PICTURE ME CRYING

Fant dette i arkivet her om dagen. Jeg begynte på denne teksten da jeg var tjue, tjueen. Og jeg må jo gi meg selv et poeng, for det er så sant:

Du gråter, du.

Det er de øyeblikkene ingen vil huske. De følelsene kameraet aldri får fange, minutter og sekunder du bare fortrenger. Det er den tiden når du kjenner deg igjen i alle sanger som er melankolske, og inneholder ord som «broken» og «cry», når alle følelsesladde artister setter ord på følelsene dine, og tjener fett på det. Tenk at noen kan leve av å synge om hvordan du har det på ditt verste. Når du står i dusjen og ikke klarer å skille mellom tårer og dusjvann.

Alle vil skrive livshistoriene sine så utrolig oppstemte, og plettfrie. Vi skal smile på alle bilder, og fortrenge alt som gjør vondt. Det ser så lykkelig ut for de som blar gjennom albumene dine, fasaden, men hva med deg selv? Du kunne like gjerne grått på det bildet der du tvang frem et smil, for når du ser på det bildet i ettertid husker du hvor vond den tiden egentlig var. Er det tabu å ha det vondt? Forbudt å vise følelser som ikke er til inspirasjon og glede for alle andre? Kan noen ta bilde av meg neste gang jeg er så sint at jeg begynner å grine? For det går ikke så Facebook- og bildefantastisk hele tiden, gjør det vel?

Men opp med haka da, det er de øyeblikkene du blir sterk av. De er verdt å ha i minnet, kanskje til og med i album. Du skal ikke klamre deg fast til depresjon og hjertesmerte, det mener jeg ikke, men du skal ikke fornekte og glemme det heller. Det som ikke dreper gjør deg sterkere, har du ikke hørt den før? Den repeteres til det uendelige for en grunn. Det er i motbakke det går oppover, og det er til og med bokstavelig talt. I det evige jaget etter lykke og suksess er det de stundene du kollapser som gjør deg til den du er, gir deg styrken du trenger for å stå opp igjen og komme deg videre i livet. For livet går alltid videre, og det blir bedre. Det blir alltid det.

Du gråter, du, og det er helt greit. Ta et bilde.

11 kommentarer

  1. Tar ofte bilder av meg selv når jeg gråter. Øynene har det samme blikket som på bilder jeg smiler fra harde tider.

    Marie svarer: <3

  2. Annika M. Røkkum

    Utrolig fin tekst Marie, blir like imponert hver gang jeg leser tekstene du skriver fordi du formulerer alt så bra!
    Ha en fin kveld videre fine du <3

    Marie svarer: Å, tusen takk! <3 Du også, og en GOD HELG når vi kommer så langt! (Litt tidlig å si på en onsdag kanskje, men… Hehe)

  3. Camilla

    <3

  4. Nydelig!

    Helt off topic, men: Jeg har nettopp fått vite at jeg skal 4 uker til Toronto i sommer! Noen tips? (Jeg vet du ikke var der så lenge, men det er jo så få jeg vet om som har vært der, så jeg tenkte jeg skulle ta sjansen)

    Marie svarer: Åh, så KULT! Dra opp i TV-tower/CNN-tower eller hva det nå het! Og dra til Niagarafossen! Det hadde ikke jeg tid til, men om jeg skal tilbake er det et MUST. På en god dag kan du faktisk SE helt til fossen fra toppen av TV-tower 🙂 Hmm… og ta ferja over til City Island, der er det fint. Ellers vet jeg ikke om noe mer i farta, men tripadviser vet sikkert! GOD TUR! Jeg er så sjalu!

  5. Vet ikke helt, ekke så pen når jeg gråter. Neida, fin tekst og fint poeng! Tror det kanskje handler litt om at når jeg gråter, så er det veldig personlig, og antageligvis noe jeg ikke vil dele med hvem som helst. Dessuten lurer alltid folk på «hvorfor», og de spør deg jo ikke «Hvorfor» du er glad, akkurat..

    Marie svarer: Haha, er ikke så forbanna søt jeg heller. Se for deg et klassebilde hvor feks 7 stk står og griner hjertene sine ut, pent! Neida, men bottom line er bare at det er de tøffe tidene som gir livet «mening» og kontrast 🙂 Så det er viktig å ikke glemme de også <3

  6. Du er så fantastisk, Marie! Og jeg er så enig <3

  7. Så nydelig tekst <3 Du vet å få sette ord på ting du, på slike ting som ikke kan settes ord på! Du har en medfødt gave Marie 🙂

  8. Noen ganger treffer du så jævlig godt med tekstene dine, Marie. Takk skal du ha.

  9. tusen takk! du er utrolig flink! var (dessverre?) akkurat det jeg trengte nå 🙂 skjønner ikke hvorfor vi mennesker blir skuffet og lei oss av de minste ting… når vi har det så bra ellers..

    Marie svarer: Takk <3 Jeg vet, vi er håpløse! MEN følelser er bra, heller det enn alternativet <3 Hold ut!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *