One Kilimanjaro please

2016-01-28 09.06.01 12016-01-28 09.06.05 12016-01-28 09.06.03 12016-01-28 09.06.03 22016-01-28 09.06.02 12016-01-28 09.06.05 22016-01-28 09.06.07 1

Foto: Private, Paradise Beach Resort, Uroa, Zanzibar, Tanzania

En ting som nesten ble for mye av det gode på Zanzibar, var den overdimensjonerte engelske høfligheten de praktiserte på hvert eneste hotell vi var, men særlig på dette. Det var så mye «please» og «thank you» og «you’re welcome» og «thank you» og «please» og «you’re welcome» i løpet av én eneste setning at det stokket seg fullstendig for meg, de sa «bare hyggelig» og «vær så god» og lenge før jeg i det hele tatt hadde rukket å tenke tanken på at jeg skulle tenke tanken på å be om å få et glass vann, eller en ny øl, jo, det var intenst, haha! høflige, men hva er vel dét å gnåle om. De var jo så blide og flinke og herlige mennesker, og to av servitørene var kjærester i tillegg, og de flørtet og ryddet av bordene sammen, og var så søte at jeg kjenner et snev av sukkersyka fremdeles.

Det er så godt å drømme seg tilbake nå når slapsen har kommet og Oslo er trist og grå og stygg igjen. Jeg lar meg bare sjarmere av hovedstaden to ganger; når den enten er kritthvit og iskald, eller lun og solfylt. Nå er den bare…. Stygg. 

2 kommentarer

  1. Det der så forbanna riktig ut akkurat nå. Satser på masse sol fremover, for med klart vært er byen i alle fall litt penere.

  2. Du er så fin, Marie!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *