Wifi-free for a month

Nå har det gått litt over en måned siden jeg logget av Internett på kveldstid og bestemte meg for å la det bli en vane. Fremdeles går wifi-symbolet AV på smarttelefonene mine klokka ni om kvelden, og sølveplet forblir lukket. Unntaket har vært nå i eksamensperioden, men da bruker jeg maskina bare til pensum (flexphil er på nett, så jeg måtte jukse litt der) – og styrer unna blogger og Facebook, som vanligvis får meg over i den sjuke robotlignende tilstanden hvor jeg bare sitter og scroller og scroller og gaper og glemmer at jeg eksisterer i en virkelig verden óg.

Her er noen erfaringer jeg har gjort meg etter en måned på kveldsavvenning:

– SØVN! Herregud, så godt jeg sover nå når hjernen får hvilt seg ordentlig, jeg våkner uthvilt og blid og det er noe med det, å la hodet ditt få koble fra og ikke stirre inn i en lysende skjerm helt til du sovner med telefonen i hånda, det er ikke bra i det hele tatt, for noen av oss, hjernen blir jo helt kake til slutt

– TID. Plutselig har jeg tid til å sy igjen hull i jakkelommer som har irritert meg i flere år, til å vaske støv og skifte sengetøy, til å ommøblere på hyllene mine og se på en hel film uten å falle ut halvveis fordi noen sender en snap jeg «må» se midt i scenen hvor historien tar en helt ny vending, og så må jeg spole tilbake og se alt på nytt, fordi den ene snappen førte meg videre til alles MyStories og så ble jeg sittende fast på Internett, som vanlig. Du frigir SÅ mye tid ved å løslate deg selv fra den onde sirkelen der!

pask

– OPPDATERT. Følelsen av å ta et skritt ut av det digitale fellesskapet kan skape en illusjon om at du går glipp av noe, ganske mye, at du mister noe viktig på veien, men herlighet, du gjør jo ikke det. Når jeg logger på igjen om morgenen dagen etter er det kanskje et par koselige kommentarer som har tikket inn på bloggen, eller noen likes på Insta, et par snaps og et varsel eller to på Facebook. Ingenting som haster, ingenting som ikke kunne vente til dagen etter. Du tror at Facebook bare raser av sted uten deg, men det gjør den ikke, ikke i det hele tatt, det skjer så lite og du kan logge av med god samvittighet og tenk så mye hyggeligere det er å logge på igjen da, når du har samlet opp noen notifications over lenger tid enn bare gjennom natta, hvor det uansett ikke skjer stort. Og du? Nyhetene kan du se på NRK1 kl. 21 og 23. Du MÅ ikke holde deg oppdatert på vg.no eller gjennom Aftenposten sine push-varsler

– TEKSTMELDINGER. Han fine og jeg har plutselig begynt å sende nattameldinger på sms, nå, som et resultat av at jeg ikke er tilgjengelig noe annet sted på kvelden. Og det er så koselig at det har inspirert meg til å sende meldinger både til mamma og til venninner óg, for å fortelle dem at jeg tenker på dem selv om jeg er offline (selvfølgelig gjør jeg det, haha, men det er jo mye lettere å fortelle dem at jeg tenker på dem med en like på face, så mye lettere og så mye mindre personlig). Det er som å bli kastet tilbake til 2005, dette med å skrive SMS til hverandre! ESS EMM ESS!

– PULS. Jeg puster mer. Jeg er tilstede mer. Det overhengende stresset av å alltid være , alltid tilgjengelig, alltid oppdatert, det avtar og plutselig finner du igjen pusten et sted der ute, offline, og roen i deg selv. Og dét er den største gevinsten av de alle, det har det i hvert fall vært for meg.

Arrangementet jeg opprettet på Facebook har dratt med seg 67 deltakere, og rundt 300 er interessert eller invitert. Jeg får stadig snaps fra noen av dere som forteller meg at dere logger av, og hjertet mitt og sjelen smiler tilbake. Jeg får tilbakemeldinger om at søvn har blitt bedre, at gardinene har blitt hengt opp (haha, sjekk ut det ene bildet ei posta inne på arrangementssiden på FB, tidenes gardinoppheng), og at initiativet har ført til noe bra i livene til folk. Da er målet mitt nådd. Jeg kjente hvor bra det her var for meg, og jeg VET det er bra for flere av oss, og selv om arrangementet «slutter» 31. desember? Så håper jeg flere blir med videre. Jeg kommer i hvert fall til å fortsette å være mer eller mindre avlogget på kveldstid, også i det nye året. Hjernen, pulsen og sjelen min fortjener det. Og den virkelige verden. Her og nå.

Si meg, hvordan er deres forhold til Internett? Er noen av dere med på wifi-frie kvelder? Hvordan har det i så fall gått?

9 kommentarer

  1. Jeg har prøvd i 1 uke snart, likevel så tar jeg den fram igjen når jeg ligger i senga. Gi meg noen tips a!
    Du er forbildet mitt <3

    1. supermarie

      Nei, så hyggelig å lese! <3 Hmm… Du kan jo legge mobilen din sånn at den er utenfor rekkevidde når du ligger i senga? Eller begynn å lese en bok – så kan du heller bruke kveldene dine på dét! Skru AV telefonen, så er terskelen for å logge på igjen enda høyere, eeeller…. Skriv at du logger av! Jeg pleier å snappe det – da blir jeg "avslørt" hvis jeg plutselig er på igjen, dessuten vet vennene mine på Facebook at jeg logger av etter kl 21, så den ene gangen jeg var på igjen en kveld fikk jeg kjeft, haha, da logget jeg raskt ut igjen. YOU CAN DO IT! <3 Gi hjernen din hvile!

  2. Stine Friis

    Jeg er fæl til å være på på på hele tiden. Men jeg har skrudd av alt av varsler på mobilen, så det eneste som plinger på skjermen er messenger + sms + telefonsamtaler. Snap, insta og face må jeg gå inn på for å sjekke – og resultatet er at jeg bruker det mye mindre! Målet nå er å få mobilen ut av soverommet (trenger den jo ikke der for jeg har radio-alarmklokke!), og da blir det forhåpentligvis slutt på at jeg jukser de dagene jeg ikke skal på skolen ved at jeg slår på ny alarm på mobilen – og sover videre. Radioen slår seg på og that’s it. Opp og stå!

  3. Jeg fikk meg ny mobil først nå i sommer. I tre år før det har jeg hatt en smart telefon som jeg har arva av lillesøstra mi (d sier vel sitt om kvaliteten på mobilen!). Greia med den var at wifi funket ikke med mindre jeg var aktiv på mobilen. Den taklet heller ikke nye oppdateringer og på slutten kunne jeg ikke bruke snap chat en gang. I tillegg hadde jeg mobil abonement hvor «ingen ting» var inkludert, altså jeg betalte for det som det jeg brukte, og nett er veldig dyrt med en gang det ikke er inkludert i et abonement.
    Pga dette sjekket jeg aldri snap, fb, insta osv hvis jeg ikke hadde tilgang på Wifi, og jeg ble heller ikke varslet hver gang noen skrev til meg på fb, eller snappet meg. Pga dette ble jeg aldri like avhengig som jeg så resten av verden var, jeg var heller den som ble sint når jeg ville tilbringe tid med venner som satt og stirret ned i en skjerm. Det føltes liksom så utrolig frekt(?) at når jeg gav de hele min oppmerksomhet så var bare de halvveis til stede..
    Siden jeg ikke ble vant til å ha tilgang hele tiden, har jeg ikke det behovet nå(ny mobil og 4 gb data) heller.
    Jeg skroller ikke så mye heller, jeg sjekker bloglovin, snapchat, mail og insta (+fb) og er det ikke noe der så går jeg stortsett videre i livet 😉 Ellers tror jeg kanskje det er netflix som er min største uvane, men siden jeg ikke har tv så har jeg tillatt å se på netflix etter 21.
    jeg tror at dette er grunnen til at Wifi-fri ikke har hatt så stor innvirkning for min del.
    Tror jeg må prøve en ukestid med null skjerm en halvtime(-time) før jeg legger meg for å se om jeg merker noe forskjell på søvn, kanskje lese litt i stede.
    ellers har jeg tenkt litt på å slette snap chat, rett og slett fordi jeg ikke får så mye ut av det egentlig, d er morsomt og hyggelig men jeg liker virkeligheten bedre.

    Jeg syns uansett Wifi-fri var ei kjempe fin oppfordring, og det har gjort meg mer oppmerksom på hva jeg bruker wifi tiden min på, og på å bruke litt tid i hverdagen uten skjerm (som på bussen, jeg har nok bare godt av å sitte de minuttene i egne tanker og ikke skrollende gjennom andres tanker)
    Sånn halveis btw, denne er fin: https://www.ted.com/talks/david_steindl_rast_want_to_be_happy_be_grateful#t-3705

  4. Jeg har feilet helt og totalt! Med praksis oppå alt annet har jeg sittet med ørten praksisrelaterte ting jeg trenger nett til på kveldene, og bare falt i zombiemodus etterpå når alt til slutt er gjort. Etter praksis var det rett i eksamensbobla med nettforelesninger og nå hjemmeeksamen. Når en likevel er på macen og har oppe en nettleser er jeg så altfor svak og bare «må» sjekke det ene og det andre. «Må og må, fru Blom», men jeg har jo gjort det alikevel. Så er hunden min på eksamensjuleferie hos foreldrene, så ender opp meg å sjekke snap for å få stagget savnet etter veslefluffen i tide og utide også. Helt håpløs, har a vært!

    Eksamen ender rundt kl 12.00 den 11. desember. Da vil jeg bli flinkere til å slå av. Jeg tror både kropp og hodet desperat trenger en liten detox nå. Jeg digger tiltaket, men kjenner jeg trenger litt mer fred til sinns for å klare å gjøre det å slå av til en mer varig vane!

  5. Dette var eit fint spark bak! Har jo sagt på facebook at eg deltek, men har berre gjennomført det ein kveld. No blir det skjerpings! Ein VEIT jo dette her, skjønar ikkje kvifor det skal vere så vanskeleg. I kveld er WIFI og 4G av!
    Takk!

  6. Jeg var veldig flink den første uka – så dabbet det av, men nå har jeg skjerpet meg veldig! 🙂 Var SÅ godt å legge meg i går kveld uten en trang til å «bare sjekke». Jobber nesten hver ettermiddag nå for tiden, og kommer ikke hjem før halv ni, og nå som det er jul og folk bare kjøper og kjøper og kjøper og kjøper er det så travelt og så slitsomt at det er deilig å bare koble helt ut når jeg kommer hjem. Veldig enig i at man plutselig får tid til det man har utsatt så lenge – og jeg leser faktisk bok! Elsker denne idéen din og jeg skal helt klart gjøre så godt jeg kan med å holde den i live lenge.

  7. For å være helt ærlig har jeg ikke vært særlig flink, hehe. Kommer så sent hjem fra jobb mange dager, så «må» jo bare sjekke, ellers blir det for mye å scrolle neste gang. (Har visst et problem…) Men jeg kommer med fremskritt i hvert fall 😛

  8. Hei Marie!
    Jo jeg har hengt med fra start, men har ett par-tre kvelder feilet, men er jo bare å prøve igjen. Det vanskeligste for meg har vært de dagene hvor jeg har seinvakt på jobben. Jeg har en regel der å aldri gå med telefonen på meg sånn at jeg heller har fullt fokus på pasientene og arbeidsoppgavene mine der, men da når jeg slutter 22 så har jeg hatt litt vanskelig med å ikke sette meg ned med mobilen og sjekke ALT! Og da går jo plutselig tiden…. Så der skal jeg skjerpe meg, for det må jo være ennå mer beroligende å kunne koble av etter jobb med noe annet enn en lysende skjerm 🙂
    Ha en fin dag videre:)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *