Dear muslim

Hei, du. Punar, du som delte opplevelsen du hadde på trikken i Sverige med oss. Jeg følte for å fortelle deg at den demonstrasjonen du gjør i stillhet, den du gjør for å vise de rundt deg at du er en av de snille? Jeg kjente meg sånn igjen. Jeg gjør den i stillhet jeg óg. Og det tror jeg det er mange av oss som gjør, i en tid hvor alle de «midt i mellom» lister seg rundt på skarpe glasskår, redde for å trå feil, bekymret for å feilaktig uttrykke det synet og de holdningene mange av våre egne har, holdninger som går på at alle de vantro må utryddes på den ene siden, og alle (tilsynelatende) muslimer er terrorister på den andre, og det bildet som dannes av at ingen i Norge vil ha dere her.

fml

Jeg husker jeg hadde de samme tankene da voldtektsbølgen skyllet innover Oslo i 2011, og fordommene ble skylt i land som tang sammen med den. Jeg husker jeg satt på bussen hjem til Linderud, til Krigsskolen, hvor jeg bodde mens jeg tok fagprøven i mediegrafikerfaget, og det kom en fyr på, en som var mørk i huden, og han satt seg på setet ved siden av meg, og jeg tror jeg hadde på meg nylonstrømper og skinnshorts, og jeg ble sittende og se på han i den svake refleksjonen i glassruten foran oss, og jeg husker at jeg var redd for at han skulle tro at jeg var redd. At jeg var en av de som dømte en hel hudfarge på bakgrunn av hva ett enkelt menneske hadde gjort. Jeg følte for å smile til han, føre en samtale, få øyekontakt, hva som helst som en avvæpning og en bekreftelse på at jeg ser deg, deg som menneske, og ikke en potensiell voldtektsmann basert på et bilde mediene har malt for oss. Jeg ser deg, jeg ser deg, jeg ser deg. Og jeg er ikke redd.

jugda

Jeg merker at jeg har de tankene og de stille demonstrasjonene i dag óg. Jeg går på trikken, og smiler litt ekstra til en kvinne med hijab, og sier «Hei! Jeg er glad for at du er her. Jeg tror ikke du er en terrorist, jeg er ikke en av dem, jeg er virkelig ikke en av dem….», med øynene så langt det går, men øyne har jo verken språk eller stemme, så jeg vet ikke hvor mye hun får med seg av det, i det blikket jeg sender henne, jeg føler bare et stort behov for å fortelle at jeg ikke er redd, og at jeg er lei meg på Norges vegne, jeg er lei meg for at noen av våre landsmenn har gått så langt at de spenner bein på sine medmennesker – bare fordi «han er muslimjævel» (kilde), jeg er lei meg for at kvinner og menn sitter rundt i hjemmene sine fra nord til sør og håper på asylbranner, maner til voldsbruk og erklærer at det er på tide å ta frem gasskammeret igjen, og skjønner de i det hele tatt hva det er de sier? Skjønner de hva de sier?! Jeg er lei meg for at Norges kalde klima har trengt inn i så mange av våre hjem og hjerter, og jeg sender henne det varmeste blikket jeg klarer, sammen med et smil, og håper at hun tar i mot. Jeg er så innmari lei meg.

Jeg syns óg det er forjævlig at alle skal gå rundt og være redde i hverdagene sine. Nordmenn for fremmede innvandrere med skjegg og en annen tro, og innvandrere for nordmenn som syns asylbrann og gasskammere er en god idé. Og her blir vi gående rundt i midten, på glasskår, livredde for å bli oppfattet som «en av dem». Jeg gjentar etter Punar:

Hva driver vi med?! Hvorfor velger vi leir? Hvorfor deler vi oss inn i lag?

Forstår dere ikke at det er akkurat det de vil? Forstår dere ikke at alt dette, uansett hvor du står, eksisterer BARE – og absolutt BARE på grunn av enkeltmenneskers eller et lite flertalls økonomiske og politiske interesser? Fordi det er i deres interesse at vi gjør forskjell på hverandre?

Ikke la dette splitte oss. Vi er bedre enn det.

12 kommentarer

  1. Pga alt hatet som florerer så har d blitt sånn at jeg bevist setter meg på siden av «utenlandsk utseende» mennesker på buss/t-bane. Rett og slett fordi at jeg er redd de vil tror jeg er rasist hvis jeg ikke gjør det (da mener jeg overhode ikke at de er overfølsomme, bare at de blir utsatt for så mye fientlighet at d ikke hadde vært rart om de hadde trukket den konklusjonen). D er heller ikke fordi jeg er så redd for hva andre tenker om meg, bare et ønske om å vise de at ikke alle er hatefulle.
    Sånner ting tenkte jeg ikke på en gang for en månde siden.

  2. Røverdatter

    Så utrolig viktig. Ukas, kanskje månedens viktigste.

  3. Camilla

    Så bra skrevet. Følger Operasjon Askeladden på facebook, som poster bilder av alt hatet som er der ute for å vise hvor fucka tankegang enkelte mennesker har. In the end så er alle mennesker, og det store flertallet skal ikke lide for noe noen få mennesker har gjort, og som i tillegg misbruker religionen deres.

    1. supermarie

      Følger de selv, og det er HELT forferdelig hvor grusomme de som uttrykker seg fremstår. Jeg håper virkelig det bare blir med tastaturet, at de ikke bringer disse syke tankene sine ut i live – for DA står ikke verda til påske. SÅ mye hat?!

  4. Børge Sandnes

    Veldig bra skrevet Marie. Jeg tror likevel ikke disse som digget musikken til Eagles of Death Metal i Bataclan forventet å bli massakrert i løpet av konserten. Jeg tror ingen hadde tenkt at helgen i juni hvor man skulle lære mer om politikk og finne nye venner på Utøya, skulle bli de siste dagene av ens liv. Jeg tror du, jeg og alle andre bare må innfinne oss i at vi har en litt dårlig følelse i magen når vi står som sild i tønne på Oslo S, og tenker at en eller annen fanatiker kan finne på at det er en skikkelig god symbolsk idè og sprenge oss alle i luften. Religion og ideologi har bragt usikkerhet inn i hverdagen vår – uansett om vi liker det eller ikke. Jeg smiler uansett til alle som gir meg et smil, men du vet aldri hva som ligger bak smilet du får tilbake – uansett etnisitet. Savnet deg forresten på PIO-møtet 🙂

    1. supermarie

      Tusen takk, Børge! Ja, den følelsen har vel kommet for å bli, dessverre – og da er det ekstra viktig å smile og ta vare på hverandre og være medmenneskelige (jeg kommer ikke over at han fyren i det innlegget SPENTE BEIN på en annen på bakgrunn av utseende, jeg kommer virkelig ikke over det!), og håpe at smilet som kommer i retur faktisk er et ekte et.

      Jeg hater at jeg ikke fikk det med meg denne gangen heller! Disse møtene legges ALLTID til eksamenstid, haha. Håper vi sees snart!

  5. Angus Larsen

    Muslimene skal integrere seg, det er ikke vi som skal integrere dem. De har kommet hit, da får de følge våre normer, det er ikke vi som skal endre oss pga. deres religion og kultur, som er på fullstendig kollisjonskurs med vår.

    1. supermarie

      Selvfølgelig er det viktig med integrering, jeg prøver bare å få frem at det går an å være et medmenneske – selv om de har en annen tro eller ser ut som de har en annen etnisitet. Hverdagsrasisme bidrar IKKE til integrering.

    2. Johanne

      Haha, integrering du liksom! Hvis de skal komme hit skal følge våre normer og ingenting annet kalles det assimilering, som er det motsatte av integrering. Integrering er en toveis prosess, der både majoriteten og minoriteten deltar. Dette betyr ikke at minoritetens religion/kultur overtar, målet er vel heller at minoriteten blir en del av majoritetskulturen fordi majoriteten slipper dem inn, og at begge sider kan lære noe av hverandre. Hvor kjedelig hadde ikke matkulturen i Norge vært i dag uten innvandring og globalisering?

    3. Nicolai Skogheim

      Jeg ser ikke hvordan det utsagnet er relevant her.

      Men siden du tar opp temaet:
      1. Hva legger du i integrering?
      2. Hvilke normer er det vi har som noen nå ikke har føyet seg etter?

  6. Johan Mork

    Når man nesten har gitt opp å lese innlegg på nett eller kommentarfelt pga all kunskapsløshet, frykt og hat, så kommer jeg tilfeldigvis over denne teksten og jeg får troa litt tilbake ☺ veldig bra skrevet !!

  7. Ah, du fantastiske Marie! Hadde jeg hatt blogg og mediagic hadde dette innlegger vært linket med, for dette er viktig og riktig. Takk! Tusen takk.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *