DANGEROUS FISHIN’ IN SOUTH AMERICA

Fortsettelse fra dagboken min om Pantanal:

Etter fem timer med døtid bar det ut i båten igjen. Denne gangen var det bare nederlenderen, én av tjekkerne – og meg. Vi kjørte et lite stykke nedover elven, før guiden stoppet motoren og ga oss hver vår bambuspinne og noen kjøttbiter. Vi skulle fiske Piranha:

Tenk å være så liten, kledd i så fin glitterjakke, og samtidig være så skummel! Derav uttrykket ‘monsterfisk i Grand Prix-klær’, ulv med fårklær er utgått på dato. Jahn Teigen her spiser altså kjøtt, og internettet fortalte meg at angrep fra slike fisker kan ta liv av folk! Vi lærte selvfølgelig ingenting om det mens vi satt og lokket på selve beistet, det ville jo være dumt å advare klientene sine, mener jeg. De som i tillegg betaler for å sitte der og fiske små dødsårsaker til middag.

Piranhaene satt tydeligvis allerede til bords, da vi kastet ut middag til dem. Det tok ikke mer enn ti sekunder fra det første kjøttet traff havoverflaten, til en liten glitterjakke ble med opp igjen på kroken. Herregud, så gøy det var, så ofte som de kom! Jeg ble andremann til å fiske opp en piranha, og slik fortsatte det. Opp, opp, opp. Vi fikk åtte til sammen – det holdt for å mette samtlige mager til kvelds. (Ikke at de smakte noe særlig, og de har heller ikke mye kjøtt på beinet – men å fange sin egen mat føltes uansett kult og herlig back-to-basic!)

Jeg tror de fiskene vi ikke fikk tak i også ble mette, så mye kjøtt vi mistet til dem. De var sleipe, og gnagde på kjøttbitene uten å være nær kroken – så stort sett måtte jeg dra opp snøret bare for å finne en naken krok i enden. Uten så mye som et lite pust på den hadde de fått med seg hele lokkematen, det kunne jo ikke jeg merke der jeg satt i andre enden av pinnen og ventet naivt. Det er som med fisk som det er med menn. Neida.

……

I stille perioder slo vi pinnene mot havoverflaten. Piranhaer tiltrekkes nemlig av bråk, fikk jeg vite, etter at jeg måtte spørre. For å lære klientene sine om hvordan man gjør det de har betalt for å være med på – slik praktiserer ikke Ecological Expeditions. Jeg er så lei meg for at sarkasme er bærebjelken i alle innleggene mine om Pantanal, men jeg må bare være ærlig. Om dere noen gang tenker dere til Pantanal – velg noe annet enn EE. Jeg vet de er nevnt i Lonley Planet, men hvorfor er meg en jævla stor gåte. For 1500 kr får du så godt som ingenting. Du får en bil som tar deg med ut til hjertet av Pantanal, du får noen måltider om dagen, tak over hodet, greit nok, og et par lufteturer med en barnepasser av en uengasjert guide. That’s it. Vi kunne like godt ha dratt ut dit på egenhånd! Du får ingen informasjon, verken om antrekk for det du skal gjøre eller timeplan om når, og iallfall ikke noe om selve Pantanal. Du får ikke fortelle guiden at du syns det er kjipt at han aldri forklarer noe, at han aldri gidder å vente på gruppen sin når vi er ute på tur – kritikk blir besvart med sinne, og en preken om at du ikke får fortelle han hvordan han skal gjøre jobben sin. Vel, uten oss hadde du ikke HATT en jobb, mann! Nesten ingen snakker engelsk, enda det stort sett er engelsktalende klienter de skal håndtere. Prisen på hele opplegget kan du gjerne prute på, og dét i seg selv bør fortelle deg hvilken useriøsitet som ligger i kortene.

Det er så synd at de ikke gjør noe med businessen sin, for herregud – for et utgangspunkt de har! En stor, deilig villa rett ved elven, hele PANTANAL de kan boltre seg i og servere klientene sine på sølvfat, alle dyrene, plantene, det rike naturlivet som finnes der ute…. Det eneste de faktisk får til, ut av alt det her, er det tilbudet om én gratis overnatting ved hostellet i Bonito, eller Campo Grande, som følger med ekspidisjonen. Bra jobba, men resten er lik null. Jeg hørte noen kunder av Santa Clara var fornøyde, da, så om dere noen gang tar turen til Pantanal bør dere kanskje heller satse på de! Det angrer jeg på at jeg ikke gjorde…..

Siste utflukt i Pantanal kommer senere 🙂 (Ps. Vil bare få legge til at jeg er ikke en klager, men når man betaler såpass mye forventer man å få et opplegg som i allfall gjenspeiler beløpet. Ikke misforstå, jeg er glad jeg fikk se Pantanal, det var nydelig, og de få tingene vi gjorde var spennende, men dessverre overskygget mangelen på informasjon og gode guider mye av den gleden. Ingenting stod til forventningene, bortsett fra myggen og hvor vått det var!)

We were fishing piranhas the first day in Pantanal, so much fun! But I have to be honest; never ever use Ecological Expeditions as an agency if you’re going to Pantanal. They are unprofessional, uninspired and just… UN. Every adjective for them starts with ‘un’. It’s a shame, ’cause they have SO much potencial with the whole Pantanal outside their door! Aaah! If it wasn’t for the beautiful nature I got to see out there, I would say my money wasn’t worth it. But the driver that took me from Bonito to Pantanal himself made it worth it, he showed me a lot and Pantanal in itself are worth a visit. As long as you don’t do it with EE…..

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *