Inspiration

Living someone else’s dream

Published on: 21. mai 2015
0 kommentarer

Her om dagen tittet jeg ned på mine egne sko og tenkte at akkurat de skoene her er det noen andre der ute som kunne ønske at de var i. Nesten hver og en av oss lever en annens drøm, uansett hva det er vi lever av, har dere tenkt på det? Det er en så rar tanke, at jeg lever noen andres største drøm. En drøm om å bo og jobbe i en storby. Drømmen om å reise til et annet land. Drømmen om å få gå på skole. Drømmen om å få se havet for aller første gang. Små og store drømmer som dét finnes verden over, og det rare er at de fleste av oss har dem – drømmene – men de færreste av oss lever dem.

Og så tittet jeg på klokka mi og tenkte hvorfor. Hvorfor følger ikke flere drømmene sine? Hvorfor lever de en annens drøm, hvis de har forutsetningene i orden til å kunne leve ut sin egen? Vi har ikke all verdens tid. Se på klokka. Tiden går, og går, og går, og den stopper ikke for deg før det er for sent, før tiden er ute og du ikke lenger har dine egne sko å gå i engang, kanskje bortsett fra det ene paret du tar med deg under jorda, men der blir det jo ikke mye gåing.

large

Hva er det som stopper oss? Har malen som samfunnet har tredd over hodene våre brent seg så fast at vi er livredd for å tegne et liv som går utenfor streken? Vi bare jobber, jobber, jobber, og så dør vi. Det føles iallfall sånn.

Se på armene dine, som klokka sitter på. Hvis du er heldig så virker de som de skal begge to, og du kan strekke deg etter hva enn du har lyst på. Se på føttene dine, som skoene tar vare på. Hvis du har flaks kan de ta deg hvor enn du vil her i verden, og så fort du måtte ønske. Kjenn etter hjertet ditt, kjenn at det slår og banker for noe du tror på, en drøm du har, og se på klokka igjen og bestem deg. Hvis ikke nå, når da?

Er du lykkelig? Hvis ja, klikk deg ut. Hvis nei: har du en drøm? Ja? Så hva skal til for å nå den? Svaret er så himla lett og så vanskelig på en og samme tid. Vanskeligere for de som aldri har sett havet. For de har kanskje tusen mil å gå før de kommer dit, og det er tusen mil for mange på tom mage og uten vann. Det er vanskelig for de som drømmer om å gå på skole, men så er landet så fattig og så ødelagt at alt de har er ruiner etter én, eller i verste fall: kun drømmen. Det er vanskeligere for alle de som har fysiske begrensninger, for de som blir stoppet av egen kropp, eller fysisk av menneskene rundt seg, vanskelig for de med begrensninger det er vanskelig å gjøre noe med. Men det er ikke umulig for dere heller, å drømme seg bort og jage etter drømmene, legg lista litt lavere, bare, så lav at den er overkommerlig og aldri aldri aldri gi opp.

Vi vant i lotto under fødselen og havnet i vakre, ressurssterke Norge. Vi har det beste utgangspunktet vi kunne fått. Allikevel lar mange seg stoppe av egne begrensninger, og nå snakker jeg ikke om de fysiske lenger. Jeg snakker om de som strammer i hodet. De som binder oss til komfortsonen i tau flettet av frykt. Av samvittighet. Av redsel, av usikkerhet, av grunner som kun eksisterer i ditt eget hode. En drøm skal ikke være lett å oppnå. Drømmer som er for tilgjengelige mister glitteret sitt, de skinner ikke mer. Når en drøm går i oppfyllelse skal det kjennes ut som hele verden eksploderer i farger og fyrverkeri, og du skal smile smile smile, ikke trekke på skuldrene og rope “NEEEXT!”. Tørr å gå ut av det. Tørr å tegne utenfor strekene. Selg bilen. Flytt hjem for å spare penger i et år, og bruk opp alle pengene dine på reise – hvis det er det du drømmer om. Si opp jobben din hvis du ikke trives. Ta kontakt med fyren du er forelska i, og fortell han hva du føler. Det verste som kan skje er at drømmen går i tusen knas, og det er jævlig nok det, men du kommer styrket ut av det igjen og på andre siden skapes nye drømmer. Reis deg som en føniks og la asken være lærdom.
Det finnes så mange mennesker som aldri vil komme i nærheten av begynnelsen på jakten mot sin egen drøm, engang. De fleste av oss har en stor drøm som i hvert fall er mulig. Det handler bare om å tørre å ta steget, når vi nå allikevel har to bein å ta det steget med.

Share

Write a Reply or Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *


Blogglistenhits Populære blogger