MORE THAN STARS TO ME


Jeg lukket øynene i det smaken skylte over tungen, ganen og fant sin vei rett inn i sjela. Et øyeblikk ble perrongen under føttene mine revet bort og erstattet med en gate i Kina, sandenstranden på Filippinene, et gatehjørne i USA. Mens varmen og smaken av latte gled nedover i halsen, passerte reisene mine i revy på innsiden av øyelokkene mine og fortalte meg at jeg ved kropp og sjel fremdeles er connected med mitt livs største eventyr. Jeg åpnet øynene igjen. De glitret.

Jeg kjøper aldri Starbucks i Norge, nettopp av den grunn – Caffe latte og Mocca fra Starbucks var den eneste røde tråden gjennom hele backpackereventyret mitt. Som en trofast venn som geleidet meg gjennom land og strand. I alt det nye, ukjente og fremmede som oppsto i hvert land, var Starbucks det kjente, kjære jeg kunne klamre meg til for å finne fotfeste i ubalansen. Den trygge havn, med samme gamle design, samme kjente logo og samme gode smak – mens en helt ny verden, kultur, et nytt språk og nye omgivelser utspant seg rundt meg og pappkoppen min på hver eneste kafé jeg fant. En gang var det et iskaldt Kina utenfor vinduet, en annen gang et glohett Hawaii, en gang en gate dekket av sand og omringet av Stillehavet. Smaken av den samme kaffen her hjemme i Norge sender meg øyeblikkelig og hodestups tilbake til minnene; da jeg satt i andre etasje på Starbucks på Borocay i Filippinene og hørte svensk for første gang på flere måneder. Da jeg gled inn for en kaffe med Caroline i Shanghai før jeg skulle ut og tråle butikkene for en penkjole til julaften, og julestemningen la seg varmt om skuldrene mine – enda jeg var milevis hjemmefra. Eller da vi ramlet inn på hjørnet i Los Angeles for å spise beagles med en kopp Mocca til frokost før vi satte nesen mot Universal Studios. Den kaffen gjør meg regelrett lykkelig, langt utover det faktum at det er en kopp med kaffe.

Det er fint å ha en Starbucks på Oslo S å ramle innom når wanderlusten brenner under huden og jeg trenger å flykte inn i meg selv og de tusen minner fra da jeg så verden, men så langt det går er akkurat den unike kaffesmaken forbeholdt den lille følelsen av hjemme når jeg setter foten ut på et fremmed kontinent.

I closed my eyes when the familiar taste washed down my teeth, throath and found it’s way straight to my soul. That very moment the platform under my feet was torn away and replaced with a street in China, sand in the Philippines, a corner in the states. While the heat and the taste of latte came down my throath, my world travel passed in revue on the inside of my eyes and told me that by body and soul I’m still connected with the journey of my life. 

I never buy Starbucks in Norway – and that’s the reason. Caffe Latte and Mocca from Starbucks was the only red line through all of my backpacker adventure. In all the new places, the unfamiliar and strange that appeared in every country – Starbucks was the known, safe harbour I cold hold on to to find my ground in the imbalance. The same old design, same old logo and same old, good taste – while a whole new world, culture, a new language and surroundings unfolded around me and my paper cup of coffe. One time an icecold China, one time a got Hawaii, one time a street covered in sand and surrounded by the Pacific Ocean. The taste of Starbucks back in Norway sends me directly back to my memories. That coffee makes me happy and that’s not only because it’s coffe. 

9 kommentarer

  1. Utrolig, slik jeg føler det om McDonald’s når jeg er ute.. og Frappe på Starbucks tar meg tilbake til New Zealand (-:

  2. Håper du spiste bagels og ikke beagles, som er noe helt annet;)

    Marie svarer: Haha, det var nok bagels ja! Skriveleif på tur!

  3. Ah, helt enig – elsker Starbucks! Det er som en liten bit av USA hvor enn man er. Selv får jeg følelsen av trygghet når jeg hører norsk i utlandet. Selvsagt ikke på Gran Canaria der norsk er alt man hører, men på steder man absolutt ikke forventer det. Gøy å lese om reisene dine, drømmer helt klart om noe lignende selv 🙂

  4. Og for ikke å snakke om de tredobla prisene Norge har i forhold til statene. Nei, jeg gjør som deg og sverger til Starbucks på reiser 🙂

    Sandra/reisedagboka.net

  5. Har aldri drukket Starbucks, men den dagen jeg begynner å drikke kaffe skal jeg definitivt prøve.
    Liker måten du skriver på, og fikk et klart bilde av at dette kunne blitt en skikkelig bra reklame for Starbucks haha! En person/backpacker som blir filmet i mange av de forskjellige starbucks kafeene jorda rundt, og med et slagord som at en får samme gode smaken uansett hvor. Haha ingen anelse hvorfor det var det første som poppet opp i hodet mitt:-) Kanskje det allerede finnest en sånn reklame?

  6. Therese

    Første avsnittet <3 Du ER så flink til å skildre!

  7. Jeg har det akkurat likt. Starbucks minner meg om London, Barcelona og reise! Det er alltid godt å komme til en Starbucks og man vet hvordan det fungerer og hva man har å vente.

  8. Starbucks i Norge er ikke det samme…

  9. Åkei, vent litt, kommentaren ser ikke ut som det jeg tenkte i hodet: Starbucks er DYRERE i Norge. Og ikke… noe norsk, liksom.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *