Until the day I die, I tell you

Jo mer vår det blir her hjemme, jo mer tenker jeg tilbake på den afrikanske våren jeg fikk oppleve i Sør-Afrika og Cape Town, og hjertet mitt banker tostemt, i fortid og i nåtid, og det er som om den fysiske reaksjonen når solen treffer ansiktet mitt – den varmen og lykkefølelsen – forplanter seg som sirkler i vannet, og når helt inn i det psykiske, og blir en momentan reise i hjerte og sinn tilbake til den gang da. To år siden jeg kom hjem fra reisa, og jeg sitter her enda med en reisehangover, finnes det noen kur at all?

Vel, nå har jeg re-lived de fjorten dagene jeg jobbet ved Kwantu Game Reserve sammen med dere, og etter de fjorten reiste jeg tilbake til Cape Town hvor jeg ble værende i nesten to måneder, så jeg tenkte det var hyggelig å gjenoppleve noen av de dagene óg.

Denne dagen møtte jeg en norsk fotograf jeg jobbet sammen med i Forsvaret, han var i Cape Town sammen med sin kone, og jeg fikk klenge meg på dem som en påtvungen adoptivunge noen dager. Det var så uvant å snakke norsk igjen, og så hyggelig å se kjente fjes! Vi dro blant annet på utflukt, til Kapp det gode håp:

The Spring is getting closer, and the sun reminds me of tha African Spring I got to live in the beginning of my journey around the world, in South Africa and Cape Town. My heart is beating in two-part harmony, in present and in past, and it’s like the physical reaction when the sun hits my skin is making circles like a stick in the water, and gets into my brain and makes me immediatley travel back to that time. Two years since I got home from my 7 months of travelling the world, and I’m still dealing with a travel hangover, how is that possible? Well, since I’ve re-lived Kwantu Game Reserve with you guys, I though it would be nice to re-live a couple of moments from my two months in Cape Town as well. This day I met a photographer from the Norwegian Armed Forces, he was there with his wife and I got to be their ongoing adoptive child for a couple of days haha. It was so weird talking Norwegian again, after months with English, and it was so good to see a known face again! Among other things, we went to Cape the Good Hope together:

caupcaup1caup2caup3caup4caup5caup8caup7 caup6caup11caup10caup9caup12caup13caup14caup15

Det var denne dagen jeg kjøpte armbånd. Og siden da, 12. oktober 2012, har nesehorn-armbåndet aldri forlatt høyrearmen min, null tull. Det symboliserer hele reisa for meg, og friheten, og lykken, og minnene, alt sammen. Jeg skal ha med meg det armbåndet i grava.

This was also the day I bought my bracelet. And since then this rhino bracelet has stayed on my arm. It’s a symbol for my whole journey, the freedom, the happiness I felt, the memories, all of it. I’ll wear this bracelett till the day I die. 

13 kommentarer

  1. Så fiint. Elskar smykker som har ei historie, og betyr noko for den som bær det.
    Og bileta dine, altså, ååå! <3

  2. Åh, så fiiiint! Tenk at det kan samle seg så mange fine minner i et armbånd! Jeg har også en del slike, og de er så fine å titte ned på dersom man har en litt dårlig dag. Da popper alle minnene tilbake, og man kan ikke annet en å mimre tilbake og glise stort 🙂

  3. June / juneiversen.com

    Så herlig <3

  4. Vakkrert!

  5. Ahhh jeg var i Cape Town i November, savner det helt sykt! Tok bilder på akkurat de samme stedene som du har gjort over her. De søte bodene på stranden, skiltet ved kapp det gode håp osv… minner jeg aldri kommer til å glemme, en vakker vakker plass 🙂

  6. Jeg har et helt likt armbånd bare at det støtter malaria! Hver gang jeg tar det på meg tenker jeg på sør-afrika.. En gang skal jeg tilbake!

    1. Jeg blir med! <3

  7. Camilla

    Det er noe med de bildene dine altså, måten du klarer å fange øyeblikk på, så fine!:D

  8. Jeg har inntrykk av at du er interessert i at vi kommer med tilbakemeldinger til det du skriver om, hva vi synes er interessant, og hva vi synes er litt mindre interessant. Har lest bloggen din ei stund nå, og elsker den. Det er i imidlertid en ting jeg begynner å bli litt lei av, og det er denne «reisehangover klaginga», ikke fordi det, er jo greit å «klage» en gang i blant, men begynner å bli litt «broken record». Altså jeg hører gladelig om reisinga de igjen uten at du trenger å ha ei «unnskyldning» til å skrive om den.
    Don’t be sad because it’s over, smile because it happend! 🙂

    1. Ja, takk! Haha, jeg skal prøve å la vær å nevne den igjen 🙂 Ha en fin fredag og god helg! <3

  9. Er det TO ÅR siden du kom hjem fra reisen?! Så fort tiden går.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *