This man is a legend

2015-07-14 12.30.17 1

Den følelsen her? Jeg kan så mange ord, men jeg sliter med å finne de rette for å være i stand til å forklare. I dag kolliderte to verdener for meg, nei, ikke verdener, vi har jo bare én, og var det noe jeg lærte i dag så var det jo dét, at vi bare har en verden, men to univers, da. I dag kolliderte to univers.

Jeg har fortalt dere at det vanskeligste med å reise jorda rundt alene er alle minnene du sitter igjen med etterpå – alene. Alle opplevelsene du hadde der ute. Alle erfaringene du fikk. All lærdommen du tok med deg. Alle personene du møtte. Og du kan skrive og gnåle så mye du vil om det på en blogg, og vise bilder, og prøve å sette ord på det, men ingen kan noen gang forstå hva du egentlig mener, hva du egentlig snakker om og hvordan det egentlig var der ute, så du godtar bare at sånn er det, du er mutters alene med absolutt alt som skjedde innenfor disse seks månedene av livet ditt, og velger heller å gjemme alt fra reisen din bort i en skattekiste i deg selv, og ta den frem på sene kvelder når alle andre har lagt seg, og når du er alene. For ingen vil forstå hva du egentlig snakker om.

2015-07-13 11.38.19 1

Og så plutselig stod han der. En av de jeg har båret på i mitt stille sinn helt siden verdensreisa. En av de jeg har prøvd å fortelle om, men som ingen andre helt kan forestille seg, enda jeg viser dem bilder og enda jeg maler med ord hva slags menneske det er, de forstår ikke hva jeg sier, så jeg lar være å si noe mer, og verdensreisa blir et univers jeg bare har i mitt eget hode, mens virkeligheten er en annen. Og i dag bare stod han der. Han fra det ene universet, fra den mentale skattekista mi, stod plutselig midt i den virkelige verden, jeg møtte han etter jobb – på en helt vanlig mandag, en helt vanlig hverdag, og der stod HAN som jeg i tiden etterpå har tenkt på som en fjern, fjern drøm fra et eventyr jeg aldri kommer til å glemme og ingen andre kommer til å forstå. Jeg fikk ikke sove i går kveld fordi jeg gledet meg sånn til å treffe han igjen. Jeg hadde sommerfugler i magen da jeg gikk fra kontoret fordi jeg var så spent på møtet vårt. Jeg hadde nesten tårer i øynene da jeg kom ned trappa foran Oslo S og så ned mot tigeren, møtepunktet vårt, og så han stå der – i levende live – HER, i Norge, i Oslo hvor jeg jobber og bor, og jeg har svevd på en fjern og rar og fantastisk sky siden.

2015-07-14 01.03.12 1

Juan har rukket å bli 78. Han har besteget Kilimanjaro siden sist, i en alder av 76. Han er på tur i Europa alene for å se barnebarnet graduere i Italia, og kom til Norge bare for å møte meg. Han var ikke en dag eldre enn for to år siden. Jeg ble like trollbundet av historiene hans fra krigene han har opplevd og overlevd, og jeg ble like fascinert av tankene han gjorde seg om verden rundt han, og like imponert av alt han fortalte fra de mange reisene sine. Jeg ble bare sittende og se på han og se på han og lytte og lytte, og tok meg i å tenke «Is this real? Is this really real? Is Juan actually here? Is this real?» cirka en gang i kvarteret. Jeg klyper meg fremdeles i armen, og det eneste håndfaste beviset på at han faktisk har vært her er et bilde jeg rakk å få en konduktør til å ta av oss med Polaroid-kameraet mitt før vi gikk hvert til vårt.

Den følelsen jeg har nå? Jeg har prøvd å skrive den fra meg, men som alt annet blir det bare ord som dere leser og danner dere en forestilling om i deres eget hode, og jeg klarer fremdeles ikke å få frem hva jeg egentlig mener, og hvordan det egentlig var. Jeg er stuptrøtt men klarer ikke sove, for jeg kommer ikke over at jeg i dag møtte Juan igjen, en innfødt Chamorro fra bittelille Guam ute i Stillehavet, og et av de mest inspirerende menneskene jeg har truffet i hele mitt liv – som jo har rukket å bli et kvart hundre år langt. Jeg skal leve på denne dagen og møtet vårt helt til jeg selv fyller 78 år og når jeg er på den alderen? Da skal jeg være akkurat som Juan.

Ps. Han ba meg i bursdagen sin på Guam når han fyller 80 om to år. Så vet dere hvor vi skal reise om to år!

(I hope Google Translate will do this one right for you, Juan. Bottom line is: it was amazing to actually see you again! Surreal – but amazing! You were one of the most inspiring people I met during my travel around the world, no – one of the most inspiring people I’ve met EVER, and you still are. You are a legend. And a superhero. And I’ll be just like you when I grow up. And I will come celebrate your 80th Birthday in Guam in two years, there is no doubt about that at all. Count me in!)

17 kommentarer

  1. Herlighet, dette traff meg på en helt absurd måte, jeg vet ikke hva og hvorfor, men her sitter jeg med tårer i øynene etter å ha lest. Juan virker så fin, du er fin, du skriver fint, refleksjonene dine er fantastiske og jeg elsker måten du klarer å sette ord på ting på. Gleder meg til tur til Guam igjen om to år!

  2. Herlighet, dette traff meg på en helt absurd måte, jeg vet ikke hva og hvorfor, men her sitter jeg med tårer i øynene etter å ha lest. Juan virker så fin, du er fin, du skriver fint, refleksjonene dine er fantastiske og jeg elsker måten du klarer å sette ord på ting på. Gleder meg til tur til Guam igjen om to år!

  3. Eg kan eigentleg berre signere på det camillaiverden skreiv. Tårer i augene, fantastisk, fine Juan og fine Marie. <3

  4. Kan ikke annet å si at jeg sitter på jobb, men både tårer i øynene og gåsehud på hele kroppen. FOR et innlegg du har skrevet.
    Jeg leste bloggen din da du var på verdensreisa di, da jeg selv bodde i Spania, men har ikke lest på lenge nå. En ting jeg kom til å tenke på når jeg sitter å blar nedover bloggen din er El Camino de Santiago? Hørt om den før? Jeg har ikke reist jorda rundt som deg, i mange måneder. Men jeg var 19 år og satt i gang å GÅ Spania på tvers. 800 km og jeg gikk alene. Møtte så mange interessante mennesker og så mye fin natur. Ok. Dette ble rart. Men hvertfall, er det et menneske jeg kunne sett for meg på stien er det deg. Så det jeg egentlig ville fram til var å anbefale deg nettopp dette. En gang du har en mnd ledig, gå El Camino de Santiago. Det er virkelig en opplevelse!

  5. Synnøve

    Dette var veldig fint å lese.

  6. Juneiversen.com

    Åh, så utrolig fint å lese, så fantastisk at dere fikk møtes igjen! <3

  7. Ble så glad av å lese dette 🙂 To flotte mennesker fra hver sin side som har klart å treffes igjen i denne store verden. Det må ha vært litt av ett møte!

  8. Hei! Det var et veldig fint innlegg 🙂 Det jeg egentlig lurer på er; Hva følte du at du trengte av fritidsklær da du var ferdig med rekrutten i førstegangstjenesten? Jeg skal inn nå om under 2 uker og jeg prøver å lage en huskeliste på det jeg må ta med etter første perm.
    Tusen takk på forhånd!

    1. Hei! Tja. Jeg hadde vel med meg kanskje tre forskjellige bukser, og litt flere topper – som jeg varierte mellom. Og et par plagg til pent, tilfelle man skal på byen etc. Ellers går man jo stort sett i uniform hele dagen, så man trenger ikke så veldig mye!

  9. Åh❤️ Fikk frysninger over hele kroppen, henger meg på de andre kommentarene – FINT!

  10. For en mann! Kan sjå alle reisen, opplevelsane og historiane i ansiktet hans. Må ha vore fantastisk å møte han igjen ja.

  11. <3

  12. Dette er noe av det fineste jeg har lest i hele mitt liv. Helt sant.

  13. Nå har jeg lest dette innlegget 3 ganger og jeg får like mange tårer i øyekroken hver gang! Dette er så flott skrevet, rørende og sterkt!
    Selv om d u føler at du ikke finner ord slik at vi kan forstå din opplevelse, får v i allikevel en stor opplevelse når vi leser ordene dine 🙂
    Tusen takk for at du er den du er og deler tankene dine med oss på den måten du gjør.

    Jeg gleder meg voldsomt til å høre om 80-årsdagen om et par år, jeg tviler ikke et sekund på at du kommer til å dra, og at du kommer til å dele det med verden på en eller annen måte 🙂

  14. Camilla Albertine

    For en utrolig unik historie!

  15. Åh, så gøy!! 😀

  16. Så fantastisk at han tok turen til Norge for å se deg. Da har du også gjort inntrykk på han. Han høre ut som en fin kar, gleder meg allerede til blogginnlegget om 80-års selskapet hans 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *