You’re in the Army now

Jeg tror ikke dere skjønner hvor deilig det er å ha på seg uniform, det er som å gå rundt i en pysjamas med ullsokker til hele dagen lang, et viss alvor ligger det i et sånt type pysjamasparty så klart, med putekrig i ytterste konsekvens, men herregud, den er så god! Og enda bedre med den følelsen jeg får av å ha den på, SÅ stolt og fornøyd, og hjemme. Det var en kortvarig hjemkomst og glede denne gangen, jeg ble kalt ut på én dags årlig trening, for å være med på et møte og for å hilse på vår nye sjef, han jeg er talskvinne og kommunikasjonsrådgiver for, hvis noe skulle skje. Han virket superbra, og føyer seg inn i den grønne rekken med mennesker jeg elsker å omgås. Og hvis du lekte «lang lang rekke» som liten? Den sangen hadde vart i et helt lysår, skulle vi hatt plass til alle navnene som er med på den grønne gullrekka, og da snakker jeg ikke om gull som i stjerner på brystet, men om gull – som i flotte folk.

Når du får et viss innblikk i det militære systemet, begynner du å se at med uniformen følger det visse egenskaper jeg må lete lenger etter i den sivile verden. Enkle ting som å snakke kort og konsist til hverandre, gå rett på sak i stedet for rundt grøten, i uniform legger man ingenting i mellom, for når det smeller har man ikke TID til å stå der og jatte med. Enkle ting som å være der for hverandre, stå bak og ved hverandres side, hjelpe og støtte og spille hverandre gode, for satt helt på spissen er det mennesket du står ved siden av, et menneske du risikerer å måtte ta en kule for. Enkle ting som å være presis, militær tid er noe helt annet enn den tiden man forholder seg til i det daglige, fordi tid? Tid er alt når det usannsynlige skjer. Enkle ting som å med verdens største selvfølgelighet ta med en ekstra kaffe fra maskina, uten engang å trenge en grunn – de grønnkledde bare ER sånn; høflige. Holder opp døra for deg som kommer etter, tar på seg oppgaver uten å sitte å vri seg i stolen og vente på at noen andre skal ta den for deg, drar ut stolen hvis du er dame og det er en litt finere middag for avdelingen, fordi de grønnkledde har til og med KURS i å oppføre seg som gentlemen. Null tull, jeg har vært med på et selv.

Det er vanskelig å sette ord på den atmosfæren som befinner seg blant de uniformerte, men det er noe helt spesielt. Og den alene er en stor del av grunnen til at jeg har pådratt meg kronisk hjertesorg etter at jeg forlot Luftforsvaret, og til at jeg klamrer meg fast til Heimevernet med nebb og klør.

Grønt er skjønt! Og når vi allikevel er på det sporet, fortell meg hva slags forhold dere har til militæret, da? Kjenner dere noen som er inne, har dere vært inne, leste dere bloggen min da jeg var inne, hva da?

17 kommentarer

  1. Ååååh, for et herlig innlegg! Jeg savner uniformen SÅ mye! Det du skriver er sant, det ER som å gå med pysjamas hver eneste dag.

    Personlig har jeg blandede erefaringer, men jeg kjenner meg stort sett igjen i det du skriver 🙂

  2. 11 dager til oppmøte på Terningmoen. Grugleder meg stort! Blir så inspirert av å lese bloggen din. Vi har så lik bakgrunn og de samme interessene for sosiale medier og design. Har lenge drømt om å gå samme veien som deg innad i Forsvaret og nå skal jeg prøve og gjøre det beste ut av det for meg. Håper adrenalinet kicker inn så push-up’sa går som som den leken de én gang gjorde. Har drømt om grønt så lenge så håper virkelig at de blir oppfylt og at det ikke bare blir en år i kamuflasje! Skriv gjerne mer om livet ditt: jobben, skolen og ikke minst Forsvaret og Heimevernet!
    Du er super, Marie!

  3. Kjæresten er inne nå. Heldigvis ikke lenge til han dimmer – i desember 🙂 får se hvordan det går på sesjon del 2 for min del. Har alltid ønsket inn, men etter han dro har jeg blitt litt i tvil. Jeg ønsker enda å dra i militæret, men det er så utrolig kjipt å måtte leve 2 år i avstandsforhold. Frister ikke særlig å dra kun et halvt år etter han kommer hjem. Ååh, livet er vanskelig! Aner ikke hva jeg skal prioritere og velge. I verste fall blir det utsettelse..

  4. Du kunne ikke ha spurt på en bedre dag! I dag har jeg 2 års jubileum med Forsvaret. For to år siden troppet jeg opp på Madla, klar for å bli en del av Forsvaret, og grugleda meg max til å bli en del av Sjø! Lille meg som blir sjøsjuk på COLOR LINE! Hahhaha! Tro det eller ei, men jeg elska livet til sjøs så mye at jeg nå skal bli skipsdesigner! Og det beste er at hele 7 stykker fra avdelinga i Kystvakta bor i samme by som meg, og jentene fra Madla har jeg fortsatt god kontakt med!
    Angrer ikke et sekund. IKKE ET!

  5. Åååh <3 Dimitterte for ca en måned siden, og jeg savner det sååå mye 🙁 Ting var så mye bedre organisert i militæret, jeg blir gal av å være tilbake i det sivile hvor alt bare er kaos hele tiden! Det som plager meg mest er alle de store saueflokkene overalt som ikke kan det å gi plass, tar en evighet å gå fra A til B.. Elsket det at man kunne gå bort til hvem som helst og slå av en prat, alle aksepterte liksom alle! Om jeg i det hele tatt prøver å smile til noen på gata uten uniform får jeg bare et skeptisk blikk tilbake..
    Jaa, jeg leste bloggen din da du var inne! 😀 noe som ga meg utrolig mye motivasjon da det ble min tur 😀

  6. Reidar J. Boldevin

    Det er nok en plass til deg i I-styrken om du er motivert for det 🙂

  7. Martine Grorud

    Gutter i (grønn) uniform har alltid vært en svakhet, og jeg var i himmelen da jeg begynte å date en i Forsvaret. Fra å ikke ha noe kunnskap på det feltet, kunne jeg plutselig veldig mye. Dessverre såret han meg veldig, og det knyter seg fortsatt i magen hver gang jeg ser noen i uniform, fordi det minner meg så om han.

    http://www.martinegrorud.blogspot.com

  8. Benedicte

    Jeg leste bloggen din da du var inne, da ventet jeg på innrykk :-). Har begynt på mitt andre år i grønt, nå som UB, trives såå godt! Kjenner meg igjen i deg du sier, og nettopp derfor er jeg så skeptisk til å bli sivil igjen..

  9. Begynte å lese bloggen din da du var inne, som var en del av grunnen til at jeg begynte å lengte etter et liv i grønt. Etter to år med utsetting, kunne jeg endelig kle på meg den grønne pysjamasen selv, og angrer ikke et sekund! Nettopp ferdig med rekrutten, og er nå på kurs på Kjevik for å bli våpensystemassistent på F-16. Trives sjukt mye, så tusen takk for all motivasjon gjennom bloggen din!

  10. Jeg har lest bloggen helt siden den gang du gikk konstant rundt i pysj, og leide mannebeinet i handa i skjul.
    Hadde selv et helt fantastisk år i hæren, og sitter igjen med så ufattelig mange minner som jeg både ler og gråter av. Dimmiterte for over 1 år siden, men savnet stikker langt inn i sjela når jeg ser eller hører om grønt. «Kronisk hjertesorg» var et begrep jeg følte traff i mellomgulvet, og jeg tror ikke mine grønne hjerteflekker kommer noen gang til å forsvinne.

  11. Jeg fikk innkalling til sesjon 2 i går. Den kom tidligere på året enn forventet, og jeg er fortsatt usikker på hva jeg vil.. Jeg trenger et friår, og noen av mulighetene innenfor militæret frister, men jeg vet ikke om jeg er i god nok form for det jeg synes er interessant.
    Ingen av søsknene mine har vært i militæret, og jeg kan egentlig ikke så mye om det. Jeg har prøvd å lese mye på nettsidene til Forsvaret, men synes det er så vanskelig å få et ordentlig inntrykk. Jeg begynte ikke å lese bloggen din før etter du var i militæret, så nå må jeg bla litt i arkivet ditt 🙂

  12. Idag har jeg faktisk 1 års jubileum med Forsvaret! For akkurat et år siden våknet jeg opp til min første dag i luftforsvaret. Dimiterte for 6 dager siden, og Guuud det er vondt å ikke være i leir lenger! Skjønner så alt for godt den hjertesorgen, så for å si det sånn; jeg SKAL tilbake! Følgte også med på bloggen din når du var i førstegangstjenesten. Hadde bestemt meg for at jeg skulle i Forsvaret første året på vgs, så jeg sugde til meg alt jeg kunne av info! Har ikke tittet innom her på en veldig god stund nå, men kom tilfeldigvis på bloggen din nå, og må si jeg felte en tåre av dette innlegget! Det militære samfunnet er noe for seg selv, og for meg er det hjemme!

  13. Leste bloggen din da du var inne, ja. Inspirerte meg stort for et år i grønt, da jeg satt usikker på sesjon og ikke klarte å bestemme meg om jeg egentlig ville inn eller ikke. Nå har jeg igjen 3 måneder av førstegangstjenesten min i Garden og klarer nesten ikke å vente med å dimme. Det militære liv er fantastisk, men unner ikke engang min værste fiende å bli vaktgardist. Har ihvertfall opplevd ubeskrivelig mye hat, sorg og skuffelser. Kan trøste meg med at gardeballet er rett rundt hjørnet, har vært med på noe gentleman kurs da ja, haha.

  14. Eg har eigentleg hatt litt lyst til å tre inn i dei grøne rekkene, men aldri fått ut foten. Bryja lese bloggen din når du var i militæret, og det pluss ei veninne som var inne (og skreiv blogg) forsterka lysten, men endte aldri opp i grønt. Er kanskje «aldri» for seint, men lysten blir mindre og mindre. Har fått innkalling til Sivilforsvaret, sjølv om det er noko ganske anna håpar eg at eg får vere med der i alle fall. Få ein bitteliten og litt annleis smak på det grøne livet!
    Det høyres ut som eit veldig bra miljø!

  15. Skjønner deg godt!
    Dimmiterte i mars fra verdens herligste leir, var den eneste medicen på basen og savner alle jeg tjenestegjorde med! Selv om jeg satt fyringsvakt «hatet» jeg litt, men visste at så fort øvelsen var over var det tilbake til brakke livet og gledene som fulgte med! Spesielt diskusjonene om alt og ingenting med mine rommmates!

  16. Jeg elsker militæret! I sommer ble jeg grenader i Telemark bataljon og får heldigvis fortsette det grønne liv. Jeg kan ikke forestille meg at jeg hadde klart å være sivil nå. Dersom jeg hadde dimmet i sommer uten å fått fortsette hadde mitt grønne hjerte knust, jeg er bare så alt for glad i dette livet!
    Neste uke drar vi ut på mestringsøvelse, gruer meg så enormt, men samtidig blir det så utrolig digg å faktisk kjenne på den mestringsfølelsen man har når man endelig er ferdig igjen.

  17. Har lest bloggen din siden du var på rekruttskolen! M04 er så sykt deilig å gå med. Og spesielt når jeg visste hvilket antrekk jeg skulle ta på meg hver dag:)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *