PUT ANSWERS TO THAT Q


ph_priv, me 2011

Jeg jobber hardt med gjenopplivingen av blogghjertet mitt, jeg tror dere merker det. Dager uten ord, to år gamle bilder som sirkulerer, tanker om en pause har absolutt streifet. Jeg er bare for glad i å skrive, og for glad i å høre fra dere – jeg tror ikke jeg hadde holdt en uke bloggnykter engang. Når det bygger seg opp bak de store blå, trenger jeg en ventil – et sted å slippe alt ut. Derfor gir jeg meg selv disse «blogg bare når du føler for det»-pausene med god samvittighet. Å krampeaktig skulle skrive noe hver dag ville vært et hån mot tiden dere bruker på å komme inn her, og et fall for min del hvor tekster som betyr noe, som gir dere noe, alltid har ligget nærmest hjertet, og lengst ut i fingertuppene mine. Jeg gjør det jeg kan for å holde det sånn.

MEN, og dette har allerede rukket å bli en klisjé her inne…. Hadde jeg gitt den et guttenavn, hadde dere trodd det var en eks jeg slo opp med for et år siden – men som jeg ikke klarer å gå videre fra, gi slipp på, og komme meg over: Reisen min. Jeg klarer ikke slutte å mase om den, skylde på den for all verdens uvaner og tanker jeg har tillagt meg, jeg vet det – men jeg skal ikke beklage. Den er verdt å nevne for resten av livet, og verdt å forandre seg for. Problemet mitt er at… etter et sånt eventyr, hvor inspirasjonen slår deg i ansiktet så fort du setter en fot over terskelen, er det vanskelig å komme hjem og finne igjen inspirasjonen du før kunne se i de minste ting. I hverdagen, ta en liten følelse og blåse den opp stort med ord, finne skrivegleden i de enkleste gjøremål. Alt har mistet litt farge her hjemme, etter å ha danset i alle verdens hjørner i så mange måneder, hvor de selvskrevne blogginnleggene stod på rekke og rad, milevis, jo lenger ned i gatene i India, Brasil og Trinidad jeg kom. Dere skal vite at jeg prøver, men ordene kommer ikke like lett lenger. Derfor (og dette må være verdens lengste intro til akkurat dét:) tenkte jeg å ha en spørsmålsrunde. Kanskje spørsmålene deres klarer å riste liv i fingerne mine igjen, få det til å løsne litt for meg, og hvis dere ikke har noen spørsmål – kom gjerne med forslag til hva dere vil lese om her inne. Jeg TRENGER å gå videre, og få i gang evnen til å finne inspirasjon i hverdagen rundt meg. Maskineriet har rustet, dere er min olje. Så – kjør på. Still spørsmål, eller kom med forslag til hva dere vil lese mer om her inne!

Og med dette rekker jeg ut en liten hånd, og ber dere inderlig om å ta den og plassere den der den hører hjemme: på tastaturet.

I work hard with the revival of my blog heart, I think you’ve noticed it. Days without any words, two years old pictures circulate, thoughts of a break has certainly occurred. I just love to write, and love to hear from you – I don’t even think I could make a week being blog sober. Therefore, I give myself these «blog just when you feel like it» breaks with a clear conscience. To crampingly should write something every day would be a mockery of the time you spend on my blog, and a case for my part where texts that matter, text that give you something, has always been closest to my heart and the farthest out in my fingertips. I do what I can to keep it that way – no shallow words from me. 

BUT, and this has already become a cliché in here …. If I had given it a boy’s name, you would have thought it was an ex I broke up with a year ago – one I can’t move on from, can’t give up, nor get over: my journey. Like an annoying ex of mine, right? I can not stop whining about it, blaming it for all kinds of bad habits I’ve given me, I know – but I will not appologize. This travel is worth mentioning for the rest of my life, and worth changing for. The only problem is … that kind of adventure, where the inspiration hits you in your face as soon as you put one foot over the threshold, it makes it so difficult to come home and try to find inspiration again, in places where you could see it before, in the smallest things. In everyday life, in a small sense, in the simplest of tasks. Everything has lost some color after I’ve been dancing on rainbows all over the world for so many months, with the obvious blog posts standing in a row ahead the further down in the streets of India, Brazil and Trinidad I came. Please know that I try, but the words do not come easy anymore. Therefore (and this must be the longest intro to just that 🙂 I thought having a Q & A session. Maybe your questions manage to shake life in my fingers again, get it to loosen up a bit for me, and if you don’t have any questions – please come with suggestions of what you wanna read about on my blog. I NEED to move on and get started the ability to find inspiration all around me. The machinery has rusted, you are my oil. So – go on. Ask questions, or come with suggestions of what you wanna read about in here.

And by this I stretch out a small hand and ask you to take it and put it where it belongs: on the keyboard.

Publisert i Q&A

31 kommentarer

  1. Hei! Ser du har blitt sersjant nå, grattis med det forresten! Men åssen klarte du å få den graden uten å egentlig ha gått befalsskolen? 🙂

  2. Mariann

    Hmm.. Hva skal man spørre deg om da.. Savner kanskje litt #smfit og trening! Har mangla masse motivasjon i det siste.. Og det er så utrolig dårlig timing! (Æææææ, 3 uker til rekrutten)..
    Ellers er jeg nysgjerrig på Tv-jobben og bosituasjonen.. Og selvfølgelig øvelsen!! 😀 hvordan føltes det å trekke den grønne uniformen på igjen? 😀

  3. Hvordan slutte å være så redd? Du virker helt fryktløs.

  4. Hva DRIVER du med nå egentlig? Synes livet ditt virker magisk og fantastisk uansett jeg!

  5. Er du glad i dikt? Har du noen favorittdiktere og favorittdikt?
    Du leser jo mange fine bøker, og jeg liker godt bokanbefalingene dine.
    Hvis du har, vil jeg gjerne få tips om lyrikkskatter 🙂 Kanskje jeg oppdager noe fint jeg ikke har lest før.

    Jeg er også nysgjerrig på jobben din. Det hadde jeg likt å lese mer om 🙂
    Og musikk! Kom gjerne med flere anbefalinger der også!

  6. Du skriver så bra!! Har du vurdert å få deg en tumblr? Jeg hadde blitt såå glad, og sikkert flere andre og. Da kan du samle alle bildene dine fra reisene dine og jeg kan dele de videre fordi bildene dine er verdt å deles:)

  7. Hvordan fant du motet til å reise ut i den store verden HELT alene og såppass lenge? Var du ikke redd for hva som ville møte deg eller hva som kunne skje om noe uventet oppsto og ting ikke gikk som planlagt? Ok, dette spørsmålet var vanskelig å formulere, men hvordan TURTE du? Hvordan klarte du å si til deg selv at «ok, nå gjør jeg det bare.»? Jeg er litt fanget i min egen komfortsone nemlig..

  8. Jeg lurer vel egentlig på om du skal fortsette livet i grønt, blått og alle andre farger som finnes i militæret eller om du planlegger noe annet? Selvfølgelig lurer jeg litt på, sikkert dumt å spørre om, men om du planlegger en ny reise ut i verden og om du har drømt om å kapre USA noen gang? Virkelig ta for deg statene og roadtripe i USA? Eller surfe i Australia? Eller ja, du skjønner tegninga, verden liksom, skal du gjøre mer av verden? Hva jobber du med for tiden, for det skjønner jeg heller ikke noe av, hva du gjør liksom? For det virker som du gjør så mye og livet ditt er en slags eventyrbok, som alltid er like morsomt å lese om, jeg virkelig elsker at du lar oss lesere, oss nysgjerrige, få stilt den der nysgjerrigheten, med å lese om ditt liv, det som kanskje er litt privat for deg, men du som du villig deler med oss, takk skal du virkelig ha, for at du er så villig til å dele med deg, du er så skjønn<3

  9. Kjenner meg så igjen i det du skriver om å komme hjem etter å ha vært på reise, og sluker hvert ord du skriver om det. Det er litt fint å vite at man ikke er den eneste i verden som kjenner på følelsen av at Norge og hverdagen ikke lenger er den samme etter man har vært på tur 🙂 Du er så flink til å sette ord på ting, blir glad av å lese bloggen din Marie. Superklem fra fast leser som ikke har noen spørsmål akkurat nå, men som bare ville si at bloggen er topp uansett! 🙂

  10. Hei.
    Kjenner meg så igjen i det du skriver om å komme hjem etter å ha vært på reise, og sluker hvert ord du skriver om det. Det er litt fint å vite at man ikke er den eneste i verden som kjenner på følelsen av at Norge og hverdagen ikke lenger er den samme etter man har vært på tur 🙂 Du er så flink til å sette ord på ting, blir glad av å lese bloggen din Marie. Superklem fra fast leser som ikke har noen spørsmål akkurat nå, men som bare ville si at bloggen er topp uansett! 🙂

  11. Kjære Marie! Jeg har også reist lagt bort, selvom jeg ikke var like lenge borte som deg. Jeg kjenner meg likevel igjen i det du skriver, vanskeligheten med å se meningen i, finne inspirasjon i hverdagslige, bekymringsløse ting. Nå klarer jeg det igjen! Det første som fikk meg til å snu litt var sitatet «Use your smile to change the world, but don’t let the world change your smile». Klisjé – ja. Men i en periode hvor alt av nyheter om krig og elendighet traff meg midt i hjertet var dette sitatet faktisk veldig godt å ha.
    En annen ting som fikk snudd meg ganske mye var å oppdage at menneskene jeg traff i henholdsvis Ghana og Kenya er mye mer opptatt av hverdagslige dilemmaer enn av de store problemene. Så skal det sies at deres problemer var jo annerledes enn mine var hjemme, men samtidig var det sånn livet var der, også for meg i de ukene jeg fikk være en del av bygda. De lyttet gjerne når jeg fortalte om mitt Norge, men med (ofte imponert) nyskjerrighet, ikke misunnelse.
    Det er klart, det var mye mer å se, oppleve, nye inntrykk på reise. Og det ér inspirerende! Samtidig kan man ikke se nye land hver dag, hele tiden, det går faktisk ikke. I hvertfall ikke for de fleste av oss. Men i det siste har jeg lagt merke til hvor fint Norge faktisk er, mye takket være deg og dine Norge-tekster. Og jeg har ikke engang fått reist rundt i landet, jeg har bare syklet en tur til byen, sett ut av vinduet ved solnedgang, spasert en runde i nabolaget og kikket på gamle trehus. Sett mennesker være lykkelige sammen.
    Jeg tror handler om å gjøre det beste ut av hva man har, og i stedet for å lengte etter noe «mer», noe annet, sette pris på alt man har fått muligheten til å oppleve, og fortsatt kommer vi til å få se mer før vi dør. Istedenfor å mislike de små, hverdagslige tingene, så se etter inspirasjon nettopp i de. I en blomst man ikke har sett før, et overrasket barn, en trist gammel mann, en som må sove ute. Verden er brutal, spennende, og veldig fin. Og det å kunne leve relativt ubekymret er faktisk også ganske så fint, og ikke bare kjedelig. Bare å stoppe i et minutt eller to, puste, smile helt for seg selv, gjør underverker.

  12. Johanne

    Vil du dra ut igjen? Føles det som om du bare vil bort igjen, eller er det noe annet?

  13. Hvordan går det med den lista di? Husker ikke hva den heter…. Den der du satte deg mål som å jogge to ganger i uka 🙂

  14. Er du opptatt av politikk og valget?

  15. Du skriver så utrolig bra, Marie! Jeg elsker å lese tekstene dine, og får nesten alltid en ny aha-opplevelse underveis. Jeg liker så godt de tekstene der du reflekterer over et tema – gjerne i dagens samfunn. Du har virkelig mange gode og viktige tanker. Jeg håper du finner inspirasjon til et slikt innlegg snart igjen:) Imens må du kose deg med hverdagslivet!

  16. Hva med å skrive om/kommentere daglige tema som det snakkes om i media? Du skriver utrolig bra, og jeg hadde satt pris på dine formuleringer om ting som er litt vanskelige å sette seg inn i. Feks problemene i Syria og andre krigsherjede land, gjerne litt politikk og valgsnakk. Også på andre siden om hvordan det er å være ung i dag, presset om å alltid være vellykket osv.

  17. Hvordan går det med day zero? Hadde vært kjekt med en oppdatering! 🙂

    Og kanskje litt mer treningsinspo? Jeg syns du har en så hærlig måte å gjøre det på 🙂

    Hva er dine planer fremover? Når er neste opptak til militæret? Og jeg forstår ikke helt hvorfor du er i militæret akkurat nå?

    Klem fra Karen

  18. Om du kunne lært deg noe nytt, hva skulle det vært?
    Kunne du noengang tenkt deg å begynne å lage vlog-ish-videoer på youtube?
    Og hvem er ditt store idol innen reise? (kanskje du ikke har noen?)
    (skulle egentlig spørre om ditt store idol punktum, men det VET jeg jo er støvet, hihi)

  19. Camilla

    Hva er det viktigste du har lært i livet hittil?

  20. Marianne

    HEI! Mulig dette er litt «gammelt» å spørre om, men har du noen anbefalinger til stillinger i førstegangstjenesten? Har vurdert gardetjenesten eller hundefører, har lest litt inne på muligheter på forsvaret.no, men blir ikke så mye klokere av det. Må man være supersprek for å være idrettsassistent eller ha erfaring for å være presse- og informasjonsassistent? Hvilke hadde du på din ønskeliste?

  21. Hvor ønsker du å reise neste gang? 🙂

  22. I første omgang kan du forsøke og høre litt på deg selv, lese dine egene tips når man har bloggsperre 😉 http://www.supermarie.net/?p=12880

    Ellers vil jeg veldig gjerne vite hvordan det er å være tilbake til det grønne liv? Hvor er du? Hva jobber du som? Hvordan kom du tilbake osv?

    Savner deg masse så du får ikke forsvinne helt 🙂 <3

  23. høssen blei d med dreads? 🙂 du skreiv jau om å bare lage to stk. kanskje d hadde vøre artig for deg å prøvd noko nytt på hårfronten? eg tenker å vere litt badass å ta heile håret neste helg.

  24. Hvordan var budsjettet ditt for turen din jorda rundt? Når du ikke jobber og tjener penger underveis. Helt fantastisk inspirerende blogg du har forresten 🙂

  25. Kvalitet over kvantitet 🙂

    Her er et lite spørsmål 🙂

    Hva symboliserer de forskjellige tingene i headeren og designet ditt, og er det historier bak de)?

  26. Therese

    Hadde vært spennende å høre mer om denne TVjobben din! Men du har kanskje taushetsplikt fram til programmet sendes?
    Ellers liker jeg f.eks musikktips! 🙂

    (og beklager at kommentering går litt i bølgedaler, du vet, har vært sommerferie og denslags. Skal prøve å bli flinkere, er sikkert mer inspirerende for deg å blogge når det kommer masse tilbakemeldinger!)

  27. Halla!
    Hvilke råd og tips har du å meddele til en snart nyutsprungen student? Skal ta valget mitt snart, aaner ikke hvorhen jeg vil ta veien! Jeg har god kompetanse i ryggen (alle realfagene, godt snitt), men mangler den inspoen (som forøvrig du er så flink å mate oss med!).
    SÅ! Lang trommevirvel, men nå kommer spørsmålet; Hvordan finner jeg den gnisten hvis jeg ikke har den?
    Hvordan i huleste finner jeg ut HVA jeg har lyst til å gjøre de neste søtti åra?!

  28. 1) Jeg kunne egentlig tenkt meg å ta førstegangstjenseste som sanitær (eller hva det nå heter, de som holder på med helse), men har allerede fått avslag på sesjon del 1 fordi jeg sa jeg ikke var motivert nok. Nå derimot har jeg ombestemt meg helt! Er det noen måte jeg kan komme inn i etterkant og garantert en stilling hvor jeg heller kan hjelpe noen enn å utøve vold og lære drapsteknikker? Jeg har akkurat begynt i tredjeklasse på vgs.

    2) Kommer du til å bli militærblogger som før når du kommer tilbake? Håper det, var så fantastisk å lese om tiden din der!!:)

  29. Jeg lurer på om det er du som fant opp navnet tangerudtroppen??

  30. Hvis du fikk muligheten til å være en annen person for én dag, hvem ville du vært, og hvorfor?
    Har du en favorittsang?
    Har du et favorittsitat?
    Erna eller Jens? (Du skal få slippe å svare på denne hvis du ikke vil, altså 🙂 )
    Hva var drømmeyrket da du var liten?

  31. Er det noe du har oppnådd eller gjort som du er veldig stolt av?
    Har det vært en positivt/negativ hendelse som har forandret synet ditt på ting/livet ditt?

    Grunnen til at jeg spør dette er fordi jeg er nysgjerrig på hva du har opplevd på godt og vondt som kanskje har vært med på å prege livet ditt?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *