SMART ONE, THAT PHONE

Okei, hør her. Vi må snakke sammen.
Først og fremst – lov meg en ting.
Vi må aldri, aldri la sosiale medier bli flettet inn i vårt sosiale mønster offline.
Det må aldri, aldri bli greit å sitte med telefonen i hånda og øynene trollbundet til den når jeg, eller noen andre, sitter ved deg og prøver å fortelle deg noe. Det signalet du gir ved å gjøre nettopp det? Den følelsen jeg sitter igjen med, de tankene jeg gjør meg opp? Det er tanker jeg aldri trodde skulle tenkes om nære og kjære – men her er de. På rekke og rad. Manet frem av en dings på størrelse med hånden din, når det egentlig er hånden din jeg ber om. Den, DEG, oppmerksomheten din, din tilstedeværelse i livet mitt. Men der sitter du. Drar fingeren og øynene dine over din rømningsvei fra virkeligheten. Du mener muligens ikke noe vondt med det, det har bare blitt en vane og du tenker ikke over det, kanskje hører du både PÅ meg OG scroller Facebook og Instagram samtidig (bravo, simultankapasitet!) – men følelsen akkurat dét gir den som sitter og prøver å være SAMMEN med deg? Den er ikke god, og det er ikke greit.

Jeg skrev om dette første gang i 2012. Nylig ankommet Sør-Afrika, og helt fra meg av glede da jeg oppdaget at deres kultur var annerledes på den fronten. De beklaget seg, de, når de tok opp telefonen ved bordet da vi var ute en gjeng. Forklarte at de bare måtte svare på en melding, eller sjekke noe, og så la de den ned igjen og vips – tilbake i virkeligheten. Her og nå. Sammen med oss, og tilstede – i begge dimmensjoner. Jeg trodde at vi i løpet av de to årene som har gått siden da hadde funnet en løsning på ukulturen som som har vokst her i Norge, jeg trodde vi var blitt enige om at dette ikke var sosialt akseptert. Men så løfter jeg blikket og ser at vi fremdeles står på stedet hvil.

Fri vilje, tenker jeg. En skal få gjøre som en vil, prioritere som en vil, jeg sier ikke ofte i fra når noen sitter med telefonen i hånda mens jeg er på besøk. Hvis livene som ruller i en newsfeed er det du vil bruke tiden din, og min, på – gjør nå for ALL DEL det. Men jeg vil stille deg noen spørsmål, og jeg skal gi deg noen svar som jeg håper du vil tenke litt på. For mens du er på nett sitter det andre i samme rom som savner deg, og som ønsker seg at du er HER – helt her.


ph_priv, 2011

Vet du hva det forteller meg når du tar opp telefonen din midt i en sosial greie? Jeg kjeder deg. Vi kjeder deg.
Du vil heller rømme inn i din egen skapte sosiale medieverden, og snakke med de som er der. De er mer interessante enn meg. Enn oss. Du vil heller være oppdatert på de du har listet på Facebooken din enn å oppdateres på vennene som sitter rundt deg i skrivende stund. Det forteller det meg.

Vet du hva det forteller meg, når du drar fingeren over den lille skjermen i det jeg skal lette på hjertet mitt? At jeg ikke er verdt tiden din. Du vil heller bruke den på å være tilstede i en verden som i bunn og grunn ikke eksisterer, den er konstruert av 0 og 1, og et WIFI-signal eller 3G til nød. Det forteller meg at jeg er mindre verdifull og at du finner mer verdi i en verden jeg ikke kan bli med deg inn i – for jeg sitter jo her, med telefonen i veska, og prøver å være sammen med deg.

Vet du hva jeg føler, da? Når du sitter og våker over pushmeldinger og likes i stedet for å bruke tiden vi har sammen til å være her hos meg, og hos oss andre? Jeg blir lei meg. Jeg føler meg ignorert. Oversett. Uviktig. Kjedelig. Du er bare halvveis tilstede, jeg spør meg selv hvorfor og svarene jeg resonerer meg frem til går på selvfølelsen løs. Det må jo være meg det er noe galt med, når du ikke klarer å legge fra deg Facebooken hvor alle de andre vennene dine er. Der er de, her er jeg og det er de som blir prioritert.

Og så må jeg spørre deg. Når vi omsider avslutter, og skal dra hjem til oss selv. Så blir jeg drept i bilulykke. Kommer du til å angre på at den siste tiden vi hadde sammen rant bort i likes, eller skal du oppdatere statusen din og fortelle vennene dine der hvor mye du savner meg? 

About using smart phones in social settings – it HURTS the people around you. Copy past into google translate to read it all. 

35 kommentarer

  1. Spør om tillatelse til å kopiere og lime denne inn på min blogg med all kreditt til deg selvfølgelig, for denne her var så midt i blinken på ting jeg har tenkt på et par ganger.

    Marie svarer: Det må du bare gjøre, bare glad for at du er enig!

  2. siv kristin

    så bra innlegg, heilt enig! går på folkehøgskule dette året, og i dag innførte vi «mobilfri veke». dvs at når vi e i fellesbygget sammen med andre skal vi ikkje bruke mobilen, kun når vi e på rommet aleine, eventuelt gå ut dersom vi må ta en tlf, for å fokusere meir på å vere sammen. syns dette innlegget passa
    så bra!:) posta linken til dei andre på skulen, så fleire kan få lese det!

    Marie svarer: Bra tiltak! 🙂 Takk for at du deler <3

  3. Åh, jeg er så enig! Jeg hadde bursdag, og hun ene jenta satt på snapchat hele kvelden. Men jeg turte aldri å si ifra heller 🙁 Var ute å spiste med en venninne på fredag, som en gang var min beste venninne – men nå hadde vi ikke møttes på år og dag, nesten ikke snakket sammen. Hun satt på instagram hele kvelden 🙁 Og da tenkte jeg, »hvis du ikke gidder å bruke tiden din med meg, så har jeg ikke lyst til å prøve å få kontakten tilbake.» 🙁

    Marie svarer: Det der er så altfor altfor trist. Det burde ikke være nødvendig å si i fra heller, det heter FOLKESKIKK!

  4. Helt enig! Jeg pleier aldri å røre telefonen i sosiale settinger, med mindre det er noe jeg skal sjekke på google eller noe sånt. Eller, dersom telefonen min piper inn en melding, pleier jeg å sjekke den, men jeg sitter aldri å scroller på facebook

  5. Amen!

  6. Åkjæredeg! Dette er uten tvil det beste du noen gang har skrevet, rett og slett. Og det stemmer det du skriver, uten tvil. Dette er grunnen til at jeg kum har apper på iPaden hjemme og ikke iPhonen. Og til at jeg sletta facebook. Et lite opprør bare. Takk, Marie! 🙂
    Sandra/reisedagboka.net

  7. Anne-Maren

    Sykt bra poeng! I dag glemte jeg mobilen hjemme. Da det gikk opp for meg at iphonen ikke lå i lomma, var min første reaksjon panikk. PANIKK FOR CHRIST SAKE. Panikk for å ikke ha med seg en teknisk dubeditt som jeg enkelt klarte meg uten for noen få år siden. Det er helt sykt hvordan verden har blitt, hvordan teknologien har tatt over for alt sosialt nærver. Nå sitter jeg bare å studerer alle de andre mobil-zombiene, og tenker at å glemme mobilen hjemme kanskje var en god idé.

  8. Kristine

    Så enig! Derfor er du min favorittblogger! 😀

  9. Solfrid

    Dette er så sant, og så trist. Eg kan nok ikkje seie med handa på hjartet at eg aldri har gjort det, men det skal ikkje skje igjen. Dei spørsmåla og svara du gir på slutten er akkurat det eg óg kjenner på.

  10. I vennegjengen min lagde vi oss et slags mobilforbud som nyttårsforsett. Det vil si at når vi er sammen så skal vi la telefonene ligge på bordet eller i veska, men når alle er enige så har vi en 5-minuttters med mobiltid. I begynnelsen var det skikkelig stress å huske på, men nå går det veldig greit, og det er sjeldnere og sjeldnere vi husker på å ta 5-minutteren! Når det er sagt så skulle jeg vel ønske at det aldri hadde vært behov for en sånn idè som dette i utgangspunktet, men..

  11. Wow, dette traff meg skikkelig!
    Heldigivs, er vi i min gjeng ganske flinke, så lenge vi sitter og snakker sammen lar vi mobilene ligge!
    Skal vi dekke av bordet eller se en film, kan man snike seg til litt tid på mobilen 😛

  12. Veldig enig i alt du skriver! Jeg håper alle blir mer og mer obs på hvordan og hvor mye folk bruker tlf 🙂

  13. Camilla

    Du skriver så bra! Det er virkelig å uvane å dra frem mobilen hele tiden, og jeg skal innrømme at jeg gjør det selv også, men prøver å være flink og la den ligge og være med de jeg faktisk er sammen med her og nå.

  14. Herregud, jeg er så enig!! Det er helt forferdelig irriterende og egentlig ganske slemt. Og det ødelegger tiden man bruker sammen. Veldig godt skrevet!

  15. Jeg er helt enig med deg. Må nok innrømme at jeg ikke har vært den flinkeste selv der, men jeg er blitt så mye mer opptatt av det nå. Før, når ikke ALT var på mobilen, så var ikke en melding her og der så big deal, men nå er ALT annet enn akkurat her og nå så mye viktigere… Jeg tenker at det som står på facebook, twitter osv vil mest sannsynlig være der om noen timer, og hvis ikke var det kanskje ikke så viktig. I alle fall ikke like viktig som en samtale mellom noen som sitter rett ved siden av hverandre. 🙂

  16. Amen! Jeg sitter alltid og ser rundt meg når jeg er på restaurant, bar, café og lignende, og jeg blir så lei meg. Mødre og fedre som bare scroller på telefonen, med barna sittende ved siden av.. Kjærestepar som sitter med nesa langt ned i hver sin telefon.. Venninnegjenger som er mer opptatt av å ta bilde av maten og dele den på instagram.. Det er så trist, og jeg HATER at det har blitt sånn. Tommel opp for nok et fantastisk innlegg fra deg!

  17. TubbTubb

    fins ikkje noe verre enn når du skal være med en jente på cafe, hjemme, film, what-not, og de bare fikler med den forbanna iPhonen. Eg vil knuse både den og de.

  18. Modig og direkte sagt. Skal ta dette direkte til meg og videreformidle til andre. Bra detaljert og konkret 🙂

  19. Veldig bra skrevet 🙂 Er helt enig!

  20. Du får VIRKELIG sagt det du! Takk!

  21. Veldig bra sagt(skrevet)! Du har så rett, dessverre…

  22. Jeg tror det har litt med kultur å gjøre. Mange som kommer hit til Norge opplever oss som litt introverte (noen jeg har snakket med har stoppet meg der med å nærmest rope LITT??), vi er litt vanskelige å nå inn til og få kontakt med. Jeg tar i all hovedsak frem telefonen om jeg er ukomfortabel og føler meg utilpass i situasjonen eller om jeg føler meg såpass utenfor gjengen jeg er med at jeg prøver å connecte med andre ett annet sted/telefonen. Er jeg med folk jeg er komfortabel og trygg med glemmer jeg stort sett av den og kunne ikke finne på å avbryte en samtale for å sjekke facebook. At andre gjør det for teite grunner som instagramlikes og tweets er det ikke tvil om engang, men noen ganger ser jeg litt på det som ett litt mislykka rop om kontakt, om det gir mening? Jeg synes ikke dermed at det er ok, faktisk synes jeg at det er trist at vi er mer komfortable med å stenge oss selv av fra utrygge sosiale settinger eller stenger ute andre mennesker som prøver å nå inn, men jeg forstår det litt, samtidig. Vi burde legge fra oss telefonene mer, ja til skål på samtlige fester der en må legge fra seg mobilene til man går!

  23. Brit Marie

    Men da kan vi spør oss, ka skjer når de folka er sammen med de dei snakka med på facebook-chatten i den sammenhengen. Er dei tilstede da? Eller snakker dei med deg på chatten når dei er sammen med de dei snakket med på chatten i går? Er det en ond sirkel? Vil man ha i pose og i sekk? Er man noen ganger helt fullstendig tilstede, eller mobilen en tvilling med fokuset i hverdagen? En tanke.

  24. Dette er det beste du har skrevet. Og det sier ikke reint lite. Fantastisk! Og dessverre så altfor, altfor sant.

  25. TAKK for at du setter ord på dette. Har kjent på disse følelsene maange ganger, men synes det er vanskelig å si fra. Og det gjør egentlig situasjonen enda verre. Litt anspent liksom. Like ille er det med spill på telefonen. Hvorfor sitte og spille og være helt fraværende når du er på besøk med noen? Da kunne du like gjerne vært hjemme.

    Jeg skal faktisk til Sør-Afrika om noen måneder selv, og fravær av internett på stedet jeg skal til er faktisk noe av det jeg gleder meg aller mest til.

  26. Kjempe bra skrevet og flott formulert

  27. Kjempe bra skrevet og flott formulert

  28. Kjempe bra skrevet og flott formulert

  29. Skrevet på en blogg.

  30. Jeg er SÅ enig med deg og det er noe av det beste med reisen eg er på nå. Jeg er i India, på en g-adventures tur. Det er altså mange andre turister, hvorav null har råd til å beuke 3G nett når de er her. Resultatet blir at man kun er på mobilen når det er nett, som helsigvis ikke er ofte 🙂 det er også hanske fantastisk hvor fort det går: vi kommer til en restaurant med nett, sjekker mail og sosiale medier i noen minutter, så legger vi mobilene fra oss og er sammen på ordentlig, i den ordentlige verden. Det er såå deilig!

  31. JA!! Bare JA!!!!!!! Marie, du. er. best. Du får det sagt!

  32. WOW. Dette innlegget er så fantastisk at ALLE burde lese det. Du er virkelig god, du. 🙂 🙂 Jeg får enormt lyst til å dele det på min egen blogg (med link til deg, selvfølgelig) – får jeg lov til det?

    Marie svarer: Tusen takk! Ja, selvfølgelig, bare å dele – tar det som et stort kompliment! Og hvis det kan få iallfall ETT menneske der ute til å legge ned mobilen i sosialt lag, så betyr det alt.

  33. Har lest innlegget ditt flere ganger, har delt det på veggen min på facebook. Helt enig i ALT du skriver om mobilen, og det er så synd at samfunnet vårt har blitt sånn. Det værste er at det er så lett å smitte over når alle andre sitter på telefonen..

  34. http://www.trailsroc.org/wp-content/uploads/2013/02/555911_156063527881818_1568303489_n.jpg

    Jeg er så UENDELIG enig med deg. Jeg veit ikke om jeg kommenterte dette innlegget da du først la det ut eller ikke, men det er aldeles fantastisk fortsatt uansett. Jeg har heldigvis stort sett veninner som klarer seg uten telefonen, men jeg har et par som er avhengig av den – og jeg klarer jo ikke å si fra.. Likte hun over her som hadde telefonforbud som nyttårsforsett i vennegjengen; bra tiltak!

  35. Jeg har en kompis som sitter med mobilen 24/7. Om vi ser på film, er på fest, eller bare chiller med folk, så har han den jevla mobilen fremme konstant.

    Marie svarer: Sjukt irriterende!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *