Søpplemennesker! Fu!

Jeg lar meg sjeldent provosere av verdensborgere jeg ser rundt meg. Er det én ting en lærer seg når en reiser mye så er det å ha et åpent sinn, en møter så uendelig mange forskjellige mennesker, hele spekteret av personligheter og tilhørende vaner og uvaner, og jeg forelsker meg mer enn jeg irriterer meg over folk som er annerledes, rare; de fanger oppmerksomheta mi, den positive, og fascinerer meg i senk. Stort sett. Men det er én ting og én mennesketype som trigger absolutt alle pigger jeg har på kroppen, og jeg må skrive det fra meg før jeg imploderer: folk som kaster fra seg søpla si rett ned på bakken. Rett ned på jorda vår. Jeg har et eksempel fra her om dagen, da jeg ruslet opp mot butikken og skulle handle, og ut av inngangen ramler en hengslete faen som kaster plasten fra en røykpakke rett ned på trappa. Søppeldunken utenfor inngangen stod nesten INNI ansiktet hans, men allikevel faller plasten rett ned på bakken, og ærlig talt, jeg sprenger innvendig.

Så denne er til deg. Du som kaster søpla di på bakken, ut av vinduet i bilen, ut av båten og ned i sjøen. Du dama fra Israel som jeg så sparke en kopp av plast ut i det vakre Middelhavet som rammer inn øynene Gozo og Camino i Malta – med vilje, jeg husker deg enda – krystallklart; hva du hadde på deg, hvordan du så ut, stemmen din, handlingen din, fordi du gjorde sånn inntrykk med akkurat det du gjorde: kasta plasten rett ut i Middelhavet og drepte med dét helt sikkert en fugl. Så DU, og alle andre kronidioter som slenger rundt seg med søppel: Hvem FAEN tror du at du er? Bedre enn verden? Det er en så himla arrogant oppførsel! Så innmari stygt, utropstegn er ikke nok!!! Hvor ble av oppdragelsen din, har du kastet fra deg den også? Hva var det som gikk galt på veien, du voksne menneske? Jeg er helt sikker på at du en gang var et søtt lite et, med sløyfe på eller med en lekebil i hånda, uskyldigheta selv, før årene gikk og livet skjedde, og nå, nå går du der som en stor, vandrende «I don’t give a fuck» og jeg hater deg!

fu

Jeg er ikke så fordomsfull av meg, jeg er ikke det, men forsøpler du verden vår så klarer jeg ikke la vær. Det er noe med den handlingen du gjør, og holdningene den handlingen gjenspeiler; du bryr deg regelrett ikke, du eier ikke omtanke for miljøet du lever i, tråkker i, for oss du deler tilværelsen din med, du tror du er bedre enn hele verden – bokstavelig talt, for du står jo der på toppen av trappa og kaster dritten din rett ned på den, og går videre. Si meg, hvor vanskelig er det å ta med seg papiret, plasten, plastkoppen, hva som helst, til nærmeste søppeldunk? Det er et ikke et jævla maraton, ikke engang et lite spensthopp, det krever kanskje litt plass i lomma di, hvis dunken er langt unna, eller ett (!!) ekstra skritt til siden sånn at du når frem til avfallshullet, men det er faen meg alt! HVORFOR kan du ikke bare kaste søpla der den hører hjemme? Hva er det som er så himla vanskelig?!

I sommer var jeg i Kazakhstan, og reiste rundt til majestetiske naturopplevelser som bare planeten jorden kan presentere. Det er det vakreste stedet jeg har vært noensinne, og derfor også den tristeste opplevelsen jeg har hatt. For det lå søppel OVER. ALT. Se på dette. SE PÅ DET:

kolsailake

Jeg plukket en hel pose med søppel (posen lå også slengt i naturen, naturligvis, fordi noen mennesker er rasshøl) på den lille stien ned fra en høyde og bort til veien ut derfra. Jeg plukket med meg alt jeg kunne finne, fremdeles lå det igjen mengder. Se på fjellene. Det grønne gresset. Den blå innsjøen. HVA FÅR DEG TIL Å PÆLME DRITEN DIN I NOE SÅ HINSIDES VAKKER NATUR? Jeg skjønner det ikke. Det kommer jeg aldri til å gjøre.

Jeg vasser i søppel på vei til jobb óg. Kaffekopper, sjokoladepapir, kvitteringer og alt et menneske kan finne på å forbruke i løpet av en dag ute i offentligheten. Jeg gråter innvendig, plukker av og til med meg noe av det, men det er ikke nok. Men av deg har jeg fått nok, du som forsøpler samfunnet vi lever i. Kloden vi lever på. Legg merke til VI. Vi er et oss, og vi har én verden på deling, og den skal vi ha så lenge vi lever – så lenge menneskeheten lever, så vær så snill, kan vi gjøre et eneste forbanna forsøk på å ta vare på den? Det minste vi kan gjøre er å kaste søpla vår i søppelkassa! Og det kan vel du óg, som alle andre. Kan du?!

11 kommentarer

  1. Jeg kunne ikke vært mer enig! Jeg blir så provosert når jeg ser folk kaste søppel på gaten. Eller bare når det er kildesortering, og de ikke en gang orker å lese hva som står på søppelbøtten for å sortere riktig. De skulle bare visst hvor mye plast som havner i sjøen hvert år. 6,4 millioner tonn HVERT år. Supert at du setter fokus på det. Det er et viktig tema, som for de fleste er en selvfølge, men det er for mange som ikke bryr seg, eller ikke har forstått viktigheten av å ikke forsøple.. Mest er det nok latskap dessverre. Folk er for late til å forandre vaner. FYFY!

  2. Du får det virkelig skrevet! Det er virkelig skuffende og provoserende… Får aldri spurt hvor sinnsykt vanskelig folk tror det kan være nok.
    Flott at du tar det opp. Nesten så vi må begynne å sprette opp skilt for noe så logisk og en selvfølge.

  3. Marianne

    Helt enig!:) digger at de i litt fattigere land av europa (eksempel tsjekkia) har folk som er villig til å gå og plukke opp alt søppelet i byen når det er natt:) De gjør det jo egentlig bare fordi de ikke har noen annen jobb, og få ca 50czk (15kr)/time, MEN positivt for jorda:)

  4. Katrine

    Er så enig!! Samme med folk som kaster søppel ut av bilen..

  5. Aleksandra

    My thoughts exactly!! Eg blir så sint når eg ser søppel og dritt over alt! Eg skjønnar ikkje kva folk tenker med når dei kastar ting i naturen. Blir så provosert

  6. Det er så tragisk, og ikke minst unødvendig! Søppelbokser finner man jo nærmest over alt, det skulle jo ikke være så sabla vanskelig å kaste søpla si OPPI søppeldunken?! Jeg likte Albania skikkelig godt, men ble nesten kvalm av måten de bare åpnet bilvinduet og kvittet seg med alt av søppel og tull. Det FLØT dritt langs veiene, og jeg skjønner ikke hvordan de har lyst å leve slik?

  7. Ååårrgghh! Eg tørr nesten ikkje skrive, for FAEN så einig eg er med deg. Har så lyst til å banne i caps lock og banke folk i hovudet når eg ser det. Og eg SKJØNAR verkeleg ikkje kva som gjer at dei ikkje greier bære søpla med seg eit par meter. Og folk som kastar søppel ut av bilen, ÅÅÅÅRH!! Du køyrer rundt i ein søppelkasse for faen, ikkje kast det ut i naturen! ER DU HEILT IDIOT?! Det verste er vel at det omtrent er umogleg å seie noko til dei, for dei bryr seg verkeleg ikkje som du skriv.

    Den episoda eg hugsar best er ein vaksen mann som går ned mot t-banen, 10-20 meter foran er det ei søppelkasse, men han set frå seg kaffekoppen på kanten av gangstien. Det var like før eg skreik «er du SVAK?! KLARAR du ikkje bære kaffekoppen 10 meter til?!» Skulle gjort det, for helvete altså.
    Dette er verkeleg noko av det som provoserar meg mest her i verda.

  8. Enig i at det er til å rive av seg håret av, men håper du også tør å si fra til de det gjelder 🙂

  9. Ååå, TUSEN TAKK! Heilt einig!

  10. Susanne

    Miljøsvin, som jeg husker så innmari godt at vi lærte på tur i 1.klasse på barneskolen </3 Ropte miljøsvin etter gamle gubber vi møtte på tur som kastet ting fra seg, og roper det som 24-åring fortsatt når jeg kommer ut for en direkte miljøsvinete handling <3

  11. Jeg er så enig!! For et par år siden var jeg på ferie i Montenegro og det var så trist å se hvor mye søppel det lå overalt i den utrolig vakre naturen. Jeg skjønner bare ikke hva som får et menneske til å bare kaste fra seg ting fra bakken. Skjønner man ikke at det blir liggende og at det ødelegger? Er det virkelig så vanskelig å bare rydde etter seg??

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *