive seg tittlen som forbilde. Jeg ble helt klein av å se på Sophie Elise på Debatten på NRK for noen uker siden. (Samtidig er jeg så lei av denne debatten, at jeg vet ikke om jeg orker at de skal begynne å våkne heller. Da blir det vell bare en ny runde med innlegg om hvem som har gjort hva og så videre.. ZzzZz..) Blogg pleide å være en av mine største inspirasjonskilder. Det er det ikke nå lenger for å si det sånn.

  2. Amen, girl.

  3. Takk. Tusen takk

  4. Dette er der beste jeg har lest på lang, lang tid. Du er et forbilde.

  5. I frykt for å være lite original i kommentarfeltet ditt:

    TAKK

    Og da ønsker jeg egentlig ikke si noe mer enn det, for det du sa traff spikeren så j***** hardt midt på ett hode som sårt trengte det

  6. TAKK! Jeg føler det er helt å tryne at de fraskriver seg ansvar.

  7. Ragnhild

    Tusen takk!

  8. Berlina

    Veldig bra skrevet! Og Amen. På tide å løfte blikket for oss alle, om vi er 15 eller 50. Verden ligger for våre føtter, i dag, på kvinnedagen, og ellers. Syke temaer på mange blogger,- så lite opptatt av hva som virkelig betyr noe, -og verden rundt oss blør.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *