Society of ours

31nM_gima33VPrl-vUsBXW3zahmy-i93maC6BH257Kg

I dag spiser hele verden vafler og jeg har navnedag og later som det er derfor de gjør det. Ellers har jeg vært på skolen, og jobbet med mappeoppgaven i hele dag, og vaska klær for på mandag reiser jeg ut på eventyr igjen, og det kiler i magen hver gang jeg tenker på det, så jeg prøver å ikke tenke på det, for det kiler sånn, og nå hører jeg på DAX18 (<3) og venter på at fiskegratengen skal bli ferdig.

Mens vi venter på det kan jeg jo fortelle dere hva jeg tenkte på i dag, da jeg gikk hjem fra Torshov og jeg så en orange barnevott henge på en grein i vårsola, og da tenkte jeg at der – der er det samfunnet jeg liker så innmari godt, det samfunnet hvor noen har hengt opp en bortkommen barnevott på en grein i tilfelle barnehånda den tilhører tilfeldigvis skulle rusle forbi der igjen, og noen hadde ikke trengt å gjøre det, men de gjorde det allikevel, med et barn med bare én vott på én hånd i tankene sine. Det samfunnet hvor man reiser seg på bussen for de som er eldre og de som trenger et sete mer enn det du gjør, og der hvor man gir fra seg sin plass i køen for at en som har dårligere tid enn deg selv skal få hjelp før deg, for du skal jo ingenting etterpå allikevel, du har ikke dårlig tid (ja, du ja, gutten med dialekt fra nord som ga fra seg kølappen sin til et eldre par i blodprøvekøen på sjukehuset, hjertet mitt smeller for sånne som deg). Det samfunnet hvor ærligheta selv er på busstur, og ingen reiser seg i skam når billettkontrolløren kommer på et plutselig besøk, for alle har gyldige billetter og ingen sniker, og alle er ærlige, og der hvor du gir fra deg parkeringslappen din fordi du er ferdig i butikken, og lappen varer fortatt et par timer så du gir den til neste bil som ruller inn på parkeringa, og sjåføren i bilen blir dødsglad for små ting som dét kan lyse opp en hver eksistens.

Det samfunnet tenkte jeg på i dag, og smilte, for det samfunnet lever vi i, vi gjør faktisk det, og det er viktig å legge merke til, mellom alle de vonde nyhetsoverskriftene og opptattheten av likes og det kroppspresset som herjer ellers, og som vi snakker mest om. Vi må snakke litt om det fine óg, så blir virkeligheta litt enklere å bære.

Nå lukter det fiskegrateng, og jeg skal blande meg et glass med saft og spise grateng og kose meg til resten av DAX18. Si meg, hva har dere tenkt på i dag? 

The International Waffle’s Day! Everyone is eating waffles, and I’m pretending that ‘Marie’ is the reason for that, ’cause it’s my Name Day today haha. I’ve spent the entire day at school, working with my project. I’ve also done my laundry ’cause I’m leaving for Mexico this Monday and I cannot wait, and my stomach is filled with butterflies and fireworks! Right now I’m waiting for my dinner to get ready, and while I’m waiting I’ll tell you what I had on my mind today: I was passing by a branch in the street on my way home from Torshov, and the branch had a tiny glove on it, just hanging there – lost and waiting to be found, and that made me think of our society, how wonderful it can be. That society when strangers are putting tiny gloves up in a tree to make it visible to the owner, if he or she is passing by again later, looking for their glove. That society where we stand up on the bus and give our seat to a person who needs it more than we do. And where we let other people go ahead of us in line, ’cause they’re in a hurry, and we are not, a small boy gave his place to an elder couple the other day at the Hospital, ’cause they were in a hurry and he wasn’t and my heart is beating for humanbeings like him. So kind and thoughtful and tiny gests like that can mean the world to one and another. This society where honesty is standing tall, and no one is getting trouble when the ticket controller is entering the bus ’cause all of us have bought tickets and no one is sneaking around, and this society where we give our parking tickets to the next car that arrives, because you are done and you don’t need it anymore, but he or she does and small things like that can brighten up any day for anyone and please do not stop doing that to strangers. It makes our everyday so much more magical! And it costs so little to be that nice. All of these things crossed my mind today and that made me smile, we do live in a beautiful world and it is important to actually see that, in a time where terrorism and fear and superficial values are taking over our heads. Hold your head up, georgeous, and look around for the tiny things, that makes the reality so much lighter and brighter!

8 kommentarer

  1. Gratulerer med navnedag! ;D Fine tanker! Jeg tok en joggetur i solskinn i stad, og det var godt for både kropp og sjel – så herlig! Tankene vandret til alt jeg gleder meg til nå som våren lurer bak neste sving: markblomster, grilling i parken, lyse sommernetter og ferie:)

  2. Margrte Strømsvåg

    Amen for det, og gratulerer med navnedagen DIN i dag 😀

  3. Jeg blir litt glad inni meg når jeg ser sånne barnevotter som du skriver om. Og sånne gammeldagse «bombetalingssystemer» langt oppi skauen hvor ingen ferdes engang hvor folk betaler i en postkasse og skriver navnet sitt på en lapp. Og turisthytter på vidda med proviant som folk legger igjen penger på uten å tenke to ganger på om noen andre skal ta dem. Sånne ting er så søtt og naivt 🙂 Elsker Norge <3

    1. Åh, jaa! Bombetalingene er så bra! Fine lille Norge. Vi har mye godt i oss óg!

  4. Hurra for navnedagen din! (Og min for så vidt.) Og flott med litt positivitet for en gangs skyld ❤️ Takk for det!

  5. Å, nå lyste du opp kvelden min også! 😀 Takk! <3

  6. Camilla

    <3 du skriver så fint, og har så rett i at samfunnet er fint, selvom det skjer mye vondt. Da du skrev om ærligheten kom jeg til å tenke på morellsalget i Hardanger om sommeren, det er selvbetjening og som liten tenkte jeg alltid på hvordan folk egentlig kunne stjele alle bærene, men folk betalte isteden og tok det de betalte for:) små fine øyeblikk i hverdagen, som når bussjåføren taster inn at jeg betaler som barn selvom jeg presiserer at jeg skal ha voksenbillett:)
    Gratulerer med overstått navnedag!

  7. Jeg har tenkt på hvor glad jeg er i barna på avdelingen min i barnehagen(vi voksne på avdelingen har til og med blitt invitert i bursdagen til to av de som skal feire sammen), og til høsten blir barnegruppa forandret.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *