Generation addicted

I går spontanbestemte jeg meg for å innføre en ny regel for meg selv: ingen Internett etter klokken ni på kvelden. Hovedsakelig på telefonen, men jeg brukte ikke sølveplet heller. Hvorfor i all verden? For det første har jeg lest at hjernen vår blir helt ødelagt av å konstant være . Hvis det siste du ser før du sovner er en skjerm, jobber fremdeles hjernen din etter at du har sovnet, og den får aldri, aldri, aldri hvilt seg ordentlig. Den jobber videre, som følge av lyset fra skjermen din, og scrollingen og likingen og hva enn du gjør på Internettet på sengekanten. For det andre sitter jeg på en skjerm hele forbanna dagen, fra jeg står opp (må sjekke nattens fangst av likes og views) og til jeg legger meg igjen; jeg jobber på en skjerm, jeg studerer riktignok «old school» og noterer med penn og papir, men det er allikevel skjerm skjerm skjerm dagen lang, og jeg ville sette en stopper for det, og utfordre meg selv til å gi meg et avlogget pusterom.

78ui87

Og det var en pussig opplevelse. Nå var det ikke sånn at jeg satt og tviholdt på Internettet frem til klokken ble slagen og scrollet som en GAL frem til det, jeg la fra meg telefonen med en gang dagens blogging var unnagjort tidligere på kvelden, men av gammel vane ble jeg sittende og ta telefonen opp, scrolle, sjekke, og legge den ned igjen. Om og om og om igjen, rent automatisk, for sånn har det altså blitt. Jeg tenker ikke over at jeg gjør det lenger, jeg bare gjør det, like automatisk og naturlig som å klø seg hvis det kiler på haka. Men når klokken ble ni (eller, litt før, faktisk) skrudde jeg av wifi på begge telefonene mine. Sølveplet ble liggende lukket. Nå var det bare meg og bøkene mine, og Farmen gående i bakgrunnen. Skjerm det òg riktignok, men i hvert fall en mer beroligende en, enn Internett som sluker deg hel uten engang å tygge.

Og det var en skikkelig pussig opplevelse. Jeg følte plutselig at jeg hadde gått under jorden. At jeg hadde tatt et skritt ut av offentligheten, ut av samfunnet, jeg meldte meg ut av hele Norge, hele verden, det kjentes i hvert fall sånn ut. Ingen kunne få tak i meg, med mindre de gjorde det på gamlemåten: sendte en tekstmelding, eller tok opp telefonen sin og ringte. Og det føltes…. Befriende? Som om jeg plutselig eksisterte igjen, og logget på i den virkelige verden i stedet. Uten Internett. Jeg beskriver det veldig dramatisk, men det var helt ærlig en så pussig opplevelse. Jeg har jo vært offline før, på hytta uten dekning, på fly, her og der, men denne gangen var jeg offline TIL TROSS FOR at jeg hadde et valg, jeg KUNNE være online, Internettet stod på, det skulle bare et par sveip til, så var jeg på igjen, men jeg valgte å la være, og det valget var forskjellen som jaget frem frihetsfølelsen og et velbehag av det å eksistere i øyeblikket der hjemme i sofaen, i stedet for å skulle dele det – og et hvert annet øyeblikk, med tusenvis av andre. Koblet på samme virtuelle virkelighet som vi kun har tilgang til via en skjerm, og som dytter oss lenger og lenger bort fra vår faktiske verden. Det var fantastisk å koble AV.

Altså, herregud, det var bare snakk om to timer, tenkte jeg, fra klokka ni og klokka elleve går jeg og legger meg uansett, og så sover jeg meg offline gjennom de neste åtte timene, hvor vanskelig kunne det være? Det var faktisk vanskeligere enn jeg trodde. I begynnelsen gikk det bra. Men tankene mine var stadig på telefonen. Det kjentes ut som jeg manglet noe, som om det klødde på haka og jeg manglet negler å klø meg med. Jeg har aldri vært avhengig av noe, men jeg tror en svak abstinens må kjennes omtrent sånn ut. Jeg klarte imidlertid å stå i mot, og jeg VAR offline fra klokka ni og til jeg stod opp igjen, og det første jeg gjorde var faktisk ikke å skru på Internettet heller, det var å ta en god, gammeldags telefon til bestevenninna mi – the Queen of my heart – og gratulere så mye med dagen. Og sette på radioen, og tenke at hei. Selv om jeg stresset litt i hodet da jeg gikk og la meg, stresset rundt det å ikke få mate gamle vaner med å scrolle meg gjennom Insta, Face, Snap, nettaviser og de tusen blogger, stresset med å ikke kunne klø meg på haka, så klarte jeg det. Og det føltes godt. Jeg våknet FØR ringeklokka mi ringte i dag, og jeg våknet mer uthvilt enn på lenge. Hjernen min hadde fått hvilt, og Internettet hadde dratt videre kvelden i forveien – uten meg. Det føltes godt.

Så en liten mobil detox på kveldstid? Det kan absolutt anbefales. Jeg utfordrer dere. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at dette regimet skulle vare til eksamensperioden er forbi, men jeg tror det blir varig. For hjernen min råtner og får ikke hvile, og jeg har bare èn hjerne, og den skal jeg ha livet ut, og jeg liker hjernen min? Så jeg skal ta vare på den. Og vi skal logge av sammen, og gå tilbake til det livet vi hadde FØR mobiltelefonen og Internett tok over kroppen vår. Før vi ble slaver av vår egen teknologi.

Har du prøvd å logge av? 

14 kommentarer

  1. Merker selv hvor avhengig jeg har blitt så av logge av på kvelden høres ut som en god ide! På ungdomskolen gikk jeg en uke uten pc husker jeg, frivillig altså, og hadde ikke iphone på den tida heller. Merka at jeg fikk mye bedre tid til å gjøre alt anna!

  2. Tenk at noen timer kan ha en slik effekt på oss – det er nesten ikke til å tro! Jeg prøver også å moderere meg iblant, men nå for tida er det vanskelig, ettersom jeg bor utenlands og er litt ekstra nysgjerrig på hva som foregår hjemme i Norge, hihi. Tar meg selv i å sjekke Instagram både sent på kveld og tidlig om morgenen – som om det er viktigere enn god søvn og god frokost?! Nei, fy søren. (Jeg gir meg selv litt friere tøyler for tida, men egentlig er jeg heeeelt enig med deg – det er en uting å være så opptatt av noe som foregår i skyen og på små skjermer, og som i det store bildet egentlig ikke betyr noe.) Det er jo strålende at vi kan dele gledene våre, bli kjent med nye folk og få innblikk i andres hverdag gjennom sosiale medier, men det er viktig at vi ikke lar det ta helt overhånd. Takk for en god påminnelse!

    http://www.etdrysskanel.com

  3. Jeg måtte sende iphonen min på reperasjon for omtrent ett år siden, og var derfor uten mobil i 3 uker (trodde det skulle ta mye kortere tid, så jeg sa neitakk til lånetelefon). Jeg merket også at jeg følte meg mye friere. Og plutselig hadde jeg jo all verdens tid til å gjøre alt mulig! Det ble mye enklere å lese pensum, følge med ordentlig på tvprogram, slappe av med et blad og jeg sovnet mye raskere enn til vanlig. RIktignok var det litt kjipt at jeg ikke kunne snakke i telefonen med mamma og kjæresten når jeg ville, men vi hadde skype på dataen, så det gikk bra det óg! Jeg skal ta utfordringen din, og skal ha mobil detox ikveld og imorgenkveld. Klem <3

  4. Synes du er flink, jeg 🙂
    Har heldigvis ikke hatt smarttelefon siden de først kom på markedet, så merker stor forskjell fra da jeg bare hadde data. Hehe.
    Tar gjerne utfordringen! Sier jo hele tiden jeg aldri har tid til å lese bøker.

  5. Jeg setter alltid telefonen på flymodus en stund før jeg legger meg, og tar av flymodus når jeg føler for det på morgenen – kjempedeilig 🙂

  6. Det er rart at det føles så stort som det gjer! Men merkar på meg sjølv no at eg kjem med unnskuldningar for å ikkje gjere det. «Jammeeeeen…». Har jo ikkje tv heller, så kva skal ein gjere då?! Haha. Må gjere det ein kveld. Minst ein kveld.

  7. Jannicke

    For en utrolig bra ide! Jeg kan med en gang si at å ikke ha noen skjermer hadde nok ikke funket, men å prøve å klare seg uten Internett hadde jo vært flott! Er litt avhengig av spill på mobilen også på kvelden så det hadde jo også vært digg å slippe!

  8. Pcen er som regel av flere timer før, og jeg har alltid hatt en regel om at det ikke er lov å bruke telefonen når jeg ligger i senga.. Men jeg burde kanskje kutte ut scrollingen en time eller to før jeg skal legge meg også!

  9. neverendingcircles

    Ja – jeg hadde en regel for meg selv om 2 timer skjermfri daglig tidligere i år. Det jeg raskt merka var at det var greit å bestemme hva man skal erstatte tiden med. Hvis den mobilfrie tida ble erstattet med tv, så oppnådde jeg ikke helt det jeg ville med «prosjektet». Så etter en innstramming på dette ble jeg flinkere til å gjøre andre ting som å lese bøker, lage middag, forberede neste dag etc. Det beste med det synes jeg var at man kunne være litt mer tilstede i det man gjorde, i stedet for å gjøre ting veldig halvveis (lese 2 sider i en bok for så å sjekke telefonen). Dessuten går det bort mye tid på unødvendig scrolling på telefonen, som jeg gjerne vil benytte annerledes. Nå har det hele sklidd litt ut, men jeg har bestemt meg for en innstramming igjen. Det har fine fordeler!

    http://www.neverendingcircles.wordpress.com

  10. Jeg har prøvd å logge av flere ganger tidligere, faktisk. Ironisk nok sitter jeg på mobilen akkurat nå, haha. Men jeg vet ikke helt.. altså, det er en slags mestringsfølelse, tror jeg. Det å velge at man ikke skal gå på Internett. Jeg følte på den altså. Men jeg følte meg absolutt ikke noe mer uthvilt morgenen etter. Kanskje hjernen min er så overarbeidet at den trenger en måned? For så lenge har jeg ikke klart å holde enda. Men stå på, det er ett skritt i retningen å legge fra seg mobilen mer og mer!

  11. Martine Grorud

    Jeg skal gjennomføre helvetesuka til Bertrand denne uka og har vært to dager uten instagram og snapchat nå. (Og lite mobil ellers,) Og det går overraskende bra. Har tenkt ett par ganger at jeg skal ta bilde til mystoryen, og er på vei opp med mobilen, også kommer jeg på at jeg har sletta appen for uka. Men det er sant det du skriver, det er sykt hvor avhengig man egentlig er av den lille dingsen, og det er en vane vi har å sitte med den i hånda 24/7. Det er så sykt mye annet man får gjort når man ikke bruker tid på det.

    http://www.martinegrorud.blogspot,com

  12. Challenge accepted 🙂 Høres veldig deilig ut og kunne slappe helt av når man skal legge seg ^^

  13. JA

  14. Jeg har prøvd å logge av, men noen ganger funker det bare delvis. Det viktigste jeg har gjort relevant til dette er at jeg skrudde av alt av notifikasjoner som legger seg på åpningskjermen på mobilen. Vil jeg sjekke noe så må jeg faktisk gå inn på selve appen. Fjernet Facebook og Messenger fra «skrivebordet» på mobilen også, så jeg må lete litt lenger før jeg finner dem. Det tar noen sekunder lenger bare, men gir meg ofte nok tid til at jeg rekker å stoppe den altfor automatiske bevegelsen.

    En annen ting som «hjalp» meg var at jeg begynte å bruke Facebook som kommunikasjon i vervet mitt i en frivillig studentorganisasjon, så hver gang jeg tenker på det nå så føles det som «jobb», og da er det gjerne best å ikke sjekke det på kvelden og heller spare det til en bedre «jobbtid» av morgendagen 🙂

    Men jeg er enig med deg i at det raskt kan bli en skikkelig pussig opplevelse.

    http://www.synneopsis.blogspot.com

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *