WHAT A SOUP

Det verste med å sette fingerne på kjipe sosiale tendenser, som i forrige innlegg, er å oppdage at jeg ikke er alene. Ikke alene i det hele tatt. Det gjør meg så trist å vite at det skjer overalt, det burde strengt tatt ikke skjedd noen steder, ikke ved noen bord, ikke i noen venneflokker. Og tenk, når vi som unge og voksne personer føler det på den måten – hvordan tror dere barna rundt oss har det? Sist jeg var på kino stod jeg i kø bak en pappa og ei datter. Pappa totalt fraværende, scrollende på Facebook, datteren ved siden av. Totalt oversett. Det er et trist samfunn hvis det skal sees på som normalt – noe det er i ferd med å bli, om det ikke allerede er. Våkne!

Tusen takk for at dere har delt innlegget, så mange av dere, jeg håper det kan riste oss litt i sjelen og få oss til å senke telefonene – iallfall når vi er sammen med andre. Tilstedeværelse, tilstedeværelse, tilstedeværelse!

I dag er det jeg som har stått for middagen igjen! Day Zero-prosjektet mitt pisker meg ut i de voksenes verden, med nr. 17. Lage mat til familien minst én gang i måneden. Jeg er på mitt ellevte måltid, man skulle tro at etter snart et helt år med koneemne in progress burde turen på butikken gå som en lek. Nei. I dag scannet jeg grønnsaksdisken til lokalbutikken sikkert et kvarter til sammen, om ikke mer. På lappen min stod det «vårløk», på netthinnen min var det ingenting. HELT skrapa. Visste ikke hva det var jeg lette etter engang. Visste ikke hvordan en vårløk så ut. Visste ikke hvor jeg skulle begynne å lete, men regnet med at det var en grønnsak så da stod jeg der, da, med kurven min. I femten minutter. Og jeg skulle iallfall ikke spørre noen, noe så flaut å i en alder av tjuetre og et halvt ikke vite hva en jævla VÅRLØK er. Det sier litt ALT om kunnskapen på kjøkkenet.

Til slutt måtte jeg bare gi opp, ruslet pokerfaced til kassa og bare: «Hei er dere tomt for vårløk eller??? Fant ingen jeg!!?? :):):)» Flaks for meg at hun heller ikke visste hvor de lå.
Dro til neste butikk, prøvde igjen ved ny grønnsaksavdeling. Scannet alle lappene i disken, scannet grønnsakene i håp om at det skulle gå opp et lys, at jeg skulle dra kjensel på noe. Skjedde ingen verdens ting. Til slutt fant jeg en morsom løkaktig greie blant alle løkene, og tenkte JAJA det her må vel være vårløk. Heldigvis åpenbarte de VIRKELIGE vårløkene seg bare sekunder etter – hvis ikke kunne suppa jeg skulle lage ha blitt veldig spennende! For det var IALLFALL ikke vårløk jeg var i ferd med å dra med meg der et øyeblikk.

Hvis noen lurte på hvordan en vårløk ser ut, så er det de lange tynne.

Servert: fersk suppe med svinekjøtt. Den ble veldig god! Selvom jeg bomma på persille (visste ikke hvordan den så ut heller), og kjøpte persilleROT i stedet. Neste gang noen skal starte en jævla matblogg? Start en som VIRKER. Forslag til neste innlegg: «SLIK SER GRØNNSAKENE UT.»

The saddest thing about pointing out bad habits in our social lives, is to discover that I’m not alone. I’m not the only one feeling the things I desribed in my last post – and that’s sad to see. It shouldn’t be like that ANY places, not in any circles or groups. We should leave our smart phones in our bags and start paying attention to eachother – suddenly we’re gone, and then what? Oh fuck I wasted the time I had with you on SoMe – NO. Don’t let it get that far. Sign out and stay here with us, leave Facebook until you’re alone again – ’cause it hurts the people around you when you’re more into likes and notifications than the being with them, being with us. 
Today I made the dinner as a part of my Day Zero project, goal no. 17 – make dinner to my family at least once a month. I’ve been doing that every month since last April – almost a year, and I’m still a mess in the kitchen haha. Especially when I’m out shopping grosseries…. GOD I don’t even know how the vegetables looks like. Please – next time someone’s starting a fucking food blog, make sure it’s a useful one. Suggestion to your next post: «This is what our vegetables look like». Ps. The soup was good, at least!

9 kommentarer

  1. Du kommer deg! Litt etter litt.

  2. Hehe, kjenner meg litt igjen. Men jeg står oftere med en eller annen sak og tenker:»jasså det er det du heter, men hva brukes du til»

  3. Hahaha, jeg kjenner med SÅ igjen!

  4. Bra skrevet! 🙂

  5. Therese

    Hahaha, så søt du er! 🙂 Men man må jo faktisk lære hva grønnsakene heter før man vet det, så det er jo ikke såå rart.

  6. Kamilla

    Hahaha, herregud! Nice save med å spørre om de er tom for vårløk! Kudos for at du ikke er redd for å skrive slikt på bloggen 🙂 Trikset mitt er å google grønnsaken først om jeg ikke vet hvordan den ser ut..

  7. Åh, jeg har stått der selv og lurt på hvordan i all verden noe ser ut.

    For framtidig referanse så har frukt.no et «leksikon» for frukt, grønnsaker, bær, poteter og nøtter, sikkert ikke altomfattende, men det du finner i dagligvaren ligger nok der: http://www.frukt.no/leksikon/

    Marie svarer: Takk for tips! Skal uten tvil sjekke det ut, haha.

  8. Oppskrift?? 😀

  9. Du, ass. Digger deg!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *