White majesty

Longyearbyen

Jeg har rukket å være på Svalbard i nøyaktig en time, og stedet føles allerede magisk. Det første jeg møtte da jeg kom ut av flyet var en isbjørn, en utstoppet isbjørn, men likevel en isbjørn. Jeg gikk gjennom flyplassen, plukket opp kofferten min, og det første som møter meg i kulden, ti minus, utenfor? En mann med bjørnefitte (har den lua i det hele tatt et ordentlig navn? haha), kraftig skjegg og pipe i munnen. Jeg ble så glad. DET ER SÅ TYPISK! Det var akkurat sånn jeg så for meg at en typisk eldre mann på Svalbard skulle se ut. Jeg gir han en klem i tankene mine og går videre ut i mørket, betaler en krølla femtilapp til bussjåføren som står der og venter på passasjerene fra Oslo, studentpris, og mens vi kjører gjennom dagen – som kjennes ut som natt, for det er bekmørkt ute, helt svart, enda klokken bare er tolv på dagen, og jeg ser ut i det sorte landskapet uten å egentlig se noe som helst, løfter blikket for å se etter nordlys og skvetter til – der var plutselig et majestetisk fjell ruvende over oss, hvitkledd, vanskelig å se på grunn av lysene i bussen, men jeg så det og det var så enormt og stod så kraftfullt og våket over oss, og jeg kjente det i magen, og hjertet mitt hoppet over et slag, og jeg falt bakover i setet og tenkte herregud, er det dette som er kjærlighet ved første blikk?

Vi passerer flere nærmest usynlige fjell som plutselig dukker opp, vi passerer julelys og små butikker av tre, og bussen stopper utenfor hotellet mitt, jeg rusler inn og der tar alle av seg skoene, og jeg gjør det jeg óg, og alle tusler rundt i en koselig stue her, i sokkelesten, og det står et juletre i hjørnet og veggene er fulle av hyller, og hyllene er fulle av bøker, og i vinduene er det adventsstaker og en dus musikk setter spikeren i stemningen, og jeg synker ned i en rød skinnsofa og tenker at jeg er verdens heldigste og mest fornøyde jente akkurat nå.

Longyearbyen

Åh, dere skulle virkelig ha SETT det fjellet som plutselig bare sto der ute i sorte dagen. Så uendelig magisk å ikke se det, og så plutselig se det, og kjenne seg så imponert og forundret og glad, som et snev av forelskelse i nordligste verden.

6 kommentarer

  1. Ragnhild

    Ååh, det høres helt fantastisk ut! Har kjempelyst til å besøke Svalbard selv, så gleder meg til å følge med på din reise. Kos deg!

  2. Renates Reiser

    Ååååååh det høres virkelig helt magisk ut, ja! Kos deg kjempemasse der oppe!

  3. Svalbard er virkelig fantastisk <3 har aldri vært der i mørketiden, men fjellene som omringer Longyearbyen er helt magiske 365 dager i året. Gleder meg til å høre mer om oppholdet ditt!

  4. Woow, så kult. Gleder meg til flere bilder og ord fra Svalbard i eksamenslesingen! Kos deg og nyt 🙂

  5. Ååh, kos deg! Håper du får sett nordlys og minst én levende isbjørn!

  6. Ragnhild

    Svalbard er magisk, alle årstider burde oppleves. Mitt barndomshjem. 12 år bodde jeg der. Håper du får et fantastisk opphold. 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *