INSERT SWEAR WORD HERE

Mandag: Neste år skal jeg ingenting, vil liksom ikke låse meg til noe i tilfelle det dukker opp noe kult! (Mvh. Einstein)
Tirsdag: Jeg tror jeg skal begynne å studere neste år, journalistikk. Greit å ha på papiret at jeg er god til å skrive.
Onsdag: Å HEY, innkallelse til befalskolen! Jeg skal på befalskolen!
Torsdag: Hva skjer a, verden? Klar for en runde til?
Fredag: Jeg skal så sjukt tilbake i militæret
Lørdag: Når er søknadsfristen for journalistikk igjen?
Søndag: Flytter til Midtøsten til året, på ubestemt tid. Skal lære meg arabisk. TTYN.
Mandag: Halla sjefen, kan jeg fortsette å jobbe med TV et år til?
Tirsdag: Førstemann til FRIÅR!
Ons…

Kunne fortsatt til listen ble på 365 dager, men jeg tror dere skjønner poenget mitt. 2013 renner snart ut mellom fingerne mine, og i det kalenderen bikker 2014 bør jeg ha gjort meg opp en mening om hva jeg skal fylle den med. Jeg var skråsikker på at det var befalskolen som lå i kortene mine, men så må jeg jo begynne å FORHØRE meg med folk, og spørre om råd, selvfølgelig må jeg det…. Fristen for å sende inn JA eller NEI til opptaket er ikke før i januar, så jeg har fortsatt tid til å vingle. «»»HELDIGVIS»»»….. For det tar jo ikke på i det hele tatt! Kjære vene. Men når jeg hører på hva de som kjenner meg sier, så har det vel egentlig vært bestemt for lenge siden.

Jeg hadde en samtale her om dagen, som jeg ikke husker noe av, og det er veldig synd for det var den samtalen som overbeviste meg om at befalskolen ikke er noe jeg skal hive meg på. Enda. Han sa så mye som gjorde at brikkene mine bare falt på plass rundt meg, men nå kan jeg ikke redegjøre for hvorfor, herreGUD at jeg ikke tok notater! Essensen i det han sa var iallfall at alt jeg sier og gjør vitner om at Forsvaret ikke nødvendigvis er riktig for meg nå, og det kjentes ut som en lettelse da jeg gikk ut av rommet igjen. Som om han åpnet døren til fugleburet og lot meg fly, en lengsel jeg ikke visste at jeg hadde en gang fordi jeg har vært så besatt på at BEFALSKOLEN – det er meg. Kanskje det er minnene fra tiden min på Rygge som bare leker med hodet mitt, men det er en svunnen tid og uansett hvor militær jeg blir nå – får jeg aldri den jobben, de kollegaene og de opplevelsene igjen. Kanskje det rett og slett er bloggen, jeg trivdes SÅ godt å være militærblogger, inspirerte så mange og elsket å skrive om en hverdag jeg brant for – men man skal ikke søke seg i Forsvaret fordi det tar seg bra ut på Internett, man skal søke fordi man er hengiven til et yrke og akkurat nå er ikke det yrket militært for meg.

Ser dere? Jeg starter innlegget med å skrive at «jeg fortsatt har tid til å bestemme meg om jeg skal møte til opptak eller ikke», men jo mer jeg skriver jo med åpenbart blir det at jeg innerst inne allerede har bestemt meg. Jeg skal ikke.

Ny plan. Jeg skal fortsatt bli krigsreporter, og aller helst for Forsvaret, men jeg tror det er smartere av meg å snu løpet. Ikke bruke 1-2 år på befalskole først, men heller konsentrere meg om å bli ferdig utdannet journalist FØR jeg søker meg tilbake til Forsvaret. På den måten sparer jeg kanskje litt tid. I stedet for 2 år befalskole og så 3 år journalistikk etterpå, blir det 3 år med journalistikk og så gå ned på knærne for å fri til Forsvaret ETTERPÅ – og hvis de vil ha meg, og har en stilling til meg, kan de tilby et befalskurs på bare 3-4 måneder i stedet for ett år. HAH! Jeg lukter gevinst ved å stokke om på planene mine! For et studie begynner ikke før til høsten, som betyr at jeg rekker å ta arabisk kurs, reise og ha dagene mine åpne for nye eventyr helt frem til august! Vinn, vinn, vinn!

Så. Hvorfor er det så himla vanskelig å krysse av «Nei» på svarslippen til befalskoleopptaket, da?

Gad, I don’t know what to do with my life. I want too much! On Monday I wanna take a gap year to travel and throw myself at any opportunity that comes along. On Tuesday I wanna study to be a journalist. On Wednesday I wanna go back to the Army. On Thursday I wanna travel the world again. On Friday I ask my boss if I can work with TV for another year. On Saturday I can’t wait to get back into the army again. On Sunday I feel like going for the journalism study. On Monday…. Yeah, you get my point. I can’t decide! My dream is still to become a war reporter, but I think I’ll turn my plans – and start with the journalism and THEN go back to the army. I think that’s a time saver, and also – I get to travel and live whatever the wind blows my way until the study starts in August. Win win win! So…. Why is it so hard to say NO to the request I got from the Army to meet up at the training audition in January….?

10 kommentarer

  1. Skjønner SÅ godt hvordan du har det, var i et tilsvarende dilemma sjæl. På mandag er jeg ferdig med 3/10 av en høyere teknisk utdannelse, og jeg har attpåtil innsett at den kan brukes flere interessante steder enn bare Forsvaret. Åpner litt fler dører enn det BS gjør, for å si det slik.

  2. Liker planen om å ta journalistikk før forsvaret først!! Tror det kommer til å lønne seg, som du skriver 🙂 da får du uansett mer tid til å tenke på om forsvaret er det riktige (ikke det at jeg tror du kommer til å ombestemme deg!)

  3. Hahaha! Tenk så fantastisk vi har det her i Norge, hvor vi bare kan velge mellom den ene eller den andre eller den sjette godbiten. Jeg synes det høres ut som en god plan å studere journalistikk, da har du noe å lene deg tilbake på i senere tid. Forsvaret vil aldri forsvinne og det er også fint å ha en utdannelse, hvis du vil slutte i forsvaret senere.
    Innerst inne vet du nok uansett godt hva du vil. Et triks: skriv ned alternativene på forskjellige lapper, så trekker du en lapp. Den lappen du trekker er det valget du skal ta. Sekundet før du åpner lappen for å lese, kommer du til å håpe at det står **** på. Da vet du hva du vil innerst inne 🙂
    Lykke til søta!

    Marie svarer: Haha, jeg VET, vi er så heldige at vi aner ikke! Jeg tror det er lurt, det kommer jo (kanskje) en tid etter Forsvaret også, og med en journalistutdannelse står jeg kanskje litt stødigere i det sivile enn med «bare» en lederutanning i militæret? Åh så mye å tenke på… Verdens beste triks – takk for tips! Hadde tenkt å gå for den der «kron-eller-mynt», da håper man også i siste liten, men din var hakket bedre – i og med at jeg vil mer enn bare TO ting…. TAKK! <3

  4. Camilla

    Føler litt det samme som deg, men jeg begynner på 3.vgs neste år så har jo 1,5 år å tenke på, men etter det aner jeg ikke hva jeg vil. Tenker å ta et friår og jobbe/reise, men burde jo kanskje utdanne meg til noe så jeg er ferdig før jeg er «for gammel»…

  5. Betyr dette at du kommer til Oslo for å studere? Jeg stemmer ja! <3 Befalskolen går ingen steder!

  6. Er så umulig å spå hva en egentlig vil! Jeg sitter selv å ser på studier daglig, sånn, i tilfelle det dukker opp noe nytt jeg heller vil..

  7. Så godt at alle bitene falt på plass. Det høres faktisk ut som en ganske god plan spør du meg!

    Jeg tror jeg kaaanskje skjønner hvorfor. Kanskje det er vanskelig å si nei til befalskolen fordi du liksom har sett for deg at det er det du ville gjøre så lenge. Eller, for meg var det ihvertfall sånn, bare med en annen situasjon.

    På vgs arbeidet jeg hardt for å prøøøøve å komme meg inn på kultur og kommunikasjon. Jeg trodde aldri i verden at jeg ville komme inn fordi studiet hadde så høyt snitt. Derfor lagde jeg meg en plan b og c. Jeg visste at jeg uansett ville ta et friår for å få skolen på avstand. All den nerdingen gjorde meg så lei av stresset og skolen. Jeg bestemte meg for å jobbe og deretter studere igjen, men denne gangen i utlandet. Søstra mi hadde gjort det tidligere, og det virket så forfriskende. Jeg ville oppleve verden!

    Så fikk jeg altså vite at jeg faktisk kom inn på det studiet jeg ville og plutselig var jeg ikke så sikker på om jeg i det hele tatt skulle ta friår. Tenk om jeg ikke kom inn neste år? Jeg vippet frem og tilbake og følte meg som en schizofren. Jeg var jo så klar for å bli avvist av kultur og kommunikasjon! Det verste var vel at jeg hadde sett for meg begge planene mine (studere kultur og kommunikasjon og ta friår) nesten like lenge, og ønsket at de begge skulle skje like mye.

    Jeg valgte å ta et sjansespill og utsatte studien. Dette på grunn av minnene etter hvor hardt jeg hadde det under vgs. Jeg husker hvor mye jeg strebet etter gode karakterer. Det var særlig under stressperioden at jeg lengtet etter å reise og bare nyte livet. Også tenkte jeg over min fremtid dersom jeg skulle starte rett på studiet. Jeg trengte rett og slett et lite pusterom og litt perspektiv på livet. Slik at jeg ikke ville ta studiet forgitt, og slik at jeg ville prestere best mulig når den tid skulle komme.

    Men det var allikevel litt surrealistisk. Tenk at jeg avslo det jeg jobba så hardt for i videregående. Og tenk om jeg ikke kommer inn neste år. Til tross for dette, har jeg ikke angret på valget mitt. Jeg merker at brikkene har falt på plass og selv om jobblivet kan være en dans på torner, så setter jeg utrolig pris på at jeg i det hele tatt har en jobb.

    Tror jeg gikk litt out of topic, men håper du blir storfornøyd med valget du tar. For som sagt, brikkene ser ut til å passe perfekt sammen. Uansett, make the best out of the situation (men det tror jeg du vil gjøre uansett egentlig) 🙂

    Marie svarer: Det har tatt så langt tid før jeg fikk rotet meg til å svare på kommentaren din – beklager! Men du skal vite at jeg leste den med en gang, og ble så glad! Det er så altfor mye å velge i, og så vanskelig å velge – glad for at brikkene din har falt på plass, nå håper jeg mine gjør det samme! Stor klem

  8. Er utrolig vanskelig å bestemme seg for utdannelse! Er liksom ingen som er perfekte uansett hvordan man vrir og vender på det. Men jeg landa på fagskolestudium i reklame på NKF, og nå studerer jeg tekst på Westerdals. Westerdals gir både skjønnlitteratur, redaksjonell kommunikasjon (avis, magasin osv) OG markedskommunikasjon (reklame og sånndær) – så det passer ypperlig for meg som ikke vet helt hva jeg vil. Vet bare at jeg vil skrive, men vet ikke helt hvilket felt jeg vil inn på. Så nå får jeg alt i ett studium, og kan velge og vrake etterpå<3 Hadde jeg ville blitt journalist ville jeg nok godt for høyskolen, så jeg ikke hadde fått så mye studielån, hehehehh.

    Lykke til med valget! Gleder meg til å høre hva du lander på! (Håper du søker Westerdals som back-up plan. Opptaksprøvene kommer vel i januar. Hadde vært sykt gøy å bli kjent med deg. Hilsen smisk92).

  9. DIGG innlegg. Fordi.. jeg klarer relatere på et vis. Takk.

  10. Så bra man ikke er alene om å være forvirret for fremtiden.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *