A taste of Svalbard

ENDELIG skal jeg dele mer fra den fantastiske reisen til Svalbard med dere, som jeg hadde i desember. Snøskredet skjedde jo bare en uke etter at jeg forlot stedet, og da følte jeg det ble feil å legge ut om alt som var fint og magisk, og så reiste jeg plutselig til Afrika og tiden gikk men NÅ! Nå kommer det. Og jeg følger Spitsbergen Travel på Facebook og ser at lyset er på vei tilbake, og det klør i hver millimeter av kroppen min etter å reise opp igjen og oppleve enda mer, i dagslys. Reiser du én gang til Longyearbyen er du hodestups for resten av livet, det kjennes i hvert fall sånn ut. Men here we go – første del av reisen til Svalbard:

First of all: flybillettene til Svalbard er så mye billigere enn man tenker at de er. Jeg betalte 1200 kr tur/retur, og flyvingen var direkte fra Oslo til Longyearbyen. Jeg vet at Spitsbergen Travel også tilbyr hele «pakker», hvor flybilletter og opplevelser og alt er inkludert, og de pakkene er heller ikke så gale i pris! Sjekk ut nettsidene deres for mer info. Og så; min første kveld på Svalbard:

Turoperatør: Spitsbergen Travel (sponset program)

SMAKEN AV SVALBARD
Varighet: 4 timer
Pris: 890,- per person

Det første som stod på programmet da jeg kom til Svalbard den andre helgen i desember var «Smaken av Svalbard», en åtte kilometer lang kulinarisk reise langs veiene i Longyearbyen, med fem stopp og fantastiske smaksopplevelser. Første stopp var Svalbard Bryggeri, som lot oss ta noen slurker av det deiligste ølet jeg noen gang har smakt. Her lærte jeg at innbyggerne på Svalbard har rasjoneringskort på alkohol, de kan drikke så mye de vil av vin – men av øl får de bare kjøpe 12 kasser i løpet av et år, og brennevin er begrenset til 24 flasker. En av de som var med på turen bodde der oppe, så han kunne vise oss kortet sitt, og herlighet, så fascinerende! Bryggeriet måtte også endre hele loven for å få til å brygge sitt eget øl der oppe, og når de klarte det, å endre loven altså, ble de verdens nordligste bryggeri! Åh, den ølsmaken?!

svalbrysvalbryg3svalbryg1svalbryg2svalbryg4

Fra bryggeriet ruslet vi videre opp en bakke med en helt fantastisk utsikt utover byen. Men ikke alt er fantastisk, vi ble også fortalt om den grufulle ulykken hvor Nina ble angrepet av en isbjørn på platået til høyre for oss, en historie som gjorde sterkt inntrykk der vi gikk og kikket opp, og Nina har fått en varde oppkalt etter seg der oppe, et minnesmerke som minner alle som ferdes på Platåfjellet om hvor skjørt livet er og hvor viktig det er å være forberedt. Herregud, Jeg kan ikke engang forestille meg det som utspilte seg der oppe den dagen i 95, naturen er vakker, men åh så brutal…

svalbardd

Vi passerte også en hvit rype som satt og kikket på oss like ved, helt stille, og tiden stoppet òg. Vi kom etterhvert frem til Huset, hvor vi ble introdusert for den største vinkjelleren i nordlige Europa, med 56 000 forskjellige vinslag! Den dyreste var låst inn og kostet 27 000 kroner, haha, hvem faen bruker 27 000 kroner på en VIN? Verden er gal! Vi smakte på èn av de 56 000 slagene, og fikk servert ishavsrøye – som smakte himmelsk. To av de som var med på turen (vi var seks til sammen, ett par fra Oslo, to fra Spitsbergen Travel og meg selv, superhyggelig gjeng!) bodde der oppe, så de kunne fortelle oss enda mer utover det guiden allerede hadde sagt. Blant annet om fredagstaco til 600-700 kroner, fordi det er så HIMLA dyrt å få importert avakado og råvarer helt opp dit, og noe av maten har de klart å dyrke selv der oppe, ved å bygge et egnet sted, et slags drivhus, til det, annen mat må de få tilsendt fra fastlandet, og hvis jeg ikke husker helt feil gjaldt det til og med fisken. Enda så mye fisk de har langs sin egen kyst!

husetthusett1husett2husett3

Neste stopp var i Nybyen, hvor Coal Miner’s Cabins ligger, en bar & grill som serverte den sjukeste burgeren jeg noen gang har smakt. Dere forstår ikke, den var i en hel klasse for seg selv, jeg sikler bare av tanken! Og jada, dette ble sponset og alt det her, men smaksløkene mine skjønner ikke sånt. De er ærlige og de elsket smaken. Virkelig. Burger etter dette blir aldri det samme igjen! Stedet var forøvrig utrolig hyggelig, og kanskje det som appellerer mest til ungdommen av alle plassene vi var innom – med atmosfæren og brakkene med soveplasser som ligger rundt, det var egentlig her jeg skulle bo, men jeg ble flyttet til et annet hotell, så jeg fikk aldri sett rommene, men det paret jeg gikk smaksrunden sammen med bodde der og de var fornøyd! Man er jo aldri på rommet sitt på Svalbard, man er ute og danser i polarnatta eller henger bak en hund på vei ut i dalen, eller raser over snøen på scooter eller går over isbreen med rifle på ryggen. Herregud. Svalbard. Hjertet mitt svir fremdeles.

coalcoal1coal3coal4

Uansett – Coal Miner’s har en enkel og deilig atmosfære, og jeg ble fortalt at klasseskiller alltid har vært sentralt på Svalbard. Coal Miner’s var stedet hvor gruvearbeiderne spiste, og som jeg fortalte om under reisen min – man tar alltid av seg på beina, overalt i Svalbard. Sokkelsten overalt! Det stammer også fra gruvearbeidernes tid, de tok av seg for ikke å skitne til inne, og jeg digger at de har beholdt det ritualet, det er jo så koselig å gå rundt i ullsokker inne! Man blir liksom avvæpnet og mer løs i strikken med en gang, det kjennes så innmari hjemme ut.

Neste stopp var hotellet jeg bodde på (sponset opphold) – Spitsbergen Hotel, også kalt Funken. Dette var stedet klassen på den andre siden av skillet holdt til, funksjonærene; makteliten. Her fikk vi smake på champagne (selvfølgelig), og reinsdyr fra Svalbard, og det smakte òg helt fantastisk! Og se på atmosfæren, så innmari god:

funkfunk1funk2

Fra Spitsbergen Hotel gikk turen ned til sentrum og inn på Karlsberger Pub. Der var veggen full av fotografier av dagens gruvearbeidere.

karskars1kars2

Her fikk vi servert akevitt, og en akevitt på Svalbard er MYE større enn den jeg er vant med, haha, det var nesten litt godt at jeg ikke rakk å svelge unna hele før jeg måtte løpe tilbake til utgangspunktet – Radisson Hotel, for å bli plukket opp og tatt med til neste punkt på programmet: Nordlyssaften. Wait for it!

4 kommentarer

  1. Skal dit i påsken. Gleder meg!

  2. So interesting! Jeg vil såååå gjerne reise til Svalbard en dag 🙂

  3. Fantastisk! Nåååå tror jeg nesten at jeg må ta meg en tur til Svalbard 🙂

  4. Ragnhild

    Fin reklame for en fantastisk plass, uansett årstid. Mamman min jobbet på Coal Miner’s Cabins. (stormessa, som det da het) Gøy å lese og se bilder fra mitt hjem.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *